countryekspressen gode selvopplevde busshistorier

Jeg traff ei jente som kjente meg igjen og det etter mange år.

Vi snakker om 35 år siden sist jeg så henne.

Søndag den 26. April i år stod jeg i kø foran Vegårshei kirke i anledning en konsert med blant anna Aslak Gjennestad.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Da kom jeg i prat med flere som skulle på konsert – der i blant ei jente som kjente meg igjen.

Hun hadde vært med meg på en av de første langturene jeg hadde med Blekkulf.

Blekkulf var navnet på ei gruppe som opptrådte for barnehager og småskoler.

Der var flere ting hun husket og som imponerte meg stort – der i blant om ei bro som var for lav for bussen i Drammen.

Jeg har jo forandret meg mye, lagt på meg, fått meg briller, skjegg og lysere hår, allikevel så kjente hun meg igjen og med navn.

I 1991 fikk jeg den glede å kjøre disse flotte ungdommene først på en dagstur til Info-Rama i Sandvika.

Deretter ble det en flere dagers tur til blant annet til Kongsberg, Rødberg, Geilo, Ål i Hallingdal, Hemsedal og til Drammen.

Blekkulf hadde opptredener på disse plassene.

Illustrasjonsbilde av bussen jeg hadde på turen den gangen i 1991. Buss 60 fra VTB.

Må nevne at denne gjengen hadde en mimre kveld noen måneder senere hos en av de eldste i gruppen – da privat og der ble jeg invitert.

Det gjorde sterkt inntrykk på meg.

Vi ble en god sammensveiset gjeng husker jeg på disse turene.

Det var jo litt artig for meg at jeg fremdeles ikke var glemt etter så mange år.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Det er ikke alltid man får sagt tingene helt riktig, det var noe en passasjer fikk erfare.

Passasjeren kom inn, sa hvor han skulle og billetten ble overlevert.

I det han mottok billetten sa han: – Versigo, takk skal du ha!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg tror han skjønte at et av ordene ble litt feil, for ordet “værsågod” er det meg som pleier å si når billetten blir gitt den reisende.

Illustrasjonsbilde tatt 28. April 2026.

Han var nok glad for at der var ledige seter lengre bak, for jeg tror han ble litt flau.

Noen reisende er litt i andre tanker når de kommer inn i bussen – det har jeg merket meg.

Av og til sier enkelte at de skal til plassen de reiser i fra.

Jeg kan fort finne på å svare i et slikt tilfelle: – Det ble en kort og billig tur!

Uansett, fort gjort å snakke feil for oss alle!

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Det hender at vi menn kan være litt skjeggete.

Noen har ekstra stor skjeggvekst og det kan i enkelte tilfelle synes – ja, det kan synes godt også.

Jeg måtte flire litt av en passasjer som selv innså at skjegget hans hadde fått gro fritt en stund, for da sa han:

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

– Tenk om man bare kunne brukt roundup eller noe for å slippe dette skjegget!

Illustrasjonsbilde er tatt ved Langøya 19. Mars 2026.

Det hørtes ut som om han var lei av både skjegg og barbering.

Uansett, så var det en artig tanke.

Kan nevne at det ble jo litt latter av en slik uttalelse.

Han så tydeligvis på skjegg som ugress.

Det er finere om skjegget er nytrimmet og resten barbert, men det sa jeg ikke til han.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En av mine passasjerer kom en dag inn på bussen.

Han har alltid godt humør, men av og til kan han være litt brisen.

Denne dagen var han brisen, men ikke verre enn at han husket å ta på seg sitt setebelte.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Illustrasjonbilde tatt på vårt depo på Vegårshei i dag 17. April 2026.

Jeg vet at han har god sans for humor og når jeg hørte setebelte ble satt på spurte jeg:

– Trenger du flere barduner for å sikre deg!

Han lo godt, jeg tror han skjønte tegningen.

Jeg måtte jo være sikker på at han ikke gled imellom kan du vite.

Han klarte seg heldigvis godt med bare setebelte på.

Frekt sagt vil du kanskje si, men vi to har gjennom årene hatt mange gode samtaler på bussturene han har hatt med meg – vi kjenner hverandre godt.

Ved ankomst gikk han ut med et smil rundt munnen.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En av de eldre damene i byen skulle til å betale for sin billett.

Jeg har jo det som mål at de reisende skal få mest mulig for pengene, så jeg spurte henne:

– Du vil ikke skaffe deg et verdikort og sette inn litt penger på det – jeg har nye kort tilgjengelig her?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Illustrasjonsbilde er i dag tatt ved Jovnes på Vegårshei, 10. April 2026, og det snødde.

– Da får du også ytterlig rabatt på prisen for deg som jeg vet har honnør!

Hun hadde ikke anledning til det denne dagen.

Den eldre damen hadde just kjøpt ny madrass: – Og den var dyr! – la hun til.

– Åh, har du det – ja, det skjønner jeg! – svart jeg henne.

Så hun kjøpte en vanlig honnør billett og satte seg foran – rett bak meg.

Hun sa videre: – Den madrassen jeg hadde var ferdig uthoppa!

– Er det det du kaller det! – glapp det ut av meg.

Den eldre damen ville tydeligvis ikke ha noen skitne tanker i mot seg så hun tok en oppklarende setning:

– Barnebarna har hoppet og hoppet på den, så det var tid for utskiftning!

Det ble jo litt smil på oss begge i det hun ristet litt på hode.

Heldigvis var det ei som jeg ofte hadde med meg og jeg visste at hun selv kunne sagt noe lignende.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg ble spurt om jeg kunne kjøre til Kristiansand igjen her om dagen.

Det var jo den traseen jeg kjørte på i gamledager, så en tur dit igjen kunne jeg jo ta.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Illustrasjonsbilde tatt ved Dalane i Kristiansand 1. April 2026. Buss nr: N3736.

Denne gangen fikk jeg truffet en som kjente min stemme igjen av alle ting – selv om vi aldri hadde truffet hverandre.

Det syntes jeg var godt gjort.

Han kunne fortelle at han var piqué-vakt der på Dalane og viste meg litt rundt.

Det var for meg ekstra hyggelig at han kjente meg igjen på stemmen når jeg sa navnet mitt.

Han sa: – Du har jeg snakket med flere ganger i telefon, du har en bror også som kjører buss!

Jeg hadde aldri vært inne i byggene til Boreal der borte, så det å få treffe han og andre kollegaer var som vi sier på Vegårshei:

– Ugoskelig morro!

Å få en slik fin samtale med kollegaer i pauserommet der var veldig fint.

Følte meg som en av dem – selv om jeg ikke er stasjonert der.

Nå går vi snart inn mot helg og resten av påsken står for tur.

Må du som leser ha en god helg og en fredfull, men innholdsrik Påskehøytid.

Jeg fikk en SMS her om dagen som på slutten lød som følger:

– Nyt dagen og gled mennesker rundt deg!

Vakkert rett og slett, en fin hilsen jeg gir til deg også.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En dag for lenge siden fortalte jeg skolebarna på bussen ei lita gåte.

De kom med mange gode forslag på svar, men dessverre så var forslagene feil.

Illustrasjonsbilde tatt 20. Mars 2026. Her på vei til Rausandmoen på Vegårshei.

Til slutt så fortalte jeg svaret, noe de satte tydeligvis pris på – for de grublet.

– Den var god, den skal jeg ta for pappa! – sa, “Petter”.

“Petter” hadde tydeligvis fått den med seg, for senere på vei til skolen så gjentok han gåten på nytt for en som kom på.

Den nye passasjeren satte seg nemlig ved siden av “Petter” og han lyttet godt etter.

Etter at “Petter” hadde sagt gåten sa jeg:

–  Du må nesten ta den for læreren din også! – noe han var enig i.

Gåten lød som følger:

– To fedre, to sønner var ute å fisket, alle fikk hver sin fisk, men hjemme i stekepanna lå der bare tre fisk!

– Ingen mistet noen, ingen spiste noen – så hvordan kunne dette ha seg?

Du som leser har kanskje løsningen?

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg hadde ofte med meg denne gutten som jeg skal fortelle deg om i dag.

Vi har hatt mange gode samtaler gjennom tidene, vi kjenner hverandre godt.

Gutten selv har ofte kalt sin far for “Gamle Hansen” – og det har han ofte sagt i sine samtaler med meg og i samtaler med sin far på telefon.

Illustrasjonsbilde tatt 20. Mars 2026 rett før Rausandsmoen. Snart er det vår i vårt land, fantastisk tid.

En dag bad jeg gutten om å hilse hjem til “Gamle Hansen” – noe jeg kanskje ikke burde.

Noen dager senere, uten varsel tok gutten frem sin mobil.

Lite viste jeg å hvem han skulle ringe før jeg hørte han sa:

–  Vet du Pappa, bussjåføren min kaller deg for “Gamle Hansen”! – jeg ble helt satt ut, jeg visste jo ikke å hvem faren hans var sånn ordentlig.

Jeg fikk lagt til og såpass høyt i det gutten snakket med sin far i mobilen – at det var han selv som i utgangspunktet kalte sin far det.

Følte et øyeblikk at gutten ringte hjem å anklaget meg.

Heldigvis kunne jeg høre at det var god stemning mellom dem, og at faren tok dette fint.

Jeg ble bare litt spent da jeg hørte hva gutten var i ferd med å si til sin far – det må jeg innrømme.

Det var tydelig at faren hadde hørt dette før fra sin egen sønn.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En av de eldre mennene jeg ofte hadde meg meg skulle en dag til byen.

Illustrasjonsbilde tatt 5. Mars 2025. Våren er i anmarsj.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Været var fint og en bytur var et godt valg.

Da jeg stoppet i busstoppet hans sa han: – God dag, du lever, Alf Otto?

Jeg måtte jo bekrefte det med et motsvar, så jeg svarte: – Ja da, det gjør jeg – du lever du også?

Mannen sa: – Man må leve når man skal til byen!

Egentlig en dyp setning.

Hans svar var uansett godt og treffende synes jeg.

Jeg liker slike passasjerer som har de gode replikkene på lager.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Det var en fredags ettermiddag, skolen var slutt og det var tid for hjemreise for skoleelevene.

Bare noen få minutter før avgang spurte en liten skolegutt: – Alf Otto, kan jeg gå ut litt av bussen?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Illustrasjonsbilde tatt på vei ned fra Løvnes på Vegårshei 24. Februar 2026.

Jeg trodde han hadde glemt noe på skolen og en tur tilbake til skolen det var der ikke tid til.

– Du kan ikke gå tilbake til skolen nå, vi skal snart kjøre, vennen min! – svarte jeg.

– Jeg skal bare si noe til læreren min som står der! – og den lille skolegutten lovte å være rask.

I det han gikk bort til læreren tok han frem en pose med små hjerteforma sukker.

Han plukket frem et sukker fordi den lille skolegutten ville spandere det på sin lærer.

I det læreren mottok det sukkeret snudde skolegutten seg og gikk tilbake til bussen min som han lovte – i det han bretta posen fint sammen igjen, han var stolt.

Jeg kunne se at dette gjorde inntrykk på læreren.

Læreren riktig trakk pusten litt ekstra i det hun rista litt forsiktig på sitt hode og ble stående å se etter han i beundring.

Jeg tror det gjorde dagen hennes – i allefall min.

For meg sa det også mye om denne skolegutten, for det betydde mye for han – det å kunne spandere.

Fantastisk å kunne se gleden i øyene hans når han kom inn igjen i bussen og på tiden som han lovte.

Fint å se gleden av det at han kunne gi litt av det han hadde – det ble nesten som en appell for meg til ettertanke.

Det er utrolig lite som skal til for å glede andre – noe denne lille skolegutten hadde skjønt.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto