Det er noen inntrykk som gjør mer inntrykk enn andre.
En ung gutt på ungdomsskolen ville en dag så gjerne bli med meg til Vegårshei og ned igjen.
Illustrasjonsbilde hentet fra Risør by 18. Mars 2019.
Egentlig skulle han på en klubb i byen etter skolen, men denne dagen ville han heller ha seg en busstur med meg.
Gutten spurte pent om lov.
Han fortalte at etter endt skolegang i byen ville han flytte, flytte til en annen storby.
Det så ut som han på et vis gledet seg – for han uttrykte seg slik:
– Jeg er så glad i Skien, jeg lengter til den byen!
Jeg visste at der bodde også hans pappa, så jeg spurte:
– Er det pappa du savner?
Han brukte ikke lang tid på å tenke seg om, hans ansikt lyste opp og gutten svarte:
– Jo, egentlig – jeg savner pappa!
Gutten kikka ut av vinduet og jeg kunne formelig kjenne på savnet selv,
Du vet at når man er pappa selv og vet hvor fint det er å ha tilgang på ens egne barn – jeg må si at det gjorde inntrykk.
Han var nok en pappas gutt selv om han også er glad i sin mamma, for det vet jeg at han er, men mange ungdommer må flytte for videre skolegang.
Denne gutten hadde allerede planer om det samme enda det er en god stund til han er ferdig på ungdomsskolen her i distriktet.
Ved flytting blir det ofte nye venner, ny skole og nye lærere – ja masse nye ting som sikkert blir spennende for slik kjekk ungdom som han.
Mange nye inntrykk vil jeg tro, pluss mange venner som kanskje skiller lag – et savn i seg selv.
Ekstra rart blir det for meg som vet at han ved flere anledninger har spurt meg:
– Kan ikke du begynne å kjøre vår skolerute igjen, Alf Otto?
Det er da man sitter igjen med en følelse av at man betyr noe for noen.
Husk på at du som leser dette også betyr noe for andre, mer enn hva du tror og kanskje til tider føler selv.
Som jeg har sagt før så kan et smil og et “Hei” gjøre dagen fin for noen rundt deg.
Tid sammen kan også være fint – kanskje det er det som skal til for en av de personene du møter i din hverdag.
Av og til kan det være fint å ha noen å prate med, få satt ord på det som kanskje ligger der.
Vi kan sikkert alle bli flinkere til å bry oss om de rundt oss.
Jeg har jo den fordelen at som bussjåfør så får jeg litt tid sammen med enkelte av de reisende.
Det er givende for meg når en person takker for turen og takker for samtalen.
Er det rart at jeg trives som bussjåfør?
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto