countryekspressen gode selvopplevde busshistorier

Det er rene underholdningen når man kan få lytte til barn som snakker sammen på bussen.

De er reflekterte, de sier det som det er og enkelte de holder ikke tilbake når det er noe viktig som er i gjerde.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Illustrasjonsbilde tatt ved Stea i Tvedestrand 12. Desember 2023.

En dag så fikk jeg høre to barn som småsnakket sammen.

Det var to jenter, jeg kan tenke meg at de gikk i første eller andre klasse.

Nå kan det være at dialekten på den ene utgjorde det slik at det kunne høres ut som om vedkommende unge ikke snakket helt rent.

For jeg måtte smile da den ene sa til den andre: – “Elin” og “Tor” er sæster!

Fornøyelig.

Enten var det en observasjon, eller så var det starten på et rykte.

Kort tid etterpå hadde jeg gitt en viktig informasjon om å feste beltene via min mikrofon i bussen – da samme jente spurte meg: – Kan jeg også få snakke i mikrofonen?

For å si det slik, hun var lett å høre selv uten mikrofon, så jeg svarte høflig: – Nei, da vil nok alle snakke i den!

Jeg hadde nok latt henne få gjøre det om bussen var tom og vi hadde stått stille.

Vi måtte hatt bedre tid, men det var der ikke anledning for så hun godtok heldigvis svaret.

Da skoleelevene var levert på skolen kom en voksen mann inn på bussen og som ville ha seg en tur.

Der var fryktelig kaldt og surt ute den dagen, noe jeg også visste.

Jeg spurte han: – Er der mildt og godt der ute?

Svaret visste jeg jo, men jeg kunne jo ikke dy meg.

Svaret han gav meg ble utrolig komisk når han svarte: – Der var godt ventilert der ute!

– Du vurderte ikke shorts og t-skjorte i dag? – spurte jeg like dumt.

Han var ikke sen med å svare: – Nei, ikke i dag! – mannen smilte.

Fantastisk med slike svar på mine ellers så dumme spørsmål.

Det ble jo en god stemning i det han satte seg i det han prøvde å få varmen godt tilbake og sveisen på plass.

Det er ikke få ganger jeg evner å være takknemlig for den jobben jeg har som bussjåfør.

Både det at man treffer så mange hyggelige mennesker.

Tenker på samtalene med kollegaer, passasjerene og det at man kan sitte inne godt og varmt i en buss som både er ny og alt virker.

Misunner ikke de som må stå ute i denne kulden og fryse.

Siden det er fredag ønsker jeg deg en god og innholdsrik helg.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Det er litt av en overskrift jeg bruker i dag tenker du, men det mener jeg.

– Jeg liker ikke når noen stjeler!

Jeg satt å så på Facebook her om dagen og fikk se en person det er lenge siden jeg har sett – han dukket bare opp på min side.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vet bare at han satt på med meg for mange år siden da jeg kjørte i hans område, hadde mange gode samtaler med han.

Jeg husker han ville bli kokk.

Det jeg la merke til, men som jeg ikke kommenterte var at når han besøkte Oslo innrømte han at han da benyttet seg av å bruke frokostbordet til et hotell han ikke var gjest i.

Illustrasjonsbilde

I mine øyne er det det samme som å stjele.

Trodde ikke det om han liksom.

Hadde helt glemt dette, men da jeg så profil bilde av han her på Facebook kom jeg på hva han hadde fortalt meg den gangen han satt på med meg.

Jeg for min del ville aldri ha gått inn bakdøra til en kollega uten å spørre for å få en gratistur – det kunne ikke falt meg inn.

Ville ikke gjort det i mitt eget selskap en gang.

Dette burde vært en selvfølge innen alle bedrifter og fag at man betaler for seg for det man bruker.

Det måtte være bedre å kunne nyte både tur, mat og eventuelt en tjeneste eller produkt med god samvittighet om man bare hadde spurt først, betalt for det man tok.

Jeg tror at hadde man hatt slike avtaler på tvers av selskaper og hoteller kunne man spist, reist med hverandre med god samvittighet, men det måtte vært lovlige avtaler i forkant.

Han hadde kanskje fått lov til å spise gratis om han hadde spurt og sagt han var kokk på Sørlandet.

Da hadde det i mine øyne eventuelt blitt spist med god samvittighet om det var meg.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

For noen år siden så kjørte jeg på Sørlandsekspressen.

Jeg husker enda at en av passasjerene hadde gjort mer på den turen enn å bare lukte på korken.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Illustrasjonsbilde tatt ved Østebø i Risør 8. Januar 2020.

Han var ikke så beruset da han steg ombord, men etter hvert så kunne man merke at han ble noe full.

Da vi nærmet oss Østlandet hadde han et ønske om å få gå av bussen på et busstopp som vi ikke hadde som vårt stoppested.

Det kan jeg love deg som leser at begynner man med det, da har man snart ei melkerute.

Jeg kunne jo ikke stoppe der.

Han skjønte jo mitt svar, men denne passasjeren hadde flere kort i erme, for han lurte på om jeg ikke kunne gjøre et unntak.

Passasjeren sa: – Kona mi ligger på føden og skal føde! – det sa han i det han hikket.

Jeg har hørt mange gode historier for å få meg til å skjønne enkeltes behov for både det ene og for det andre, men denne gikk jeg ikke på.

En såpass full person hadde nok ikke kommet inn på noen fødestue heller.

Han hadde nok på turen innover gjort det mulig å se bunnen i flaska også.

Oppfinnsom var han – det skal han ha.

Jeg svarte høflig: – Du får gå av ved Sjølyst eller på Lysaker og ta ei drosje opp til føden!

Mannen gikk av etter hvert på et oppsatt busstopp som var i vår rutetabell den gangen.

Om han snakket sant vites ikke.

Synes bare at unnskyldningen han kom med var godt kommet på, spesielt i den tilstanden han var i.

Jeg tenker: – Man reiser vel ikke fra Sørlandet og drikker seg full på vei inn, ikke når man vet at ens kone ligger å skal føde – og det er til føden man skal, liksom?

Det må jeg vel i så fall kunne kalle dårlig planlegging?

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Det er jo slik at vi alle har våre juletradisjoner.

Noen vil ha ribbe til julemiddag, andre bruker kalkun.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Illustrasjonsbilde tatt 28. Desember i Tvedestrand.

En mann skulle til å gå av bussen og jeg spurte: – Hva skal du ha til julemiddag i år da?

Jeg må få legge til at denne mannan har jeg hatt med mange ganger, vi kjenner hverandre godt.

– Jeg skal ha fisk, det er min tradisjon. Helt forferdelig da jeg var liten, men fisk er godt nå!

Han gikk ut da vi var fremme ved hans stopp og vi begge ønsket hverandre “God jul”.

Da jeg var alene i bussen tenkte jeg: – Når gikk dette fra å være forferdelig til å bli godt, mon tro?

Det må ha vært et år der fisk ble plutselig godt liksom.

Utrolig alt det en bussjåfør kan lure på.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg kom til Grenstøl her om dagen, to fine fruer skulle være med.

De hadde rikelig med bagasje, blant annet et av de største campingbordene jeg har sett.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Illustrasjonsbilde, tatt 14. August 2006, Skagen i Danmark.

Heldigvis var campingbordet slått sammen.

Dette var lagt på ei tralle sammen med kofferter og en del annet som faktisk veide tungt.

Heldigvis sa de begge tidlig i fra om at de skulle rekke toget.

– Det går kl 08.45! – fikk jeg beskjed om av den ene og da skjønte jeg at vi hadde ikke for god tid.

Bagasjen ble tatt ombord, jeg fortet meg frem til min sjåfør-stol for å komme raskt i gang til turen oppover.

Turen oppover gikk sin gang.

Ikke ofte jeg gjør det slik for å rekke noe, men det var tross alt snart jul og begge to skulle rekke toget til Oslo.

Vell fremme ved Vegårshei stasjon hadde jeg kjørt slik at vi hadde en margin på bare tre minutter.

Det måtte de ha for å få all bagasjen over til perrongen, men da all bagasjen var ute av bussen sa den ene:

– Nå har vi god tid, hvordan kommer man seg inn i venterommet?

Tre minutt er ikke god tid når man har så mye bagasje – tung var den også.

Jeg svarte: – Jeg tror dere må bruke den lille tiden der har igjen til å få alt det dere har med dere bort til perrongen!

Da fikk jeg til svar: – Neida, vårt tog kommer ikke før kl 09.08 – vi skal nemlig til Oslo!

Der hadde jeg kjørt på for at de skulle rekke toget og så viste det seg at de hadde blingset med togtiden.

Heldigvis ble det ingen klager for hurtig kjøring, men jeg kommer nok ikke til å kjøre slik igjen for å være behjelpelig.

Når det er sagt så kunne jeg jo ikke kjøre fortere enn hva rutetabellen tilsier, for den må jeg jo selvfølgelig følge med hensyn til mellomtidene.

“Å kjøre på” betyr ikke at man kjører uansvarlig, men man kan ikke bruke god tid til å snakke med nye påstigende, eller til de som kanskje vil slå av en prat i døra i det de stiger av bussen.

Jeg fikk ønsket dem god jul og kjørte hjemover med en god følelse av at de rakk i alle fall toget – og det med god margin.

Husk: – Det er forskjell på bussens ankomsttid og togets avgangstid!

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Ei hyggelig dame kom inn i bussen en dag og hun skulle til å betale for sin billett.

Det som var – der var ikke nok penger på hennes verdikort til dagens tur, dessverre.

Illustrasjonsbilde. tatt under omvisningen på Scania på Nedenes. 24. September 2014.

I sin leit etter lommeboka for å finne mer penger sa hun: – Har du ikke sånn nesten-priser?

Det ble jo en god latter der foran, for den var ny for meg – det var liksom en ny måte å prutte på.

Heldigvis hadde hun kort vei til lommeboka.

Da fant den humørfylte damen to lapper til og hun kunne få satt inn nok penger, mer enn nok til en ny billett.

Det er en stor glede for meg som bussjåfør når man har med seg slike personer i ens hverdag – som sprer så mye glede rundt seg.

Alder eller kjønn spiller liksom ingen rolle i en slik situasjon.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Det er ikke til å legge skjul på at ungene kan få sagt det.

Jeg kom til busstoppet og første og andre skoleelev kom inn som vanlig.

Den siste skoleeleven sa: – Du må vente litt, Alf Otto, der kommer en til og han går knall-sakte!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Klart at jeg venta, men jeg måtte smile litt for det var et ord og et uttrykk jeg ikke hadde hørt før.

Illustrasjonsbilde, tatt 19. August 2024. Bilde har ikke noe med innholdet i dette innlegget å gjøre.

Senere på dagen da skolen var over for dagen var der ei jente som sang på litt av “You are my Sunshine”.

Det var sikkert ikke meningen at jeg skulle høre det, men det gjorde jeg.

Du vet, jeg kunne ikke dy meg så jeg spurte: – Er det meg som er så sønn-sjein?

Ho var rask til å forklare at det var nok ikke det, men det ble jo litt smil og latter der foran.

Jeg tror ikke ho tenkte på at jeg hørte henne synge, men det gjorde jeg – og det gikk ikke upåaktet hen kan du si.

Å kjøre skolebarn er for meg velig givende, de er så reflekterte.

Jeg sa til en av de større skoleelevene i det han kom inn i bussen min:

– Der komme jo selve god-gutten!

Svar fikk jeg: – Det stemmer, Alf Otto! – han smilte som vanlig og gikk å satte seg på sin vante plass.

De fleste er flinke til å sette seg og flinke til å ta på seg sitt sikkerhetsbelte.

I mine busser er der lite forsøpling og ingen hærverk, så de fortjener litt ros da.

Jeg vet at noen av dem leser mine blogginnlegg – så her ser dere at dere verdsettes høyt.

Å ha en jobb der man gleder seg til hver dag i å kunne gå på jobb er en stor velsignelse.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Ei lita skolejente satt på første rad og sa:

– Jeg skulle ønske jeg hadde en lillesøster!

Det var et ønske som kom fra hjerte og et svar måtte jeg jo gi:

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

– Kan du ikke spørre mamma og pappa om ikke de kan ordne det da!

Illustrasjonsbilde tatt ved Vegårshei stasjon i forbindelse med Buss for tog, 6. September 2025

Hun hadde visst spurt om det en rekke ganger – for hun svarte:

– Jeg har spurt dem mange ganger!

Etter å ha tenkt seg litt om sa den lille skolejenta på første rad:

– Jeg har jo på et vis ei lillesøster, jeg har jo pus – og det er jo ei jente!

Denne lille skolejenta på første rad hadde en fin måte å besvare sine egne spørsmål på.

Som de fleste vet så er det ikke alle ønsker man har som blir oppfylt, dessverre – ikke om det nærmer seg jul en gang.

Jeg regner med at den lille skolejenta på første rad steller godt med pus, det er jo tross alt “lillesøstera” hennes.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg kom til Risør by en dag og det var tid for en liten pause i mitt skift.

Det ble en tur rundt i byen for å lufte meg før neste tur tilbake med bussen.

Å se fargene til flagget fra Ukraina, samt se at de flagget ved Risør Kulturhus med flaggene fra Ukraina – det gjorde noe med meg.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

For meg viste det omtanke, inkludering og omsorg fra Risør by.

Bilde er tatt 16. Mars 2022. Man skimter branntårnet i Risør som hadde fargene opplyst på veggen til det Ukrainske flagget.

Jeg ble stående å reflektere over det vi er vitne til i media.

At noen mennesker skal måtte gå igjennom en slik tragedie med krig og ødeleggelser.

Uskyldige barn rammes, familier splittes og kanskje ikke sees igjen.

Jeg har selv flere jeg kjenner som har tilknytning til både Ukraina og til Russland, det er trist på begge sider.

Ingen er vinnere liksom.

En av dem var på bussen og vedkommende kunne fortelle at tankene hennes var hele tiden på familiene som fremdeles er i de områdene.

Nyhetene, medier og tilgang på livstegn fra dem var en del av hennes hverdag i skrivende stund.

Selv blir jeg takknemlig for å kunne bo i et fritt og godt land.

Vi kan samles som familie, som venner og man kan fritt tro på det man vil med hensyn til religion.

Man bør bli flinkere til å vise takknemlighet for vår frihet og for landet, Norge vi selv bor i.

At man har nok mat på bordet, man kan legge seg i en trygg, god og varm seng.

Jeg har rent og godt vann – sist, men ikke minst – jeg har en jobb å gå til.

Ja, jeg bare nevner det – for dette er ikke en selvfølge for alle her i denne verden.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Lørdag den 15. November 2025 var jeg på julebord med jobben i Boreal.

Det var en veldig koselig kveld.

Vi er en stor gjeng, nesten 300 bussjåfører og andre ansatte i vår avdeling her i sør.

Noen av dem måtte jo selvfølgelig kjøre og holde hjulene i gang, og noen måtte være i vaskehallen for å ta i mot bussene etter endte skift, men vi var ganske mange den kvelden allikevel.

Det var veldig koselig å treffe kjente kollegaer fra andre depo, bussjåfører og personer fra ledelsen.

Da middagen var vell inntatt, det var tid for å løsne opp litt med dessert, kaffe og litt taler – under dette ble jeg mildt sagt litt målløs.

Flere taler var holdt, andre hadde fått sin diplom – da skjønte jeg ikke noe da innholdet i kommende diplom ble lest opp.

Den lød som du ser på bilde:

Skannet diplom, mottatt på julebordet til Boreal 15. November 2025.

Jeg ble som sagt ganske målløs, så uventa.

Utrolig sterkt for meg å få denne aksepten, høre flere kollegaer si: – Vell fortjent, Alf Otto!

Ute i gangen etterpå fikk jeg også høre flere si: – Jeg leser bloggen din!

For de som ikke vet det, så var dette en stor og betydningsfull terapi for meg da jeg gikk sykemeldt i året fra 2017 til 2018.

Da jeg etter endt sykemelding ble friskmeldt så var denne blogg-terapien vanskelig å legge ifra seg.

For meg er det å blogge en fin måte å sortere tankene på, kunne få satt ord på mange av de fine opplevelsene i min hverdag som bussjåfør.

Hvorfor jeg ble sykemeldt i 2017 kan du eventuelt lese om her: Mitt liv som sykemeldt.

Den gangen stod det om minutter før jeg hadde tippet over til den andre siden.

Andre har opplevd det samme, jeg har hørt om en som ikke er blant oss lenger.

Nok om det.

Derfor ble dette med blogg noe jeg brukte for å holde liv i mine opplevelser bak rattet.

Den dagen jeg selv sitter på gamlehjem blir nok denne bloggen for meg som en fin minnebok som jeg kan ta frem ved behov.

I tillegg kan eventuelt barn og barnebarn få se hva det var som morfar drev på med i sitt yrkesaktive liv.

Den muligheten har ikke jeg etter mine foreldre eller besteforeldre – de tok ikke bilder på samme måte den gangen når de var yrkesaktive.

Jeg er så absolutt ikke bedre enn noen andre – det er ikke derfor jeg blogger, men jeg er veldig glad i mennesker og opplever hver dag mye fint i sammen med mennesker.

Det er derfor jeg trives så godt bak rattet.

Legger ved en fin melodi som jeg også fikk av en som sendte den til meg denne uka.

Trykk på linken om du vil høre den:

Synes både tekst og melodi passet meg godt.

Jeg liker å kjøre bil, ja store biler – så da er jo buss midt i blinken.

Når man er sønn av en kjøpmann så er det å selge et produkt som da billetter er, kunne prate om rutetider og gi litt informasjon om reisen videre ganske naturlig for meg.

Pappa kjørte også i sin tid lastebil sammen med min onkel, så man kan vel si at: – Eple faller ikke langt i fra stammen!

Takk til dere som både leser, deler og snakker vell om bloggen min.

Dere er gode.

For meg er bloggen også en fin nøkkel inn til enkelte ungdommer.

Det har av og til åpnet opp for gode samtaler oss i mellom.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto