Mange måter å få vært oppe på

Turistene hadde vært i byen og kost seg.

Alle hadde tydeligvis spist seg gode og mette og det var på tide å ta siste buss hjem den kvelden.

Illustrasjonsbilde

 

Da de var vel plassert bak min rygg sa den ene og også den yngste restaurantdeltageren:

– Mamma, når vi kommer hjem til hytta skal vi vel ha kveldsmat?

Magen hans hadde nok ikke plass til mer mat, men det var et godt forsøk på å få utvidet sin tid for å være oppe.

De ungene kan det med å finne løsninger når de vil noe.

Da kan de både spise – samme om de nettopp har spist og maten står fremdeles i halsen på dem.

Noen kan det med å drøye tiden, han her gjorde i allefall et veldig godt forsøk – det skal han ha.

Jeg tror nok han fikk kort vei til senga etter sin ankomst i hytta.

Han la seg i allefall ikke som sulten for å si det slik – etter å ha hørt alt det han hadde fått i seg på restauranten i byen den kvelden.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

At vår tilstedeværelse hadde en slik betydning

Jeg kom i prat med en kollega som dessverre er sykemeldt.

Han kunne informere meg om at han ofte satt ved kjøkkenbordet og så på når bussene for forbi.

Bilde er tatt 24. Februar i 2007. Her er jeg ved Bjørndalssletta i Kristiansand.

 

Der kunne han på et vis drømme seg litt bort slik han forklarte det.

Jeg kunne se han var på gråten, for han kunne så inderlig ønske at han selv var tilbake i full jobb.

Han satt ved kjøkkenbordet sent og tidlig fordi smertene var til tider så sterke at søvn var ikke lett å få til.

Når jeg da visste om hans nye vaner blinket jeg av og til med lysene i det jeg passerte kjøkkenvinduet hans – som et tegn på at jeg tenkte på han.

Fikk høre det senere om at dette satte han pris på, han hadde sett det ved flere anledninger.

Følelsen av å ikke være glemt tror jeg betydde mye.

Rart å tenke på hvor lite som skal til for å vise litt omtanke.

Fint å kunne gi en person en følelse av å bli husket på – en er ikke glemt liksom.

Mange gode minner kommer frem i skrivende stund når jeg nevner dette her.

Hadde så mange gode samtaler med denne kollegaen da jeg kjørte der i Arendal.

Det var lite som skulle til for å glede et medmenneske.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg tror jeg føler

Av og til så blir man møtt av passasjerer som ikke har det så greit.

Noen har sovet dårlig og er kanskje litt trøtt og det er lov.

Bilde er tatt 4. Juni 2011

 

Andre kan ha mye å tenke på for tiden og sliter med å konsentrere seg.

En kom gråtkvalt inn med ondt i benet og det var ikke til å spøke med – ingen liker å ha smerter, de er det i så fall få av.

Han gav uttrykk for at han hadde veldig ondt i benet.

Det virket som om dette var helt uutholdelig, men kort tid etterpå han satte seg sa samme person:

– Jeg tror jeg føler at jeg er bedre i benet!

– Det var da et lettenes sukk! – tenkte jeg, og måtte smile litt der jeg satt i skumringen for meg selv.

– Godt med “smerter” som gir seg så fort! – tenkte jeg.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Litt rar måte å si et klokkeslett på

En kar etterlyste ei lue han hadde glemt på bussen dagen føre.

Her står jeg oppe ved Stalheim hotell. Ligger i ei grend i Voss kommune, i Vestland fylke.

Bilde er tatt 27. Mai 2007 i forbindelse med en vestlandstur for Peer Gynts Tours, Nettbuss Sør AS.

 

– Hvilken avgang tok du da? – spurte jeg.

Han strevde litt med å ordlegge seg, så han svarte: – Jeg tok den som gikk null syv, null tyve!

Det ble et lyspunkt i hverdagen med en slik person ombord.

Jeg fant dessverre ikke noen lue til han, men hvem vet – kanskje den dukker opp en vakker dag.

I skrivende stund har den enda ikke dukka opp, dessverre.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Tatt på fersk gjerning

Jeg fikk ombord flere hyggelige mennesker på samme stopp, alle der hadde månedskort.

Så fort jeg kjørte ut fra busslomma var det en av dem som hadde vanskelig for å få satt seg.

Han skulle liksom snakke med alle de han just hadde stått i busslomma med.

Bilde ble tatt i forbindelse med en samling vi hadde en weekend i Sarpsborg 14. April 2012.

 

To stopp senere skulle plutselig denne midtgang-vandreren av igjen – noe jeg syntes var veldig merkelig.

Så på stoppet etter der han gikk av – stoppet jeg igjen.

Tok meg en tur bakover og spurte de siste som steg ombord: – Kan jeg få se busskortene deres igjen!

Ingen av dem hadde kortene sine, ikke en av dem!

Min mistanke slo til og tydeligvis med god grunn.

Da hadde han som nettopp gikk av samlet inn alle månedskortene.

Enden på visa ble at en av de reisende i denne gruppa måtte opp med sitt VISA kort og betale for alle sammen.

Det ble faktisk noen kroner, for alle skulle til byen.

Alternativet hadde vært å ta gåturen tilbake til start, for slik lureri godtar jeg ikke.

Slike månedskort skal jo følge den reisende på hele turen.

Ønsker at alle skal betale riktig i henhold til den kategorien de tilhører og billetten eller månedskort skal medfølge tilfelle kontroll.

Jeg føler det er mest rettferdig og slik skal det være.

Der er vel ikke så mange som tror at man kan reise flere på samme månedskort?

Jeg har sett det flere ganger at noen prøver på å gi kortet videre til personen bak i håp om at vi bussjåfører ikke ser det.

Vi ser mer enn det folk aner, tro meg!

Da blir det unødvendig show i alles påsyn om jeg kjører, for den type bruk godtar jeg ikke.

Satt på spissen så er det å betrakte som å stjele, ikke spesielt lurt.

Det er enklest og billigst å skaffe seg rett billett og ha den med på hele reisen.

Da har vi begge en god samvittighet i en eventuell kontroll og den reisende slipper eventuelt ei saftig bot.

Husk på at bussjåføren vil heller ikke bli angitt for å ha tatt med personer der han eller hun kan bli mistenkt for å få betalinger under bordet.

Nei, rett skal være rett.

Det har også litt å si for den som allerede har vært ærlig og betalt redelig for sin billett – kanskje en dyr billett også.

– Husk at andre ser hva vi bussjåfører gjør med de som er uærlig ved ombordstigning!

Det vi gjør for den ene passasjeren må vi kunne gjøre for alle.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto