Det er ikke hverdagskost å få en slik samtale på bussen av en slik art som jeg vil dele med deg nå.
En russ ble med meg nedover og hun satte seg foran.
Illustrasjonsbilde
I løpet av kort tid kom vi innom skolegang, yrkesvalg og etter hvert snakket hun så fint om sin bestemor.
Hun gav uttrykk for at hun skulle brukt mye mer tid sammen med bestemor før hun flytta på sykehjemmet nede i bygda.
– Vi bodde jo så nærme hverandre før hun flytta på sykehjem! – sa hun.
Russejenta hadde så mye fint å si om henne, det var lett å se at de stod hverandre nær.
– Bestemor, hun var alltid til oppmuntring, hadde alltid god tid til meg! – sa hun.
Det ble stille og jeg kunne se at dette gjorde inntrykk på henne, for tårene var lett å se.
Hun fortale at hun en dag hadde kjøpt både boller og brus og gikk for å besøke bestemor på sykehjemmet.
– Vi fikk noen fine timer sammen! – sa hun.
– Jeg fikk faktisk den siste samtalen med bestemor! – sa hun stolt i det tårer ble tørket bort.
– Bestemor drakk brusen forsiktig av babykoppen sin og ordene hennes var så svake og få, men hun prøvde så godt hun kunne! – la hun til.
De fikk på en måte en god samtale, de fikk begge gitt utrykk for livets realitet.
Det var jo en grunn for at bestemor var der, men lite visste hun at dette besøket skulle bli det aller siste besøket og den aller siste samtalen bestemor hadde.
Plutselig var den gode, omtenksomme og kjærlige bestemora borte – en tung beskjed å få.
Livet er egentlig veldig skjørt, lite vet vi om morgendagen.
Nå var det de gode minnene som måtte tas frem – noen av dem delte hun som sagt med meg på bussen.
Jeg kunne se at dette var ei dame som stod denne russejenta nær – det var lett å kjenne på savnet på hennes vegne.
– Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk besøkt bestemor, faktisk samme dag som hun gikk bort! – la hun til.
Det er vel lov i si at jeg blir takknemlig for slike samtaler?
Fint å få tilgang på slike kontakter i mitt yrke som bussjåfør.
Du kan si at det var ikke bare russejenta som hadde våte øyne da – tenk at det skulle bli så reelt og så ektefølt.
Det var lett å se avskjeden føre seg, hun skildra sin bestemor så vakkert.
I det russejenta gikk ut av bussen fikk jeg uten å spørre – hennes eget russekort.
For meg ble det en bekreftelse på at samtalen var god for oss begge – for meg en samtale til ettertanke.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
