Passasjerer er normalt ganske rolige på bussen.
De reisende pleier å nyte turen fra A til B – den nytelsen ble en dag kortvarig for en av mennene jeg hadde med meg.
På et knutepunkt der mange busser korresponderer kom en kar inn.
Han var rimelig opp-giret og den hissige visste til hvilket sete han skulle gå til.
Billett skulle han ikke ha.
Nei, han gikk rett forbi meg og inn som om det var en selvfølge.
Illustrasjonsbilde
Det var tydelig at han så en kjent en i min buss på ankomst, og at det var en som han mente trengte å få høre noen velvalgte ord.
Man skulle tro at han visste om denne mannen at han satt på min buss.
Jeg rakk ikke engang i å få stoppet han ved ombordstigning, han var for rask og for irritert til det
Vel inne ble det snakket i klartekst: – Du har ikke noe med å røre kona mi! – skrek mannen til en av mine passasjerer.
Passasjeren fikk virkelig beskjed om hvor grensene skulle være og om hva som ikke var greit.
På grunn av høylytt stemmebruk var der nok ikke noen i min bussen som sov – det hele ble litt ubeleilig og flaut.
Som bussjåfør så måtte jeg faktisk gripe inn med å si: – Jeg tror han har forstått din beskjed nå!
Dette var en tale som vi andre på bussen ikke hadde noe med, og dessuten så måtte jeg jo videre.
Til slutt gikk den sårende ut og jeg kunne igjen lukke døra for å kjøre videre.
Det ble en hendelse som jeg ikke glemmer så lett.
Jeg ble bare helt satt ut over en slik oppførsel og stemmebruk.
Har ofte i tenkt ettertid: – Hva kunne jeg som bussjåfør ha gjort annerledes i en slik situasjon?
Det var tydelig at mannen var såret og fortvilet.
Om påstandene stemte var det sikkert ikke noe koselig for den stakkaren som fikk kjeft heller.
Tenk å bli satt på plass der kanskje naboer og bekjente fikk høre “sannheten” om det som ble påstått.
Jeg var bare så glad for at det ikke ble noen håndgemeng.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
Du hadde sikkert fått mange interessante historier å skrive om hvis du hadde vært sjåfør med buss 3 til Fjell her i Drammen. Men tror ikke du hadde grepet inn som du beskriver at en bussjåfør faktisk må. Det har jeg tilgode å se på denne bussen. Gutter med kniver, eldre livredde.. nei, høres ut som om du har en ganske fin rute. Ha en fin dag
Heisann. Takk for kommentar, takk for at du leser min blogg. Jeg har en fantastisk rute for tiden. Jeg vet jeg er heldig som har det greit på de rutene jeg kjører. Skjønner at Linje 3 der borte har en større utfordring slik du beskriver. Ønsker deg også en fantastisk fin dag videre der du bor.