Man skal ikke skue hunden på hårene heter det i ordtaket.

Det er sanne ord.

På vei til jobb mot Risør en tidlig morgen fikk jeg se to ungdommer gå langs veien på utsiden av Risør gjestgiveri .

Den ene med capsen bak frem og han hadde tydeligvis gjort mer enn å lukte på korken.

Han hadde et ganglag som tilsa at mange alkoholholdige dråper hadde passert hans drøvel.

Den andre var så godt som edru.

Han med capsen prøvde til og med å haike med en tankbil fra renovasjonen som var på motsatt vei av det de gikk.

Jeg tenkte at de to blir nok mine gjester på bussen skal du se – en av veiene.

Da jeg hadde kjørt Kran-turen i Risør og var klar til min neste tur mot Tvedestrand – hvem andre kommer gående?

Illustrasjonsbilde. Tatt ved Tollboden i Risør en fin ettermiddag den 8.Juli 2021.

Jo, der var de to på plass ved Tollboden i Risør.

Åssen de hadde kommet seg dit er noe uklart.

De må ha fått haik, men du for noen hyggelige ungdommer.

Han ene med capsen bak frem betalte for to opp til Circle K – for de var veldig sultne.

På så kort tur må jeg innrømme at billetten ble noe dyr.

Jeg sa: – Ta vare på billetten, så har dere gratis tur tilbake innen det klokkeslettet som står nederst på billetten!

– Da har vi god tid til å spise oss gode og mette! – sa han ene i det de gikk ut av bussen etter bare noen få stopp.

Så takknemlige og så veldig koselige ungdommer.

Jeg fikk rett og slett et helt annet inntrykk av dem etter endt tur enn hva jeg så føre meg da de stod i vima langs veien ved Risør gjestgiveri.

De var turister i byen og hadde tydeligvis vært i et lystig lag i område den natta.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En dag hadde jeg med meg barn fra barnehagen i distriktet.

De er livlige og de tar til tider litt plass med tanke på lyder, men det er i mine ører godlyder.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Første tur for meg til Flaten stasjon med buss, dato 20. Mars 2024. Bilde har ingenting med historien her å gjøre.

Et av barna den dagen var nok til tider noe mer høyrøsta enn de andre og til tider måtte tantene få han til å slutte å skrike.

Han hadde en stemme som de fleste hørte og etter hvert fikk han lite respons fra sine medreisende.

Da ropte han med enda klarere røst i det han løftet lua si å sa: – Si meg en ting, er det ingen av dere som hører meg?

Jeg måtte smile, for var der noen vi hørte – så var det absolutt han.

Noe senere på turen kom vi til et kjent hus for et av de andre barna.

Da sa hun: – Der bor tante, Gunhild!

Jeg la meg fint inn i samtalen og svarte bekreftende: – Ja det gjør hun – der bor tante, Gunhild!

Selv hadde jeg ingen anelse på om dette var sant, men da så hun forundret på meg og spurte:

– Åssen visste du at tante, Gunhild bodde der?

Jeg svarte kanskje litt dumt, men dog sant: – Du sa det jo nettopp!

Det er en berikelse og en fornøyelse å kjøre med de små barna ombord.

De er så reflekterte, ja man er ikke i tvil om hvor man har dem.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En kollega av meg hadde fått ødelagt sin telefon og var litt overgitt over det.

Han ville gjerne fortelle sin kone om dette tilfelle hun ønsket å ringe han.

Min kollega måtte finne hennes telefonnummer på internett før han dro, for i jobbtelefonene våre så er ikke slike private telefonnummer lagt inn.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Han rigget seg til ved datamaskina i pauserommet for å finne hennes telefonnummer.

Bilde er fra en Ullared-tur, 21.Oktober 1994 i en buss fra Birkeland Busser.

Da kunne ikke jeg dy meg – så jeg sa: – Hun har telefonnummer 975! – og ville lagt til noen tall til på fri fantasi.

Før jeg rakk å si noe mer snudde han seg som om en panikk gikk gjennom uniformsjakka hans.

Han snudde seg og sa : – Hæ, har du telefonnummeret hennes? – som om jeg visste det og ikke han!

Det var tydelig at han normalt bare brukte navnelista og ikke kunne hennes nummer fra før – for ellers hadde han avslørt meg.

Jeg måtte innrømme at telefonnummeret til kona hans hadde jeg jo ikke og ikke visste jeg å hvem hun var.

Da det hele ble snudd til latter fikk jeg høre: – Ja du må gjerne ringe henne!

Alle som var der i pauserommet fikk oss en god latter.

De som kjenner meg vet at jeg liker å trekke litt – jeg kan liksom ikke la være om muligheten byr seg.

Jeg skulle vært litt raskere med å finne nummeret til henne – helst før han, men jeg visste jo ikke navnet hennes den gangen.

Skal være raskere på labben neste gang.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Det er ikke hverdagskost å få et slikt fint besøk på døra.

Julius Rolf Hanssen har jeg kjent i mange år.

Han var oppe til Vegårshei med ei gruppe til slalåmbakken og etter endt levering hadde han tid til besøk.

Julius Rolf ringte for å høre om jeg var hjemme og det var jeg.

Dermed ble det et besøk jeg satte stor pris på.

Jeg tror også at det var første gang at en buss kjørte inn i vårt nye byggefelt.

Søndag 3. Mars 2024 besøkte Julius Rolf Hansen meg.

Julius Rolf begynte på ATS (Aust Agder Trafikkselskap) i 1988 og har vært innom mange poster i bransjen.

Han har også lang erfaring på lastebil, men kom heldigvis tilbake til “rett” kjøretøy etter hvert.

Julius Rolf fikk i en periode kjøring på Helsekspressen mellom Kristiansand, Arendal og til og fra sykehusene i Oslo.

I dag kjører han fast for Sykehusbussen mellom Arendal og Kristiansand.

Julius Rolf er også tilkallingsvakt for Arendal Turbiler og det var derfor han fikk tur til Vegårshei.

Han er en veldig koselig og grei kar, i tillegg er han hjelpsom og han har alltid et smil på lur.

Det er ofte slik at ja-mennesker og blide folk som blir spurt til oppgaver – ja de får seg oppgaver på flere poster i produksjonen.

Julius Rolf har med andre ord også jobbet i vaskehallen i Moland Park, Arendal.

Han var også innom ekspedisjonen på den game rutebilstasjonen i Arendal når de hadde behov der.

Der svarte han på rutetider og ekspederte gods og fraktbrev.

Når Julius Rolf er tilstede er det alltid en glede og god stemning.

Jeg er takknemlig for at der finnes slike bussjåfører.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg går ofte gjennom bussen for å sjekke om noen har glemt noe – det er liksom fast rutine.

Ingen liker i miste noe, og er det av verdi liker jeg at rett eier får sitt igjen – det hadde iallfall jeg likt om jeg mistet noe som betydde mye for meg.

Alle har et godt forhold til lommebok, mobiltelefon og sine nøkler – det er liksom de tre tingene vi ikke liker er på avveie.

En dag gikk jeg i gjennom bussen på Tollboden i Risør, og der i et av setene lå der ei lommebok.

Illustrasjonsbilde

Den var full av diverse ting.

Blant annet VISA kort, penger og andre lapper, men jeg fant ingen telefonnummer til eieren.

Navnet hans var ikke søkbar på 180.no eller 1881, men jeg fant han på Facebook, men heller ikke der hadde han lagt inn noen telefonnummer.

Så da ble det til å skrive en kort men personlig melding på Messenger: – Savner du noe?

Skulle det være feil person ville jeg jo ikke skrive hva det gjaldt.

Man kunne fort få en til å svare: – Den er min! – selv om personen aldri i livet har eid en lommebok før.

Jeg regnet jo ikke med å få noen respons – fordi vi var ikke venner der, men da hadde jeg iallfall prøvd.

Kort tid etter ringte han meg når jeg hadde pause i Risør.

Da hadde han funnet meg på Internett og ble utrolig glad for at jeg hadde tatt vare på hans lommebok.

Vi avtalte tid og sted og et slikt blidt ansikt tror jeg knapt jeg har sett.

Det var tydelig at han var glad for å få sin lommebok med sine eiendeler tilbake.

Han fikk jo en ekstra lang tur på mopeden, men det var det tydeligvis verdt.

Jeg sa at han måtte sjekke om alt var der, men da svarte han: – Jeg stoler på deg!

Vet ikke hvor mange ganger han takket meg, men det var ikke få.

Håper bare at ingen andre hadde tatt av lommeboka hans.

Det hadde vært trasig, men da hadde de vel tatt alle pengene vil jeg tro.

Jeg liker det når jeg kan gi tilbake ting som er mistet.

Det er en bonus for meg som bussjåfør.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto