Jeg hadde just vært på kurs i Sivilforsvaret i Vagleleiren, borte i Sandnes.
Dette var i 1995, så dette er jo noen år siden, men jeg husker det så godt.
Jeg hadde vært der i 3 hele uker, og brann i kjøretøy var noe av det siste vi trente på.
En av de første dagene etter endt kurs kom jeg på jobb, lite visste jeg da at jeg snart skulle få oppleve og bruk for det vi just hadde trent på.
Jeg kom kjørende opp fra Nelaug i Åmli kommune, og foran meg stod der en bil som det røk av under panseret.
Stoppet, gikk ut og spurte bilføreren: – Koker bilen din?
Illustrasjonsbilde
– Koker nei, den brenner! – sa en noe stressa bilfører.
Det var ikke vanskelig når jeg gikk ut å kjenne på lukten at dette var noe annet enn at en bil koker.
Heldigvis hadde jeg med meg brannslukningsapparat i bussen som ble brukt, men de varer ikke lenge.
I bilen bak meg der var det også et, og som også ble brukt til slukningen.
Problemet var og er at de apparatene de går fort tomme.
Videre ringte jeg til min kollega som stod å venta i Neluagkrysset, jeg visste jo at han også hadde litt å bidra med.
Han stod der å venta til vi skulle i utgangspunktet ha byttet buss med hverandre, vi pleide å gjøre det, men denne dagen ble noe annerledes start på våre rutiner.
Jeg tenkte at vi får bruke de resurser vi har til rådighet.
Han kom innover med et apparat ifra den bussen også – også det ble selvfølgelig brukt.
Men slike brannslukningsapparater varer som sagt ikke lenge.
De varer bare i cirka dobbelt så lenge i sekunder som det er antall kilo.
Det vil si at har du et 6 kilos apparat så varer det kun i cirka 12 sekunder med effektiv slukning.
De sekundene går fort i en slik situasjon – da må man bruke strålen med omhu – det skal jeg si deg.
Vi fikk slukket brannen, og jeg kom meg forbi bilen som til da hadde sperret veien for oss.
Jeg ringte for sikkerhets skyld til brannvesenet også i tilfelle noe lå igjen å ulmet, for det er ikke fritt for røyk etter en slik handling.
Synd for bilføreren som fikk store ødeleggelser i bilen sin.
Hva brannårsaken var det vet jeg ikke, jeg vet bare at det var under panseret det brant.
Årsaken var ikke min oppgave å finne ut av.
For meg var det uansett en lærerik opplevelse, en opplevelse som jeg husker godt selv etter så mange år.
Det kurset i Sivilforsvaret kom til sin rett og i tide.
Jeg er også takknemlig for de som kom å hjalp, for hadde jeg og bilføreren vært alene hadde nok bilen brent helt opp.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto