En av byens glade gutter fikk en dag se en vakker kvinne komme inn på bussen.
Han var veldig rask med å tilby sitt sidesete til henne.
Illustrasjonsbilde
Hun takket galant nei-takk for tilbudet, og la skylden på sin tur-sekk og kaffekoppen som hun bar med seg.
Men da hun var vel plassert i sitt sete bak – hadde ikke gladgutten gitt helt opp.
Så han tok av seg sitt setebelte og kom henne i møte.
Han flytta seg og satte seg bak til henne, for han gav ikke opp så lett.
Da følte hun seg nødt til å ta i mot han som sin med-passasjer på reisen.
Han ble veldig fascinert over henne og stilte etterhvert de utroligste spørsmål.
Etter mange “gode” spørsmål stemte han i på en julemelodi og improviserte frem sin egen tekst.
På ankomst for henne måtte han løse setebelte på nytt for å slippe henne fram.
Da avsluttet han sin “julesang” med følgene setning: – Og min dame skal av på første stopp!
Hun sa i fra om at det var vel litt sent å synge julesanger i juni.
– Og teksten var vel ikke helt slik! – la hun til og lo.
Hun takket for turen, for sangen og gikk ut.
Jeg var glad for at hun taklet det så bra, tror nok hun kjente til han fra før.
Det var iallefall en opptur for gladgutten så lenge det varte. for jeg kunne se han lyste opp.
Husk, det skal ikke så mye til for å glede en annen persons hverdag.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto