Jeg skyldte på en kollega

Det er ikke fint å skylde på en kollega – iallfall ikke når feilen er ens egen.

På vei ned Fjærkleivene spurte en passasjer: –  Går der en buss videre fra rutebilstasjonen i Tvedestrand og ut mot Gjeving nå når vi kommer frem til rutebilen?

Vel fremme på rutebilen i Tvedestrand svarte jeg: –  Det ser ut som om at min kollega allerede har kjørt!

–  Du skulle sagt i fra litt tidligere, så hadde jeg ringt han og bedt han vente et minutt! – svarte jeg videre til passasjeren.

–  Det gjør ingenting, jeg skal bare opp bakken! – svarte passasjeren med et smil.

Heldigvis var han i det gode lune hjørne.

I det alle passasjerene var gått ut og forlatt bussen fikk jeg se på sanntidskjermen at turen videre til Gjeving – den var min.

Problemet var at alle passasjerene hadde reist, det var plutselig litt vanskelig å få gitt ny beskjed til denne mannen.

Normalt skulle jeg vært opp til vask og tanking på Bergsmyr, men nå var en ny tur lagt inn på mitt skift.

Illustrasjonsbilde. Bilde er tatt 25. Januar 2019 ved Tollboden i Risør.

 

Skiltkassa skiftet automatisk, og jeg tok turen videre til Gjeving slik som sanntidsskjermen min sa.

Vel tilbake etter endt ekstratur kom samme mannen på igjen på rutebilstasjonen.

Nå skulle mannen tilbake til Risør.

– Du, der går visst buss opp bakken! – sa han.

Jeg tror han hadde stort behov for å opplyse meg om det.

Han hadde tydeligvis sett bussen, og hadde ikke glemt tanken på at han gjerne ville ha sittet på opp til toppen.

Jeg måtte jo bare legge meg helt flat og be om unnskyldning.

– Sjåføren som kjørte den bussen – det var meg! – sa jeg til den undrende passasjeren.

Det var ingen kollega som bare hadde reist.

Heldigvis hadde han sans for min flate og angrende tilståelse.

Jeg kunne bare si at skiftene var ikke like som vanlige hverdager, for vi hadde det vi kaller ferieskift på den aktuelle dagen.

På ferieskift så kan der være en del endringer, og de endringene bør sjåføren sette seg godt inn i – ja jeg vet det!

Denne endringen hadde ikke jeg fått med meg, iallfall ikke godt nok.

Heldigvis skjønte han det, og turen videre tilbake imot Risør gikk som om ikke noe galt hadde skjedd for han.

Feilfri er jeg ikke, flaut var det, men takknemlig for at han tok det så fint.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg