Ei av skolejentene satte seg igjen foran og vi kom i prat som vi ofte gjorde.
Ho pleide å sitte der på sin faste plass og vi snakket om alt mulig på bussturene til og fra skolen.
Illustrasjonsbilde er tatt 13. August 2025 fra mitt rullende kontor på Kilsund.
På denne dagen var ho innom blant annet snap chat og det var tydelig at der lå det begrensinger på både bruk og på hvem som fikk være hennes venner.
Jeg ble så takknemlig for at ho hadde slike begrensninger, ikke rart – for vi hører jo om de som blir lurt av voksne rundt om.
Dette var en regel ho hadde godtatt og hun gledet seg over at hennes venner var mamma, pappa, bestemor og bestefar.
På en annen tur hjem fra en av byens skoler hadde jeg ombord en annen skolelev.
Jeg sa det samme til han som jeg ofte sier til skoleelevene før bussavgang:
– Du må være grei å feste ditt sikkerhetsbelte!
Jeg fikk forklart at jeg har hatt personer før som har kommet seilende i midtgangen etter at jeg har måtte bremse hardt opp.
– Utrolig dumt å risikere brudd og eventuelt andre ødeleggelser bare på grunn av mangelfull sikring! – sa jeg jeg skoleeleven.
Han svarte: – Det er første gang jeg har lært noe nytt av en bussjåfør!
Det syntes jeg var rart – jeg kunne ikke tro det var sant.
Da når han sa det tenkte jeg at han skal få en bonus av meg.
– Du skal få en lært deg en ting til – siden det er deg, min venn!
Han ble nysgjerrig på hva jeg hadde i tankene?
Da tok jeg opp hvor viktig det er å gå på rett side av vegen, ha på refleks nå som det er høst.
– Det kan spare deg for opphold på sykehuset! – sa jeg jeg skoleeleven.
Han lyttet med lutter øre og jeg følte at mitt budskap gikk helt inn til denne vesle gutten.
På ankomst sa han i fra om at han skulle hjem, men før døra gikk opp sa han:
– Jeg tror jeg må innom farmor, for jeg må så veldig bæsje!
Jeg var bare så takknemlig for at han ikke gjorde sitt ærend inne i bussen – håper han i sin iver rakk frem til farmor.
Det er utrolig fint å få lov å kjøre disse skolebarna.
Enkelte er enormt reflekterte, så åpne og rett frem.
Ikke fullt så greit når en sa: – Mamma er død!
Da når jeg sulle vise min medlidenhet og sorg – sa gutten videre: – Jeg bare tøysa!
Jeg tror ikke han tøyser med slike ting igjen, for det gjør man bare ikke.
Håper i alle fall at han også lærte litt av en bussjåfør, for jeg medelte noen velvalgte ord til han der.
Han gikk heldigvis ut av bussen med et smil rundt munnen i det han takket for turen og i det han sa: – Sees i morgen!
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
