For noen år siden så hadde jeg en tur til Gekås i Ullared.
Gekås er et enormt stort handlesenter i Sverige.
Hadde lik buss som denne på turen til Ullared. Her står jeg klar for å kjøre en tur til Lifjell, 24. februar 1991. Kjørte da et kor fra Tromøy i Arendal den gangen.
Nå er jo den plassen blitt viden kjent via sine tv-programmer.
Men jeg kom til tollen en gang, og tolleren lurte på hva “Ullared” var.
Så plassen Ullared har nok blitt mer kjent med årene.
Tolleren skjønte fort hva Ullared var da han åpna noen av sidelukene på bussen, og varer holdt på å rase i fanget på han.
På tur ned så var det jo noen som ønsket at vi gjorde noen stopp, og de ønskene ble innfridd etter beste evne.
Slik at de kunne få strukket på bena, og for de som måtte få røkt litt.
Da vi kom ned til Ullared gikk jeg for å ta meg en liten luftetur.
Jeg syntes det var greit å få strekt litt på bena etter kjøreturen ned.
Da jeg kom tilbake kunne jeg merke røklukt i bussen.
Og det var fra tobakksrøk – inne i fra selve bussen!
Skodda lå tett der bak.
Da var det noen få av mine røk-sugne passasjerer som mente at de som ikke tålte røk – kunne gå ut.
Så kunne de som hadde vært flinke med å gå ut på turen ned – få lov å sitte inne å røke.
De mente at det var jo rettferdig.
At det går an å tenke slik!
Forpeste bussen for alle oss andre.
Som du skjønner, så ble dette avsluttet ganske fort.
Bussen måtte luftes slik at de med ev astma og annen allergi kunne få “pusten” igjen.
Husker en av passasjerene mine sa til en av røkerne: – Hadde jeg visst at du skulle være med, ville jeg heller tatt med meg guttungen på 4 år!
Det var ikke mine ord, men jeg skjønner tanken hennes.
Det ble en stemning som ikke var helt god der og da.
At en fem-minutters gåtur kan endre innemiljøet slik – i dobbel forstand.
Og da ser man hva røk-sug og lite søvn kan gjøre med folk.
Må få presisere at dette var kun noen få som stelte i stand.
Hadde med flere som var glad i røk, men som viste forståelse for at røking skjer kun ute.
Vi dro derfra etter at de fleste hadde fått brukt opp sitt tiltenkte handle-budsjett.
Og som det heter: – Er enden god, er allting godt!
Heldigvis så er slike episoder sjeldne.
Vel hjemme så var alle godt på lag.
Det som skjedde på Ullared var som om det var glemt på sett og vis.
Kan jeg få levert mine passasjerer etter endt tur, og at de går fra bussen med et smil – da er jeg fornøyd.
Selv er jeg veldig takknemlig for at jeg ikke røker.
Jeg har så mye annet fint å bruke pengene på.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto