Du må nok gå lengre frem til bussen der foran

Jeg kom inn til der jeg korresponderer og en av min passasjerer skulle gå over til bussen foran meg.

Illustrasjonsbilde tatt 19. August på vei til Rausandmoen på Vegårshei.

 

Passasjeren kom seg greit ut i bakdøra, men min buss må ha følt seg veldig lang for han, for da han kom bort til framdøra mi sa han:

– Nei, det var jo du jeg kom med!

– Du må nok gå lengre frem til bussen der foran, det er den som tar deg videre! – svarte jeg.

Passasjeren hilste med hånda høyt hevet og skjønte at det var to dører og en buss for tidlig.

Jeg tror han syntes det var en smule flaut, men sånn kan skje.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Slik samtale ville han ikke ha

På noen av avgangene jeg kjørte hadde jeg med med noen faste passasjerer.

En av dem var ei flott dame som reiste mellom to byer i distriktet her sørpå.

Ombord hadde jeg allerede med meg to unge gutter der den ene sa til denne flotte damen som kom inn:

– God morgen, dame-frue?

Gutten skulle være litt fin på det.

Hun var høflig og svarte tilbake: – God morgen! – gikk videre bakover i bussen for å sette seg.

Da hun etter hvert hadde satt seg lengst bak sa jeg til denne gutten: – Ja, det hadde jo ikke vært så greit å være manne-frue?

Jeg er ikke sikker på om han oppfattet hele mitt poeng, for til svar fikk jeg: – Jeg er ikke mann, jeg er sønn til pappa!

Etter noen kilometers kjøring ringte denne gutten tydeligvis opp sin pappa.

Jeg ble jo litt spent på om dette “manne og dame-frue” ble et tema – det ble det heldigvis ikke.

Uti samtalen spurte gutten som ringte: – Pappa, vil du snakke med kameraten min?

Illustrasjonsbilde

 

Kameraten trakk seg til side og skyvet telefonen bort og gav veldig utrykk for at en slik samtale ville han ikke ha.

Ikke sikkert de kjente hverandre heller, ikke vet jeg.

Gutten som var i kontakt med sin pappa insisterte og kameraten ved siden fikk telefonen motvillig i hånda.

Det rare var at de hadde en samtale de også – ja, faktisk som om de kjente hverandre.

Helt utrolig!

Som bussjåfør så frakter man mange forskjellige typer mennesker og det er noe som beriker meg som bussjåfør.

Jeg er veldig heldig som får treffe personer i alle aldre, fra begge kjønn og fra alle samfunnslag.

Alle har noe godt å bidra med.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Ville være med bussen allikevel

Jeg kom kjørene på toppen av bakken ved Songedumpa i Tvedestrand kommune.

Farten var åtti og i bunnen stod der en ung gutt som gav tydelig tegn på om at han ville være med.

Her står jeg klar til avgang fra Solheim på Vegårshei. 27. September 2024.

 

Jeg bremset opp, stoppet og åpnet døra, etterpå sa han: – Jeg skal visst ikke være med deg allikevel, men med bilen bak deg!

Det er slik som skjer og fremdøra ble lukket.

Jeg blinket ut og var klar til å kjøre ut fra busstoppet.

I samme øyeblikk suste bilen bak meg forbi og videre sørover.

Ansiktsuttrykket på gutten var ikke til å beskrive der han stod.

Jeg følte for å avbryte, lukket opp fremdøra igjen og spurte om han hadde ombestemt seg.

Det hadde han og han viste meg takknemlighet for at ikke jeg også bare dro der i fra uten han ombord.

Kunne fort blitt en stund å vente for han til neste buss, eller på skyss med en kjent kompis i en eller annen bil.

Kan du tenke deg om noe som er så utrolig dumt?

Man gjør et stopp og så skal ikke de som står på busstoppet være med!

Køen bak meg vil kanskje ikke slippe en buss ut igjen i trafikken – da kan en buss fort bli forsinket.

Er man da forsinket og skal rekke andre korrespondanser – ja da kan man holde seg for å le.

Det var godt at jeg ikke stoppet forgjeves, for han ville være med allikevel.

Så håper jeg at dere som ferdes langs veiene er flinke til å bruke refleks.

Skal dere reise med bussen – bruk lyset på mobilen din og vift og gi tydelig tegn til oss bak rattet.

Da kan vi få en behagelig oppbremsing for de som allerede er ombord og du som skal bli med – du bli lettere sett og får blitt med oss.

– Det vi ikke ser på og ved vår vei i høstmørket, det får vi heller ikke stoppet opp for!


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Stoppet med full buss ved et gatekjøkken

Jeg kjørte turbuss – full av folk.

Der var flere ombord som gav uttrykk for at de ønsket snart et lite stopp – noen var veldig røk-sugne.

Da fant jeg ut at et stopp ved førstkommende gatekjøkken kunne passe fint – slik at de som ville kunne få seg denne røken sin.

Der hadde de i tillegg mulighet til å få strekt på bena, der kunne de få gått på do og eventuelt få i seg litt enkel mat og kald drikke.

Illustrasjonsbilde

 

Etter hvert gikk jeg selv inn på gatekjøkkenet, og de bak disken så jeg at de hadde mer enn nok å gjøre.

Jeg fikk en tilbakemelding fra de som stod bak disken om at jeg burde ha ringt før jeg ankom og bestilt maten i forkant.

Klart jeg skulle gjort det om dette stoppet var planlagt, men det var det jo ikke.

For da kunne den bestilte maten stått ferdig på vår ankomst.

Jeg tenkte: – Det må da være lov å ta et stopp på kort varsel?

Håper de forstod mitt problem også – når jeg selv fikk høre om ønske om et stopp bare noen få minutter før.

Jeg konstaterte at vi la igjen en betydelig sum penger før vi dro videre.

– De fikk glede seg over det! – tenkte jeg.

Det virket som om noen menyer ble tomme etter hvert som køen nærmet seg slutten.

Tror nok betjeningen sov godt den natta – både på grunn av innsatsen de hadde gjort og på grunn av økt omsetning den dagen.

Jeg husker bare det var god mat der.

De som jobbet der opptrådte profesjonelt selv om det ble mer jobb for dem enn forventet.

Jeg tror nok de ble litt stresset, det var ikke rart.

Husk, det var ikke bare min buss som var gjester der.

Passasjerene mine var veldig fornøyde.

Er mine passasjerer fornøyde – da blir jeg også fornøyd.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Skal vi sitte sammen

Det er ofte slik at når skoleelevene stiger på bussen min så har de fokus på hvor de skal sitte.

Har kameraten eller venninnen allerede kommet ombord går praten ofte slik: – Skal vi sitte sammen?

Illustrasjonsbilde tatt 17. Oktober 2024.

 

– Skal vi sitte sammen? – spør kanskje gutten eller jenta bak den igjen – alle vil ha den eller den ved siden av seg på turen hjem.

Dette skjedde også her om dagen og når tilbud nummer tre var avslått for han som viste sitt busskort spurte jeg:

– Skal vi to sitte i sammen da?

Da så gutten lurt bort på meg med følgende svar: – Jeg tror ikke der er plass hos deg!

Jeg lurer på om han trodde jeg mente det?

Han hadde uansett rett i det med hensyn til dårlig plass og det var godt svart av gutten, men det var jo fint at han vurderte det da.

Vi har det veldig fint ombord når jeg har med meg disse små skoleelevene, de er så reflekterte.

De tar på seg sikkerhetsbelte og sitter stort sett rolig til vi er helt framme.

Så kan vi alle bli flinkere til å bruke refleks på denne årstid.

Veive med lyset på mobilen din om du skal inn på bussen som kommer.

Det vi sjåfører ikke ser får vi heller ikke stoppet for.

Tenk litt på det du!


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg bestemmer selv hvor jeg skal bo

Å kjøre skolebarn og ungdommer er for meg veldig givende.

Jeg har sagt det før også, men de er så reflekterte mange av dem.

På vei hjem fra skolen en dag så satt vi foran å skrolla.

Det er kanskje ikke alle som vet hva “skrolle” betyr, men det betyr å prate sammen på godt norsk.

Illustrasjonsbilde tatt 11. April 2024 på bora ved Risøya. Jeg har fin utsikt fra mitt rullende kontor.

 

Vi kjørte etter hvert langs vannet i et grisgrendt strøk og solen skinte, jeg spurte: – Er det greit å bo der du bor i di grend?

En av de siste skolebarna svarte kontant: – Ja der skal jeg bo til evig tid!

Jeg må innrømme at det var en rask beslutning.

Allikevel sikkert svar for henne og sikkert godt gjennomtenkt vil jeg tro – noe hennes neste svar bekreftet på et vis.

Jeg spurte videre: – Hva om du finner deg en gutt som du vil gifte deg med og han kommer fra for eksempel fra Kristiansand?

Hun svarte kontant: – Jeg bestemmer selv hvor jeg skal bo!

Der var det liten tvil kan du si om fremtiden – det var en bestemt frøken.

Er der rart at jeg trives som bussjåfør?

For meg er det gullkorn i hverdagen.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

 

Fruen bestemmer

Har du det slik at fruen bestemmer?

Nede i Risør kom der på ei dame som skulle til Arendal.

Illustrasjonsbilde

 

Lengre borte i gata kom hennes kjæreste på og han sa ved ombordstigning: – Jeg skal ha en billett til Sørlandsparken!

Jeg måtte jo for skam skyld spørre om han virkelig mente det, for jeg sa: – Hun du er sammen med skal bare til Arendal!

Da svarte han: – Fruen bestemmer, da blir det en billett til Arendal!

Jeg skulle gjerne ha solgt han billett til Sørlandsparken, men jeg regnet jo med at han ville tilbringe dagen sammen med henne.

Da er det en fordel med en fast bussjåfør på ruta som kjenner litt til de som man har med seg ombord.

Man må jo passe på dem litt – det var uansett gullkorn i hverdagen for meg.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Av og til kommer en setning feil ut

Har du opplevd å si feil ord eller setning? – det har jeg.

Illustrasjonsbilde

 

En kveld hadde jeg med meg en kollega og hans kone ombord i bussen.

De hadde vært ute å kost seg på en tilstelningen som var i byen og skulle ta bussen hjem.

På sin ankomst stod min kollega fremst til å gå ut foran da han sa: – Du må hilse hjem, Alf Otto!

Klart jeg ville det – vi kjenner jo hverandre, men som vi ofte sier så sa jeg tilbake: – Takk, i like måte!

Da sa hans kone som stod bak han: – Jo, takk for hilsen, Alf Otto! – og alle lo godt.

Det ble en god latter der i døra – hilsningen kom i allefall fort frem og det til rett mottager – det skal være sikkert.

Litt flaut, men godt det var kjensfolk.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En gutt kom bort til bussen min for å prate

En gutt kom bort til bussen min for å prate.

Det har han gjort flere ganger – noe jeg synes er veldig fint når han gjør det.

30. Juni 2024 henta jeg denne bussen i Moland Park, Arendal og parkerte den i Tvedestrand – nytt anbud dagen etter.

 

Jeg liker å ha god kontakt med ungdommene, han her inkludert.

Har jo tidligere hatt han med på min buss da jeg kjørte til og fra skole og fra der han bor.

En dag da jeg stod ved Lyngmyrhallen kom han bort til min buss for å slå av en prat.

Han stod der på utsiden en stund å pratet, takket etter hvert pent for praten og gikk i mot sin egen buss.

Etter kort tid kom han tilbake igjen og jeg lurte på: – Glemte du noe?

– Det var ikke noe mer fornuftig å gjøre enn å komme hit igjen for å prate! – svarte han.

Det var nok heller det at bussene var ikke klare for avgang.

Vi bussjåfører må jo vente til rett avgangstid før vi kan kjøre.

Uansett, utrolig fint sagt og gjort av en så ung gutt.

Han kunne jo gått inn i sin egen buss og slått av en prat med de andre skoleelevene han skulle reise sammen med.

Det valgte han ikke – koselig for meg.

Jeg pleier å si: – Det er krydder i hverdagen!


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Ungene er rett fra levra

Det sies at det er fra barn og fulle folk man skal få høre sannheten – de er liksom rett fra levra.

Egentlig et godt ordtak og som i denne bloggen kan passe ganske godt.

I begynnelsen av uka var jeg litt småsnufsete og hadde gått hele helgen uten ordentlig stemme.

Bilde er fra Langøya 19. August 2024.

 

Da var der ei jente som som går i småskolen – hun hadde et godt tips til meg: – Er man forkjølet og tett i nesa skal man snyte seg to ganger!

Det hadde hun lært, det var liksom ikke nok med bare en gang i følge henne.

Da jeg etter en stund skulle svinge av for å hente noen andre skolebarn opp i mot en annen grend sa jeg:

– Vi får opp å se om der er liv i bygda!

Svar kom det: – Ja da, der er liv inntil man dør! – kom det fra den samme unge frøkna.

Utrolig godt svart og flere skolebarn fikk jeg på også der.

Senere på dagen skulle skoleelevene hjem igjen og en av de faste hadde hatt gym i siste time – noe hun bar preg av.

– Har du sprunget så inderlig? – spurte jeg.

– Nå har jeg trimma herfra til månen! – svarte skolejenta, higa etter pusten og satte seg foran.

Jeg tror ikke det ble flere treningsøkter på ho den dagen.

Heldigvis fikk ho sin naturlige ansiktsfarge etter hvert som vi kjørte videre.

Det er fornøyelig å få kjøre med slike reflekterte, utadvendte og slagferdige skolebarn ombord hver dag.

De beriker meg med gode opplevelser i min hverdag som bussjåfør.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto