Ikke hverdagskost å få tilgang på slike hemmeligheter

Jeg stod noen minutter før avgang i byen og fikk ombord to ungdommer, en gutt og ei jente.

De satte seg bak og etter en kort stund gikk jeg bak til dem for å slå av en prat.

Denne jenta og gutten er jo regelmessig med på bussen, så jeg ville bare høre åssen det stod til.

Vi snakket om løst og fast, utdannelse, valg av yrke og slike ting.

Det ble også snakk om det som skjer i Ukraina.

Illustrasjonsbilde

 

Gutten var i familie til en som hadde kjørt ned for å hente flyktninger.

Samtalen mellom meg og ungdommene fikk et dypere innhold etter som tiden gikk.

Da sa jenta: – Pappa reiser snart ned for å ordne et hus han råder over for å gi tilgang for flyktninger i nabolandet til Ukraina!

Jeg var nødt til å kjøre fra byen – bussen skulle gå fordi klokka var passert, men det disse ungdommene sa gjorde et sterkt inntrykk på meg.

Det ble noen tanker når jeg kjørte videre mot neste by.

Senere ved sjåførbytte gikk jeg bak igjen til ungdommene som da satt alene der bak.

Jeg sa til jenta: – Det du sa om pappaen din gjorde et sterkt inntrykk på meg! – jeg måtte innhente meg litt.

– Før han drar nedover til dette huset må du gi han en klem og si at du er glad i han!

– Det skal jeg gjøre! – svarte hun.

– Ikke glem å gjør det med mamma også, selv om hun ikke blir med han ned!

Hun skulle bli hjemme her i Norge.

Jeg ble rett og slett rørt der jeg stod.

Moren hadde visst ikke så lyst til at mannen skulle dra.

Ikke fordi hun ikke unte han turen, ikke fordi hun ikke ville låne bort huset der nede, men fordi hun var redd for om mannen ikke kom levende hjem igjen.

Det er ikke hverdagskost å få tilgang på slike samtaler og med en så kjekk ungdom.

Da jeg skulle til å gå frem igjen og for å gå av bussen sa jeg: – Dere er begge to noen fantastiske ungdommer!

Jeg tror de hadde godt av å høre det.

Alle har vi behov av å bli sett i blant.

Jeg tror ingen tar skade av å gi ens foreldre en klem og med følgende ord: – Jeg er glad i deg!

Mine egne foreldre skulle fått mange flere imens de levde – det ser jeg nå.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg