Jeg har ofte med med en ungdom på mine turer frem og tilbake mellom Risør og Tvedestrand.
En dag skulle han i et viktig møte.
Han innrømte at han var en smule trøtt og kaffe stod da høgt på ønskelista før det kommende møte i byen.
I dette tilfelle skulle jeg nok hatt en kaffemaskin ombord i bussen, den hadde i allefall den dagen blitt brukt.
Illustrasjonsbilde
Jeg vet at han har en dyr kaffemaskin selv hjemme og jeg vet at han tåler en spøk.
Foreslo at han kunne vel rive i en maskin til oss på bussen også.
– Vi snakker ikke mer om dette! – svarte han kjapt, og vi begge lo.
Det er bare så hyggelig å ha med slik flott ungdom – som har godt humør og som vet hvordan man smiler og ler.
Det gir meg som bussjåfør en god arbeidsdag, fylt av glede og godt innhold.
Alt må ikke være så alvorlig og til tider så trist – selv om jeg mer enn gjerne deler en dyp samtale også om det er ønskelig.
For det er ikke alle som har det like greit, det vet jeg en del om.
Jeg har ikke svar på alt – absolutt ikke, men jeg har ofte god tid til å lytte der jeg sitter i min førerstol.
Det i seg selv kan for enkelte være en liten hjelp – bare at en tok seg tid til å høre etter.
For meg er det en god følelse om en går ut av bussen med en større motivasjon enn den som var ved påstigning.
Kanskje vi alle skulle blitt flinkere til å bry oss i hverdagen.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto