Livet består av og til av triste beskjeder.
På rutebilstasjonen i Tvedestrand fikk jeg melding ifra en passasjer om at hennes mor var gått bort.
Jeg kjente ikke hennes mor personlig, men skjønner at hun må ha vært en fantastisk person.
Omtenksom og kjærlig – en slik person er ondt å miste.
Jeg må innrømme at tårene kom, jeg var glad jeg på det tidspunktet var alene i bussen.
Illustrasjonsbilde
I beskjed tilbake til denne passasjeren fikk jeg sagt at nå kunne hun være glad for all den tid som de to fikk vært i sammen.
Det er når de er borte at man virkelig skjønner hva de betydde – de etterlater seg et stort tomrom.
Man skulle vært flinkere til å sette pris på hverandre og vise det imens man lever.
Kort tid etter denne meldingen, men på samme skift fikk jeg se en annen meldingen ifra en person som står meg veldig nær.
Deler av det innlegget vil jeg også dele med dere som leser.
Trykk på linken og ta deg litt tid til å reflektere.
Jeg har skjønt at jeg var lettrørt før, men tro meg – det har blitt enda verre med årene.
Det virker for meg som om at til eldre man blir jo mer takknemlig blir man over livet, over detaljene i hverdagen.
Detaljer som man før kanskje tok som en selvfølge – det kan fort røre meg til tårer av glede og respekt.
Litt pussig at disse to meldingene skulle komme med så kort tid imellom.
Det å åpne en melding på mobilen når man er på jobb er egentlig litt farefullt.
Tenk om noen fikk se at bussjåføren felte noen tårer på endestasjonen – enten på grunn av glede eller på grunn av sorg og medlidenhet.
Håper at du som leser også ser hvor godt man egentlig har det.
Jeg vet at mange sliter med ting, men noen lyspunkter finnes der sikkert – verdsett iallfall de lyspunkt som er.
Vil ønske deg en fin dag og kveld videre.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
