Illustrasjonsbilde tatt ved Stea i Tvedestrand 12. Desember 2023.
En dag så fikk jeg høre to barn som småsnakket sammen.
Det var to jenter, jeg kan tenke meg at de gikk i første eller andre klasse.
Nå kan det være at dialekten på den ene utgjorde det slik at det kunne høres ut som om vedkommende unge ikke snakket helt rent.
For jeg måtte smile da den ene sa til den andre: – “Elin” og “Tor” er sæster!
Fornøyelig.
Enten var det en observasjon, eller så var det starten på et rykte.
Kort tid etterpå hadde jeg gitt en viktig informasjon om å feste beltene via min mikrofon i bussen – da samme jente spurte meg: – Kan jeg også få snakke i mikrofonen?
For å si det slik, hun var lett å høre selv uten mikrofon, så jeg svarte høflig: – Nei, da vil nok alle snakke i den!
Jeg hadde nok latt henne få gjøre det om bussen var tom og vi hadde stått stille.
Vi måtte hatt bedre tid, men det var der ikke anledning for så hun godtok heldigvis svaret.
Da skoleelevene var levert på skolen kom en voksen mann inn på bussen og som ville ha seg en tur.
Der var fryktelig kaldt og surt ute den dagen, noe jeg også visste.
Jeg spurte han: – Er der mildt og godt der ute?
Svaret visste jeg jo, men jeg kunne jo ikke dy meg.
Svaret han gav meg ble utrolig komisk når han svarte: – Der var godt ventilert der ute!
– Du vurderte ikke shorts og t-skjorte i dag? – spurte jeg like dumt.
Han var ikke sen med å svare: – Nei, ikke i dag! – mannen smilte.
Fantastisk med slike svar på mine ellers så dumme spørsmål.
Det ble jo en god stemning i det han satte seg i det han prøvde å få varmen godt tilbake og sveisen på plass.
Det er ikke få ganger jeg evner å være takknemlig for den jobben jeg har som bussjåfør.
Både det at man treffer så mange hyggelige mennesker.
Tenker på samtalene med kollegaer, passasjerene og det at man kan sitte inne godt og varmt i en buss som både er ny og alt virker.
Misunner ikke de som må stå ute i denne kulden og fryse.
Siden det er fredag ønsker jeg deg en god og innholdsrik helg.
Vet bare at han satt på med meg for mange år siden da jeg kjørte i hans område, hadde mange gode samtaler med han.
Jeg husker han ville bli kokk.
Det jeg la merke til, men som jeg ikke kommenterte var at når han besøkte Oslo innrømte han at han da benyttet seg av å bruke frokostbordet til et hotell han ikke var gjest i.
Illustrasjonsbilde
I mine øyne er det det samme som å stjele.
Trodde ikke det om han liksom.
Hadde helt glemt dette, men da jeg så profil bilde av han her på Facebook kom jeg på hva han hadde fortalt meg den gangen han satt på med meg.
Jeg for min del ville aldri ha gått inn bakdøra til en kollega uten å spørre for å få en gratistur – det kunne ikke falt meg inn.
Ville ikke gjort det i mitt eget selskap en gang.
Dette burde vært en selvfølge innen alle bedrifter og fag at man betaler for seg for det man bruker.
Det måtte være bedre å kunne nyte både tur, mat og eventuelt en tjeneste eller produkt med god samvittighet om man bare hadde spurt først, betalt for det man tok.
Jeg tror at hadde man hatt slike avtaler på tvers av selskaper og hoteller kunne man spist, reist med hverandre med god samvittighet, men det måtte vært lovlige avtaler i forkant.
Han hadde kanskje fått lov til å spise gratis om han hadde spurt og sagt han var kokk på Sørlandet.
Da hadde det i mine øyne eventuelt blitt spist med god samvittighet om det var meg.
Illustrasjonsbilde tatt ved Østebø i Risør 8. Januar 2020.
Han var ikke så beruset da han steg ombord, men etter hvert så kunne man merke at han ble noe full.
Da vi nærmet oss Østlandet hadde han et ønske om å få gå av bussen på et busstopp som vi ikke hadde som vårt stoppested.
Det kan jeg love deg som leser at begynner man med det, da har man snart ei melkerute.
Jeg kunne jo ikke stoppe der.
Han skjønte jo mitt svar, men denne passasjeren hadde flere kort i erme, for han lurte på om jeg ikke kunne gjøre et unntak.
Passasjeren sa: – Kona mi ligger på føden og skal føde! – det sa han i det han hikket.
Jeg har hørt mange gode historier for å få meg til å skjønne enkeltes behov for både det ene og for det andre, men denne gikk jeg ikke på.
En såpass full person hadde nok ikke kommet inn på noen fødestue heller.
Han hadde nok på turen innover gjort det mulig å se bunnen i flaska også.
Oppfinnsom var han – det skal han ha.
Jeg svarte høflig: – Du får gå av ved Sjølyst eller på Lysaker og ta ei drosje opp til føden!
Mannen gikk av etter hvert på et oppsatt busstopp som var i vår rutetabell den gangen.
Om han snakket sant vites ikke.
Synes bare at unnskyldningen han kom med var godt kommet på, spesielt i den tilstanden han var i.
Jeg tenker: – Man reiser vel ikke fra Sørlandet og drikker seg full på vei inn, ikke når man vet at ens kone ligger å skal føde – og det er til føden man skal, liksom?
Det må jeg vel i så fall kunne kalle dårlig planlegging?
Illustrasjonsbilde, tatt 14. August 2006, Skagen i Danmark.
Heldigvis var campingbordet slått sammen.
Dette var lagt på ei tralle sammen med kofferter og en del annet som faktisk veide tungt.
Heldigvis sa de begge tidlig i fra om at de skulle rekke toget.
– Det går kl 08.45! – fikk jeg beskjed om av den ene og da skjønte jeg at vi hadde ikke for god tid.
Bagasjen ble tatt ombord, jeg fortet meg frem til min sjåfør-stol for å komme raskt i gang til turen oppover.
Turen oppover gikk sin gang.
Ikke ofte jeg gjør det slik for å rekke noe, men det var tross alt snart jul og begge to skulle rekke toget til Oslo.
Vell fremme ved Vegårshei stasjon hadde jeg kjørt slik at vi hadde en margin på bare tre minutter.
Det måtte de ha for å få all bagasjen over til perrongen, men da all bagasjen var ute av bussen sa den ene:
– Nå har vi god tid, hvordan kommer man seg inn i venterommet?
Tre minutt er ikke god tid når man har så mye bagasje – tung var den også.
Jeg svarte: – Jeg tror dere må bruke den lille tiden der har igjen til å få alt det dere har med dere bort til perrongen!
Da fikk jeg til svar: – Neida, vårt tog kommer ikke før kl 09.08 – vi skal nemlig til Oslo!
Der hadde jeg kjørt på for at de skulle rekke toget og så viste det seg at de hadde blingset med togtiden.
Heldigvis ble det ingen klager for hurtig kjøring, men jeg kommer nok ikke til å kjøre slik igjen for å være behjelpelig.
Når det er sagt så kunne jeg jo ikke kjøre fortere enn hva rutetabellen tilsier, for den må jeg jo selvfølgelig følge med hensyn til mellomtidene.
“Å kjøre på” betyr ikke at man kjører uansvarlig, men man kan ikke bruke god tid til å snakke med nye påstigende, eller til de som kanskje vil slå av en prat i døra i det de stiger av bussen.
Jeg fikk ønsket dem god jul og kjørte hjemover med en god følelse av at de rakk i alle fall toget – og det med god margin.
Husk: – Det er forskjell på bussens ankomsttid og togets avgangstid!
