countryekspressen gode selvopplevde busshistorier

Av og til så kan man lure på om man blir gjort forskjell på – kanskje du som leser også har opplevd det?

Jeg kom opp fra Arendal og lå i en jevn kø på gamle E18.

Køen holdt ca 70 km/t og det var fartsgrensa ved Haslestad også den dagen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

På grunn av oppoverbakke så var avstanden til bilen foran blitt lengre på toppen av Våjehallingene.

Så da jeg rulla nedover mot vekta til Statens Veivesen – så rulla jeg litt over grensa i nedoverbakken.

Jeg tok igjen køen og cruise-kontrollen kobla seg inn igjen.

Skulle også ha kobla inn den automatiske ned-bremsingen, men den var ikke innkoblet på det tidspunktet.

Så den lille farten jeg da fikk gjorde at jeg tok igjen køen.

Det var også nok til at jeg fikk en “diplom”.

Illustrasjonsbilde

For da jeg kom frem til Haslestad sag stod “onkel” å vinka meg inn, men hver bil foran meg vinket han bare videre.

Da det var min tur til å passere politikontrollen tok politimannen det tegnet som tilsa at jeg måtte svinge inn.

Jeg åpna jo mitt sidevindu og der på utsiden stod der en hyggelig politimann.

Han forklarte meg hvem han var, og hvorfor han hadde stoppet meg.

Sertifikat fikk han til besiktelse og mens han studerte det spurte jeg:

– Hvorfor stoppet du ikke hele køen?

Han tok den som lå høyest, og yrkessjåfører burde visst vite bedre med hensyn til farten.

Da jeg hadde fått mitt “diplom” sa en av passasjerene:

– Den der sjåfør, den fortjente du ikke!

Jeg ble glad for at noen så at det glapp i noen få sekunder i en nedoverbakke, og vi snakker om flisespikkeri sett fra min side.

Jeg holdt min plass i køen helt fra Harebakken, og hadde tenkt å gjøre det fremover også.

Men i nedoverbakken rullet jeg litt over, inntil jeg tok igjen køen – hadde kjørt så pyntelig og fint hele veien.

Fikk jo vist bussen min i avisa da, og det bilde kom i avisen ved i flere sammenhenger – også når jeg hadde fri.

Håper ingen trodde at det var meg som ble tatt hver gang det bilde stod i avisen.

Politimannen var hyggelig, det skal han ha – de gjør bare jobben sin.

Det er bare en løsning om du vil slippe bot: – Kjør fartsgrensene!

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Noen busspassasjerer sitter i sine mobiltelefoner og tenker ikke alltid på at andre kan høre på.

Av og til står de i telefonkø.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Illustrasjonsbilde

En av mine passasjerer ble en dag hele tiden satt over til en ny person som han måtte presentere seg for.

Da mannen hadde presentert seg for femte gang – var det lett for oss andre å huske navnet til vedkommende.

Så da vi kom frem til ankomsten hans – kunne jeg ikke holde meg, så jeg sa:

– Må du ha en fin dag, velkommen tilbake, Kåre!

Han gikk ut i gammel vane.

Men da han hørte navnet sitt i det han stod på det siste trinnet i fremdøra snudde han på femøringen for å se hvem som kjørte.

Meg kjente han ikke, så det ansiktsuttrykket var ubeskrivelig når han snudde seg og så inn igjen i bussen.

Han grubla veldig mens han studerte meg – mens andre kom ut etter han.

Jeg kunne se at han hadde lyst til å spørre meg hvordan vi kjente hverandre, men det gjorde han ikke.

– Årh, telefonen! – sa han med seg selv, for det hørte jeg – da gikk det opp for han.

Han smilte, humra og lo for seg selv og dro der ifra – veldig letta over at han fant ut av det såpass fort.

Av og til kan det være lurt å vite hvem som sitter rundt en når viktige telefonsamtaler skal taes.

Jeg kunne jo svart han:- Du får sikkert godt igjen på skatten! – for det kunne høres slik ut på samtalens innhold.

En annen gang kan det være du som glemmer deg litt.

Det kan fort bli fin underholdning for de du har rundt deg.

Kan tro det var stats for oss andre når en ung herre-mann for mange år siden spurte på sine kne om å få kjæresten igjen på telefon.

Jeg har opplevd det også, en sen lørdagskveld i bussen, mulig det var på natt-bussen – husker ikke helt det.

Men jeg husker at han var ikke lavmælt i sin iver.

Tanken slo meg om jeg skulle tatt mikrofonen til han i baksete og sagt: – Det ordner seg nok til slutt for deg også!

Jeg gjorde selvfølgelig ikke det, men lysten var der.

Eller da en dame ringte hjem til mannen og mannen ville tydeligvis ikke slippe henne inn.

Hun hadde antageligvis strukket strikken litt for langt ved å dra på tur til Danmark med en annen kar.

Men inn skulle hun, det var hun fast bestemt på.

Hun avsluttet sin samtale på mobilen – og i påhør av oss andre i bussen med følgende ord: – Jeg skal inn om jeg så må knuse vinduet!

Det er ikke greit at alle andre skal høre på slik krangel i bussen.

Noen samtaler kan sikkert taes når man er alene og ingen hører på.

For meg må mine passasjerer bare snakke i mobil når jeg kjører – bare bruk inne-stemme og ikke sett lyden på høyttaler er du snill.

Ofte er det fin underholdning for oss andre.

Det er verre når de snakker på et annet språk, der begge snakker i munnen på hverandre, og på toppen bruker høyttaleren når de snakker.

Da kan man holde seg for å le.

Så min oppfordring er og blir: – Vis hensyn for de rundt deg når du snakker i mobiltelefon!

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Fredrik er en som jeg har kjent i flere år.

Han har vært min passasjer tidligere, men nå har han fått seg sertifikat og sin egen bil – det vil si han kjører selv.

Vi er venner på Facebook, og der skrev Fredrik noe som gjorde enormt inntrykk på meg.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg refererer (ordrett gjenfortalt) til deler av det han skrev:

Jeg har nå sett en fantastisk film som jeg anbefaler alle å se, vet ikke hvor mange tårer som falt under denne filmen😭❤️ Denne filmen er på Netflix og heter Wonder.
Den fikk meg til å tenke igjennom hva jeg har opplevd..

Alle fortjener å bli sett uansett hvordan man ser ut og hvordan man er som menneske.

Da ordene var sagt kom tårene på oss begge.

Fredrik rekte frem hånda, takket og sa: – Alf Otto, dette betydde mye!

Jeg skriver ikke dette for å skryte av meg selv, men av og til er det viktig å gi gode ord til noen i vår hverdag.

Bloggen var heller ikke i tankene da jeg hjemme fikk denne ideen om å si dette til han, men jeg hadde bare så lyst å gi han denne oppmuntringen.

Alt på bakgrunn av det jeg vet om han, og på bakgrunn av denne filmen han skrev om selv.

Denne filmen burde alle se – gjerne sammen med barn og ungdommer til stede.

Kanskje du som leser nå tenkte selv på en person.

En person som du kanskje burde ringt til.

Kanskje der er en person som du skulle stukket innom å besøkt – bare for å vært sammen noen minutter.

Slike påfunn og ideer burde vi hatt flere av.

Tror jeg ble like glad som Fredrik.

For meg var det veldig godt å se livsgnisten hans, det strålte av gutten på lang avstand – det fine smilet.

De er heldige de som får ha en slik person som Fredrik som venn i hverdagen.

En som har opplevd så mye, og som ikke tar alt for gitt eller som en selvfølge.

Fredrik vet å verdsette både de små og store tingene i hverdagen.

Der har vi nok noe å lære flere av oss – meg inkludert.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En av mine passasjerer går på trening i Arendal.

Han pendler regelmessing på faste dager mellom Risør og Arendal.

Det er en livsglad gutt, en med masse godt humør.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Men jeg ble svar skyldig da han sa ved ombordstigning: – Det har blitt litt kaldere nå! – og gikk slik kledd.

Bilde er lagt ut med tillatelse av Jonas.

Snøen lavet ned, og ute var det fryktelig surt og kalt.

På bussen har vi det jo alltid godt og varmt – det vet han, så det er vel derfor han kan gå slik.

Fordelen var at han var rett antrukket til selve treningen, og sparte seg for litt skift.

Alltid koselig med slike hyggelige ungdommer som følger oss på bussen.

Her ser du bussen jeg kjørte.

Bilde er tatt samme kveld i februar – i Risør.

Bilde er tatt i Risør den 03. februar 2020.

Som du ser så var det ikke rart at jeg ikke fikk svart han på kommentaren.

“Det har blitt litt kaldere nå”

Fryser bare ved tanken.

For meg er det gullkorn i hverdagen.

Jeg er takknemlig for at jeg fikk lov å dele dette med dere også.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg kjørte gjennom ei koselig bygd, og på veien til sentrum fikk jeg en snøball i frontruta.

Illustrasjonsbilde

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Den kom som ei kule, det smalt, og jeg kunne se at frontruta fikk en skade som følger av snøballen.

Slike store frontruter til busser er ikke billige.

Jeg stoppet og forta meg ut, men fikk se at gutten la seg på sprang.

Det var da man skulle hatt bedre tid og kondis.

Jeg hadde dessverre ikke mulighet til å løpe etter.

Men i bussen hadde jeg heldigvis en passasjerer som fikk se hvem dette var.

Personen ombord kunne navngi hvem som sendte snøballen imot oss.

Dermed kunne jeg sende opp en rapport til min leder om hendelsen, og han fikk også navnet på gutten som hadde gjort det.

Så den gutten kaster nok ikke flere snøballer på noen kjøretøy mer.

Jeg var bare så takknemlig for at jeg hadde folk i bussen som så det hele, og som kjente denne gutten godt.

Faren til gutten ringte meg noen dager senere etter hendelsen, for han ville ha min versjon av dette.

Godt at det ble tatt tak i når slike ting skjer.

Uskyldige ting og som ikke var ondt ment kan få store konsekvenser.

Tenk litt på det om fristelsen blir for stor!

Det går an å ha det gøy uten å gjøre skade.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Ei ung jente hadde ordna seg en app-billett.

Gyldig fra Arendal til Tvedestrand.

Illustrasjonsbilde

Da vi kom frem til Tvedestrand kom jenta frem igjen for å vise mobilen foran leseren på nytt.

– Har ikke du vist meg app-billetten i Arendal? – spurte jeg,

– Jo, men jeg fikk ny beskjed, så jeg må videre til Risør! – sa hun.

Hun la til: – Derfor har jeg kjøpt en ny billett, denne er fra Tvedestrand til Risør!

Det sa hun i det mobilen ble igjen godkjent foran leseren min.

Så bra når ungdommene er så ærlige og vil gjøre opp for seg.

I det hun gikk av bussen bak, på ankomst i Risør – vinket hun til meg i speilen inne.

Og siden jeg må vente på at bakdøra skal gå igjen for at bremsene skal løsne – gjentok hun vinkingen på utsiden av fremdøra.

En slik ærlig person vil komme langt i livet.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Hadde med ei dame som satte seg helt på tuppen av sitt busssete.

Jeg la merke til at hun fikk liksom aldri satt seg ordentlig på plass – slik som alle andre busspassasjerer gjør.

I blind-sonen kunne jeg se at hun holdt øye med speedometeret mitt, det føltes iallefall slik.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Og det må gjerne mine passasjerer gjøre, for jeg kjører ikke så fort.

Men når jeg merket at dette ikke ville gå over – måtte jeg finne på noe lurt.

I ei busslomme hadde et stopp.

På busstoppet skrev jeg noe ned på en post-it lapp, som en huskelapp for meg selv.

Illustrasjonsbilde

Klistra den opp, og kjørte videre.

Da satte hun seg fint tilbake og hun kunne endelig nyte turen.

Skulle hun sittet på tuppen slik hun gjorde – på hele turen – hadde hun fått ondt i ryggen.

Det fikk jeg unnvært heldigvis.

Tror ikke hun kunne se hva jeg skrev, men selve nåla som viser farten mista hun tilgangen på.

Det er viktig for meg at mine passasjerer stoler på meg som bussjåfør.

At de kan komme frem til ankomst – ja helst uthvilt, og at de er takknemlig for en fin tur, det er det beste.

Vil så gjerne at de ser frem til å sitte på med meg igjen.

Derfor er det viktig at vi bussjåfører gir de reisende en god opplevelse slik at vi oppnår det å se dem igjen.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Om en person kommer inn i bussen og om jeg merker at han eller hun har en smule godt humør – da kan det være at jeg tøyser litt med dem.

Hadde en kar som fikk oppleve det.

Navnet hans var lett synlig på lommeboka si da han skulle betale for sin billett.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Illustrasjonsbilde

Normalt sier de fleste takk, og går å setter seg når de har betalt.

Men denne gangen gav jeg han billetten og vekslepengene i det jeg sa: – Værsågod, Øyvind!

Ikke alle er vant med å få navnet sitt med i setningen.

Han snudde seg brått, og satte brillene sine ned på nesa si i det han prøvde å sirkle meg inn i lesefeltet.

– Kjenner vi hverandre? – sa han noe undrende.

Jeg var frista til å si: – Kjenner du ikke meg igjen, Øyvind? – men tok ikke spøken lengre.

Men jeg kunne se han tenke: – Hvordan kunne bussjåføren vite navnet mitt?

Måtte innrømme at jeg så navnet hans på lommeboka – tror han var glad for det.

For det så ut som om han var litt flau over å ikke “kjenne” meg igjen – noe han heller ikke gjorde.

Så bra at han hadde sans for litt humor, for han smilte godt da han satte seg i bussen min.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg kjørte inn til flyplassen på Kjevik.

Ut fra terminalen kom der en mann som spurte meg:

– Hvor må jeg dra for å få tak i en bamse?

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Jeg svarte: – Du at kan bli med meg til Sørlandsparken, for der har de alt!

På vei dit sa han noe som gjorde sterkt inntrykk på meg:

– Jeg kom nå direkte fra Kirkenes, og har bare et par timer til at flyet mitt skal ta meg tilbake!

– Men jeg skal da ha med meg min datter! – og han var tydelig stolt.

Han var så glad og takknemlig, det strålte av øyene hans.

Illustrasjonsbilde

– Hun må jo få en bamse til flyturen opp! – sa han videre.

Tror nesten han hadde en gledeståre i øyekroken.

Det er ikke så ofte jeg har med meg så langveisfarende, og som blir i område i så kort tid.

Og på den korte tiden klarer å skaffe til veie en leke – en leke som hans datter skulle få til turen opp til Nord-Norge.

Skulle likt å se dem treffes på flyplassen etter endt handletur på Sørlandsparken.

Ordet glede er ikke dekkende nok.

Hele mannen strålte.

For den dagen fikk han besøk av det som tydeligvis betydde mest i livet for han.

Jeg kjente meg så glad over at det var meg som fikk oppleve dette, og som fikk han som passasjer denne dagen.

Han var en stolt Pappa med stor “P”.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg kom frem til den gamle rutebilstasjonen i Lillesand.

Det var på den tiden vi kjørte ned til byen.

Bussen var full av koselige passasjerer, og mange var feststemte.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

I det jeg satte på handbremsa og åpna dørene – startet Hellbillies sitt show.

Skulle tro de venta på oss.

De som gikk av bussen gikk rett i dansemodus.

Illustrasjonsbilde

Det var nesten som om det var planlagt.

Husker sola skinte fra klar himmel og jeg måtte smile, for det var så godt timet.

Legger ved en sang som Hellbillies synger.

Åpne bare linken i YouTube.