Jeg bør vel være åpen også når jeg er “ille” ute.
Noen historier er ikke mye å skrive om, men jeg ønsker å være åpen og deler også dette.
Det viktigste er jo at man lærer av det, og kanskje kan andre lære av mine feil og mangler.
For noen år siden kjørte jeg fast på TIMEkspressen.
Jeg var på vei inn imot Arendal og kom midt i morgenrushen på Harebakken – med kø nesten til Stoa.
Kom fra Kristiansand, la meg i veibanen mot Oslo på selve E-18, og i siste liten tok venstre del av veibanen opp mot rundkjøringen i krysset inn imot Arendal by.
Jeg vet at jeg sneik meg i køen, og jeg vet at der er flere som gjorde det på den tiden – ser at det skjer også i skrivende stund.
Hadde ofte med meg en politimann ombord.
Han var veldig fornøyd med å komme frem i tide på sin ankomst i Arendal, han sa aldri noe, men takket for turen og vi ønsket hverandre en fin dag.
En dag hadde en bilist i køen sett seg lei av at vi som kjørte buss trengte oss frem i køen.
Det var en politimann i sivil – på vei til sitt arbeid.
Han gikk heldigvis tjenestevei til meg og fikk satt en stopper for min “grusomme” oppførsel i trafikken.
Til mitt forsvar så har vi ofte mange ombord som skal rekke andre korrespondanser og tiden kan være knapp.
Ofte skulle en kollega overta min buss for ny tur tilbake – helst i tide.
Enkelte av de reisende hadde ikke alltid pengene eller kortene klare ved ombordstigning.
Flere har ønsker om oppdateringer av månedskort – så er det fort gjort å bli litt forsinket på enkelte turer.
Derfor kan kanskje vi bussjåfører av og til bli oppfattet som vel freidige i trafikken. fordi vi lar oss ikke be to ganger om en i trafikken “slipper” oss frem.
Ville bare si deg det tilfelle du som leser kanskje irriterer deg litt over vår “frekkhet” i trafikken til tider.
Vi sniker aldri for å trekke eller irritere på noen, eller for å komme først frem for bare det ene poenget sin skyld.
Bussjåfører har kanskje bort imot 60 personer ombord, og neste gang kan det være deg som skal rekke et fly, et viktig møte eller en skoletime.
Dagen etter så lå jeg i rett del av kjørebanen – mo tro jeg lærte.
En annen ekspressbuss tok forbi meg og blinket inn lengre fremme slik jeg hadde gjort tidligere den uka.
Han var ikke blitt advart kan du si.
Da stod det nemlig en politimann i uniform ved avkjøringen til Harebakken og med uniformert politibil parkert like ved.
Illustrasjonsbilde
Et fantastisk syn.
Han stod der å vinket på de som lå i kjørebanen mot Oslo og fikk de til å fortsette, inklusiv ekspressbussen som også måtte fortsette videre på E18 østover.
Da jeg kom bort til der politimannen stod – tok han tommel opp og blunket til meg.
Utrolig fornøyelig.
Jeg så at han var fornøyd med mitt valg av filplassering – det kunne jeg se på smilet hans, det må jeg innrømme – det var jeg også.
Tror det må ha vært han som advarte meg – det føltes i alle fall slik ut.
Ekspressbussen som kom opp på siden av meg måtte av med blinklyset og fikk seg en god omvei til sitt stopp på Harebakken.
Han måtte ta neste avkjøring ved Støle og ned igjen Moalndsveien til lyskrysset i Langsæ – og derfra opp igjen mot Harebakken.
Flere kilometer ekstra for “slik uvettig” kjøring – jeg tenker de passasjerene lurte.
Jeg kunne ikke annet enn å smile, for det kunne like gjerne ha vært meg.
Husker jeg var bare så glad for at jeg ble advart – og i tide, og det uten bot eller prikker.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
