I blant så hender det at vi har med oss enkelte passasjerer med diverse handikap.
En dag så hadde jeg med meg en som kom med hvit stokk.
Han var først ombord og jeg sa at alle setene var ledige – her kunne han velge hvilket sete han ville.
Denne karen har en stor porsjon humor og svarte slagferdig: – Men dersom om alle setene er ledige, og jeg velger sjåførstolen, hvor vil du sitte henne da, sjåfør?
Når jeg kjører en ren skolerute – så elsker jeg når der er liv i ungene.
Latter, glede og god stemning, ja det krydrer min hverdag.
Jeg er priviligert som får kjøre slike flotte personer.
En dag la jeg merke til at ei av jentene som satt foran begynte å nynne på en sang.
Jeg spurte henne om hun ville synge.
– Det kan jeg godt! – svarte hun – og la til at hun synger i kor!
Sangen som kom – kom uten betenkningstid, og den gjorde et sterkt inntrykk på meg.
Hun var ikke så stor at hun rakk ned med bena til gulvet, men allikevel med klar røst og frimodig så sang hun en fantastisk fin sang for alle oss i bussen.
Og alle de andre var helt stille.
Jeg kjente faktisk tårene komme, slik som når en nasjonalsang synges – når Norge vinner en seier i en eller annen gren.
Jeg tror hun huska alle versene.
For en av de eldre skoleelvene lurte på om ikke hun snart skulle slutte.
– Nei! – svarte hun.
– Jeg har et vers til!
Jeg merket at hun hadde noe ved seg, og som ble med meg videre på turen.
Da sangen var slutt – ønsket hun meg god helg – og gikk av bussen.
Må legge til, på mandagen etter – plystra jeg samme melodi litt lavt for meg selv, og samme jente sa: – Alf Otto, jeg hører hvilken sang det er!
Fikk liksom ikke melodien og hendelsen ut av hode.
Da jeg kom hjem fant jeg melodien hun sang på nettet.
