Jeg er nok en bussjåfør som dessverre ikke er blitt feilfri enda – jeg har visst et godt stykke igjen.
En hyggelig kar lurte på om jeg rakk bussen videre til Gjeving.
Den ruta på det tidspunktet hadde jeg ikke kjørt før, men jeg ville jo uansett prøve å få oppfylt hans enkle ønske om å rekke den korrespondansen.
Jeg tok meg ikke tid til å ringe, for det skal man jo helst ikke gjøre når man kjører.
Å stå stille for å få tak i rett person, da går minuttene fort, og jeg kan bli enda mer forsinket.
Da jeg kom inn på rutebilstasjonen i Tvedestrand, et minutt over tiden, var ikke bussen til Gjeving der.
– Det gjør ikke noe, jeg skal bare opp i bakken! – sa den hyggelige karen.
Han gikk ut, og jeg var klar for pause.
Plutselig hadde min buss automatisk skiltet “Gjeving” i toppen, og den korresponderende bussen jeg ville ringt – det var jo plutselig meg selv.
Bilde er fra tiden i Nettbuss Sør, på rutebilstasjonen i Tvedestrand. Året her var 2014.
Men du så flaut.
Jeg tok den hyggelige karen etter hvert igjen oppi bakken, men da var han så opptatt med sin egen mobil – så jeg stoppet ikke.
Håpet vel litt på at han ikke så at en buss kjørte forbi med en slik bussjåfør bak rattet – en bussjåfør som rett og slett lurte han litt.
Senere etter endt Gjeving-tur skulle jeg tilbake til Risør.
Vet du hvem som skulle være med?
Helt riktig, da skulle samme karen tilbake.
Han startet med å si da han kom inn: – Jeg så bussen allikevel, Alf Otto! – det var noe av det første han sa.
– Og du som påstod at den var kjørt!
Han fortsatt med å si: – Der går buss som jeg trodde utover mot Gjeving på den tiden!
Heldigvis bemerket han det med et smil.
– Ja, så du hvem som kjørte også? – spurte jeg.
– Nei, det fikk jeg ikke med meg!
Da var det fristende å ta en “spansk” en for å slippe denne flaue opplevelsen, men jeg svarte som rett var: – Det var meg du så!
Det var liksom tid for tilståelse rett og slett – legge seg flat og be om unnskyldning.
Han lo godt da, heldigvis.
For meg var det en flause han tok på en fantastisk måte.
Noen skift er endra når vi har skolefri i forhold til vanlige hverdags-skift.
Det er forklaringen, men uansett en dårlig unnskyldning.
Vi bussjåfører må jo sette oss inn i hvor vi skal kjøre. så den tar jeg på min kappe.
Blir jeg feilfri en dag – skal jeg gi beskjed!
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto