Om en person kommer inn i bussen og om jeg merker at han eller hun har en smule godt humør – da kan det være at jeg tøyser litt med dem.
Hadde en kar som fikk oppleve det.
Navnet hans var lett synlig på lommeboka si da han skulle betale for sin billett.
Illustrasjonsbilde
Normalt sier de fleste takk, og går å setter seg når de har betalt.
Men denne gangen gav jeg han billetten og vekslepengene i det jeg sa: – Værsågod, Øyvind!
Ikke alle er vant med å få navnet sitt med i setningen.
Han snudde seg brått, og satte brillene sine ned på nesa si i det han prøvde å sirkle meg inn i lesefeltet.
– Kjenner vi hverandre? – sa han noe undrende.
Jeg var frista til å si: – Kjenner du ikke meg igjen, Øyvind? – men tok ikke spøken lengre.
Men jeg kunne se han tenke: – Hvordan kunne bussjåføren vite navnet mitt?
Måtte innrømme at jeg så navnet hans på lommeboka – tror han var glad for det.
For det så ut som om han var litt flau over å ikke “kjenne” meg igjen – noe han heller ikke gjorde.
Så bra at han hadde sans for litt humor, for han smilte godt da han satte seg i bussen min.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto