countryekspressen gode selvopplevde busshistorier

Denne historien er fra den tiden jeg kjørte i Risør.

En av mine faste passasjerer den gangen ble med meg på en runde på bybuss før han skulle videre med neste buss.

Det hendte rett som det var at jeg spurte om ikke de vil være med på en ekstra tur når de først kom bort til meg i fremdøra for å snakke.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Jeg fikk jo noen ekstra minutter med dem, og det var jo så koselig for meg også.

En eldre dame kom inn på neste stopp og spurte denne eldre mannen: – Er du på denne ruta, “Knut”?

Illustrasjonsbilde

Før han rakk å svare – svarte jeg: – Han er med på denne turen rundt Krana for å se på jentene!

Da svarte denne eldre dama: – Du vet at vi damer liker også å bli kalt for jenter!

Tror hun følte seg yngre da – hun hadde kanskje et poeng der.

Fordelen var at når man kjente de faste i byen såpass godt så visste jeg litt om hva de tålte av mine påfunn.

De visste at ingenting var ondt ment.

Begge smilte og det var en god stemning på bybussen denne dagen.

“Knut” fikk kort tid senere forklart at han ble med for moro skyld – han ville nok ikke ha det på seg at han så på jentene.

Uansett, veldig gøy at han svarte ja på min invitasjon om å bli med meg på bybussen.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Av og til så blir man litt satt ut, det skjer kanskje av og til for deg som leser også?

Jeg har en spesiell hendelse jeg vil prøve å skrive litt om i dette innlegget.

Det er vår i store deler av vårt land, vi har alle her sør hatt en vinter som nå ser ut til å være over.

Noen av oss har hatt til tider glatte veier å kjøre på.

I vårløsningen har det også til tider vært litt dårlig vei å kjøre på selv om veien har vært fri for snø og is.

Illustrasjonsbilde, tatt 7. Mars 2025.

Derfor var det utrolig da jeg på et stopp i Tvedestrand – ja, det ble et stopp utenom det vanlige.

Jeg skulle til å slippe av tre jenter på Bergsmyr, jeg åpnet bakdøren hvor to av dem gikk ut.

Den tredje og den eldste kom gående fremover i midtgangen og jeg undret:

– Hva har jeg gjort for noe galt nå da mon tro? – ja, det var min første tanke.

Jeg åpnet fremdøra og håpet på at klagen skulle være kort og forhåpentligvis ikke sa alvorlig.

I det jenta gikk ut sa hun: – Tusen takk for en fin tur! – og smilte fornøyd i det hun gikk ut.

Når de andre kom frem til samme dør sa de to andre i kor: – Takk for turen!

Jeg fikk sagt: – Velkommen tilbake! – og tok tommel opp til alle de tre som da gikk videre i retning mot Grisen Storsenter.

Det tok liksom litt tid før jeg skjønte hvor fin gest de viste meg, noe så uventa, men så fint gjort.

På toppen av det hele – gjort av veloppdratt ungdom.

Følte liksom våren var fremme for fullt, den kalde vinteren var nå liksom over på et vis.

Jeg husker at det gjorde dagen min ekstra fin.

Tenk at så få ord kan bety så mye for den som får dem.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En passasjer som jeg kjenner godt ville gjerne bli med meg på bybussen rundt Krana i Risør.

Han skulle egentlig videre med Linje 160 kvart over mot Tvedestrand, men rakk en runde med meg først.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Illustrasjonsbilde

Da vi kom ut på hovedveien ved Kiwi sa jeg til han: – Nei, der gikk bussen du skulle tatt videre mot Tvedestrand!

Jeg håpet jo på at han ikke hadde fulgt for godt med ut av frontruta mi.

Det virket som om han først skvatt litt, han utbrøt: – Da blir jeg med deg resten av dagen, Alf Otto! – og mannen lo godt.

Jeg sa til han at jeg liker å trekke litt på enkelte jeg vet tåler en spøk.

Han gikk dessverre ikke på den denne gangen, men gøy var det allikevel.

Litt god stemning er viktig for meg.

Kan betrygge deg med at han rakk bussen videre og det med god margin.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Før avgang til bybuss kom en av de faste passasjerene bort til meg ved Tollboden i Risør.

Jeg hadde noen minutter til avgang – nok til at han stakk bort for en prat i sidevinduet mitt.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Illustrasjonsbilde

– Skal du være med en runde? – spurte jeg.

Han er en av de som jeg mer enn gjerne tar med på en tur rundt om i bybuss-traseen.

Slagferdig som han er hadde han også et svar på lur også denne gangen:

– Jeg kom til byen for to kopper kaffe siden! – sa han til meg og med et glimt i øye.

Han var liksom ikke ferdig med dagens bytur, for det virket som om der var plass til mer kaffe i den kroppen.

Det ble i allefall noen ord sammen før jeg gikk ut fra busslomma der på Tollboden.

Jeg er så takknemlig for slike som bare ønsker å slå av en prat – som ønsker å slå av en skroll som vi sier her på Vegårshei.

Det beste for meg er jo om slike blir med meg på bussturen, men av og til passer ikke det når kaffekoppen og neste gjeng venter på neste kafe.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Det er noen inntrykk som gjør mer inntrykk enn andre.

En ung gutt på ungdomsskolen ville en dag så gjerne bli med meg til Vegårshei og ned igjen.

Annonsørinnhold

Sjokolade, godteri og overraskelser: Dette er årets beste påskeegg

Illustrasjonsbilde hentet fra Risør by 18. Mars 2019.

Egentlig skulle han på en klubb i byen etter skolen, men denne dagen ville han heller ha seg en busstur med meg.

Gutten spurte pent om lov.

Han fortalte at etter endt skolegang i byen ville han flytte, flytte til en annen storby.

Det så ut som han på et vis gledet seg – for han uttrykte seg slik:

– Jeg er så glad i Skien, jeg lengter til den byen!

Jeg visste at der bodde også hans pappa, så jeg spurte:

– Er det pappa du savner?

Han brukte ikke lang tid på å tenke seg om, hans ansikt lyste opp og gutten svarte:

– Jo, egentlig – jeg savner pappa!

Gutten kikka ut av vinduet og jeg kunne formelig kjenne på savnet selv,

Du vet at når man er pappa selv og vet hvor fint det er å ha tilgang på ens egne barn – jeg må si at det gjorde inntrykk.

Han var nok en pappas gutt selv om han også er glad i sin mamma, for det vet jeg at han er, men mange ungdommer må flytte for videre skolegang.

Denne gutten hadde allerede planer om det samme enda det er en god stund til han er ferdig på ungdomsskolen her i distriktet.

Ved flytting blir det ofte nye venner, ny skole og nye lærere – ja masse nye ting som sikkert blir spennende for slik kjekk ungdom som han.

Mange nye inntrykk vil jeg tro, pluss mange venner som kanskje skiller lag – et savn i seg selv.

Ekstra rart blir det for meg som vet at han ved flere anledninger har spurt meg:

– Kan ikke du begynne å kjøre vår skolerute igjen, Alf Otto?

Det er da man sitter igjen med en følelse av at man betyr noe for noen.

Husk på at du som leser dette også betyr noe for andre, mer enn hva du tror og kanskje til tider føler selv.

Som jeg har sagt før så kan et smil og et “Hei” gjøre dagen fin for noen rundt deg.

Tid sammen kan også være fint – kanskje det er det som skal til for en av de personene du møter i din hverdag.

Av og til kan det være fint å ha noen å prate med, få satt ord på det som kanskje ligger der.

Vi kan sikkert alle bli flinkere til å bry oss om de rundt oss.

Jeg har jo den fordelen at som bussjåfør så får jeg litt tid sammen med enkelte av de reisende.

Det er givende for meg når en person takker for turen og takker for samtalen.

Er det rart at jeg trives som bussjåfør?

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Der er de som er rett på når de skal uttale seg.

De legger liksom ikke skjul på noe – selv ikke om en hel buss hører på.

En eldre mann var på vei til Arendal og han hadde så mye godt å si om en annen person i bussen.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Det var liksom ikke måte på hvor høyt i kurs denne personen sto i over for denne snakkesalige eldre mannen.

Et godt smil kom da den eldre mannen sa til den andre: – Du trenger ikke å banke hardt på porten for å komme inn!

Illustrasjonsbilde

– Hvilken port mener du? – spurte den som ble skrytt opp i skyene.

– Jeg mener ikke porten ned mot kjelleren! – var svaret.

Alle der fremme i bussen dro godt på smilebåndet.

– Du mener porten inn til Himmelen! – spurte han som fikk skryt.

– Ja, der slipper du lett inn! – Så god som du er! – la han til.

Det ble en utrolig god stemning for de som fikk dette med seg.

For meg er slike opplevelser gode og verdifulle øyeblikk i hverdagen.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Lille Donald kom inn og noe av det første han sa til meg var:

– I går vant jeg pokal på skolen, jeg kom på andre plass!

Her laster jeg opp buss nr 52 (TBR) oppe i Moland Park. September 2001.

Bussen var helt ny i Januar samme år.

Han var stolt som en hane og han fortsatte med å si som en profesjonell idrettsutøver ville ha sagt det:

– Jeg var ikke klar for det enda!

Jeg undret jo på hvorfor han ikke var klar – så jeg spurte jo selvfølgelig om det:

– Var du ikke klar for for å vinne pokalen?

– Nei, det var veldig uventa! – svarte Donald som da hadde vunnet andre plassen i skisporet på skolen.

Det er for meg så givende å få lov å få ha slike unge idrettsutøvere ombord i bussen.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg kjørte nedover for å ta oppstilling bak min kollega i busstoppet på Grenstølveien.

Min kollega stod der og derfor ville jeg inn for å ta en liten prat før vi begge skulle hente skolebarna oppe ved skolen.

I det jeg nærmet meg busstoppet fikk jeg se at to biler hadde parkert rett bak min kollega.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Illustrasjonsbilde fra parkering på Vegårshei. Tatt 6. Februar 2025 .

Jeg tenkte: Det er ikke plassen for dem! – så jeg kjørte nær den bakerste bilen og tuta.

Det var liten vilje til å flytte seg av føreren av bilen foran meg.

Jeg tuta ikke flere ganger når jeg fikk se at føreren satte på blålys.

Da forlot jeg stedet stille og rolig og var takknemlig for at det ikke var meg som fikk dagens hilsen fra “onkel”.

Du skjønner at jeg hadde heller ikke så lyst til at alle de andre som fòr forbi skulle tro at det var meg som hadde kjørt for fort eller hadde brukt mobilen uten handsfree.

På busstoppet i bunnen av Fjærkleivene ringte jeg til min kollega for å si hva som skjedde.

Min kollega hadde ikke lagt merke til noen bil med blålys – ikke så rart, for de kom jo først på når jeg tuta på dem.

Han dro ganske så fort fra busstoppet han også – for ingen liker å stå i samme lomme med biler som bruker blålys.

Jeg følte ikke akkurat for å ta opp mobilen for å ta et bilde da – selv om tanken slo meg.

Skal si de hadde mange blålys i den mørke sivile politibilen – skulle gjerne hatt et bilde av det her.

Vil oppfordre alle til å kjøre forsiktig, hold avstand til kjøretøyet foran og avpass farten etter føre og forhold.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

På Grenstøl overtok vi den gangen de som kom i fra Arendal og som skulle videre i mot Risør.

Når passasjerene steg ombord i min buss sjekket jeg ofte billettene for å se om de hadde betalt helt frem.

En av dem gikk ombord og ville til å gå bakover – uten å vise meg noe som et bevis på at bussturen var betalt.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Jeg stoppet han.

Illustrasjonsbilde

– Har du billett? – spurte jeg høflig.

– Nei, jeg fikk ingen billett av din kollega? – var svaret.

Det synes jeg var utrolig merkelig.

Billett skal jo vi bussjåfører gi til våre reisende som et bevis for betalt tur – den skal til og med oppbevares for eventuelt kontroll.

Jeg stilte han et videre et spørsmål han ikke var forberedt på og som han ikke kunne svare på.

Da fikk jeg til svar: – Din kollega sa ikke noe om at jeg måtte betale!

Han bare satte seg og trodde tydeligvis at alt var ok – som en “gratistur” den dagen.

Om min kollega skulle være opptatt med noe annet for eksempel med barnevogn i bakdøra eller hjelpe til med annen bagasje i lukene – så kan man ikke bare gå å sette seg.

Det er å stjele – alle må betale og det er mest rettferdig.

Jeg sammenlignet for han med at man kan ikke bare gå inn i en Levi’s butikk å finne ei fin og dyr bukse og bare ta den med seg uten å betale.

For selv om den butikkansatte skulle være opptatt – så må alle stille seg i kø for å få betalt for det de skal ha med seg hejm.

– Det var en god sammenligning! – sa mannen og som da kjøpte seg en billett ut av meg.

Jeg lot han da få betale for hele strekningen, for jeg mener det burde vært en selvfølge siden han ikke hadde betalt til min kollega.

Jeg liker å være rettferdig.

Ingen liker at man gjør forskjell – bare for at noen er bedre til å finne unnskyldninger for manglende betaling.

Vi bussjåfører er ikke en kveldsåpen bank med tilgang på lån uten renter.

Dette må de reisende ha ordnet på forhånd slik at vi kan være rettferdige for alle.

Det er normalt å betale for de tjenestene man bruker.

En bussbillett er som en tjeneste på lik linje som med ei Levi’s bukse er i den butikken eller som en liter melk er fra Kiwi.

Har du kort, penger eller appen klar ved ombordstigning kan vi få ned litt forsinkelse også med noen minutter – sagt i beste mening.

Heldigvis ble ikke passasjeren sur på meg selv om jeg tok betalt av han.

Han forstod meg.

Hva vil de som allerede har betalt tro om man bare lot slike gå gratis?

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

For kort tid siden fikk jeg en mail fra ei jente som jeg hadde med meg på bussen for lenge siden.

Den gangen satt hun fast på med meg til og fra skolen – jeg tror vi snakker om året rundt 1989.

I mailen fortalte hun meg at hun hadde gjort et notat etter en av samtalene vi to hadde hatt i bussen etter ankomst.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Skrevet av ei som tok vare på mine ord og anbefalinger.

Stikkordene er gjengitt her:

Vilje, tro på, prioritere hverandre.

Gi hverandre tid – både sammen og alenetid.

Raus med gode ord, ta alt opp i beste mening.

Tilgivelse.

Gjøre ting som gir overskudd/ lystbetont.

Ta tid til hvile, være fornøyd med det som er gjort.

Lage delmål som er oppnåelige.

Ikke sammenligne med andre, vi er alle forskjellige og unike.

Tid til samtale, være åpen og ærlig.

Delta i hverandres hverdag.

Hjelpe hverandre med plikter og gjøremål.

Ref slutt.

Disse ord kan vi alle bruke i ens egen hverdag.

De er like aktuelle i dag som den gangen.

Det fine er at det er stikkord som jeg selv trenger å bruke i min hverdag.

Jeg er takknemlig for den mailen, oppfriskningen og minnene fra tiden i bussen som vi fikk.

Håper dette var ord til trøst og til glede for deg som leser også.

Det var veldig koselig å få en slik mail fra henne.

Tenk at ho hadde notert dette og tatt vare på det i så mange år.

– Ønsker deg en oppmuntrende dag videre!

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto