Jeg har stor sans for humor.
Det regner jeg med at du også har, men jeg har lagt merke til at ting som blir sagt ikke alltid oppfattes slik som det var ment.
Det bør vi alle kanskje bli mer oppmerksomme på når vi uttaler ting til en person – jeg prøver selv på å bli flinkere på dette.
Jeg satt i et pauserom en gang, og en kollega kom inn.
Kollegaen som kom inn sa: – Er det her festen holdes? – og viste en stor porsjon av glede og entusiasme i det han selv åpna døra og kom inn til oss andre.
Da var der en som allerede satt i pauserommet som fikk roet han ned mange hakk med å svare: – Vi hadde det fint her helt til du kom!
Jeg kjente meg såret på min kollegas vegne.
Illustrasjonsbilde
– Hvorfor svare slik? – tenkte jeg.
Jeg kunne se at min kollega ble skuffa og lei seg – det ble en litt dårlig stemning rett og slett.
Ingen i pauserommet visste åssen situasjonen var på innsiden for han som fikk motta en slik mottagelse – slike ord.
Vet at svaret ikke var slik ment slik som det ble sagt, men allikevel – allikevel veldig unødvendig synes jeg.
Jeg kunne se at min kollega ikke var forberedt på en slik mottagelse.
Det hadde vært mye koseligere for han å høre: – Nå blir det enda koseligere nå som du kom! – kanskje gi uttrykk for at man har savnet vedkommende.
Tenk om vi heller kunne funnet frem en kopp kaffe i en slik situasjon.
Sendt bort et kjeks eller en twist eller noe av det som eventuelt var på bordet, og vise at han eller hun ble satt pris på i stedet.
Hva om den personen ikke klarte stort mer av motgang, var kanskje oppgitt av omstendighetene og døra ikke åpnes mer av han eller hun!
Enkelte bussjåfører, skoleelever, familie og venner lever kanskje helt alene.
Noen har kanskje liten og ingen vennekrets – skal vi ha det slik at ens negative ord skal kanskje være det siste de hører og tar med seg?
Ikke alle takler det å bli utestengt eller føle seg utenom den indre kjernen blant sine kollegaer, medelever og i vennekretsen.
Kanskje det er slik i flere arbeidsgrupper og i flere deler av landet.
Hvordan liker du å bli møtt?
Vet bare at ord kan glede mer enn du tror, men ord kan også skade – mer enn du aner!
Jeg tror de fleste av oss her inne vil like å høre noen oppmuntrende ord i det døra blir åpna og man kommer inn i pauserommet til de andre.
Jeg ønsker bare at alle skal føle seg inkludert, gode nok og verdifulle – bli behandlet med verdighet.
– Alle er verdt å bli behandlet med verdighet og respekt!
Jeg har hatt personer på i min buss som har vært nære på med å ta sitt eget liv på grunn av andres oppførsel og valg av ord – dårlige ord.
Dere må gjerne le på min bekostning – det er helt greit, men ikke forvent å kunne gjøre det på alle andres.
Det kan for enkelte skade og kanskje være det lille som skal til for å ta sitt eget liv i verste konsekvens.
Tror vi alle kan bli bedre på å oppmuntre hverandre frem for å rakke ned.
Jaja, det var bare noen tanker fra meg – så har sikkert du dine tanker om dette.
Jeg vil takke deg for at du tok deg tid til å lese, og jeg håper du reflekterer litt over det jeg skrev.
Det kan faktisk redde liv.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
