countryekspressen gode selvopplevde busshistorier

Av og til er livet bare herlig.

Jeg er heldig som har et rullende kontor, og jeg har til tider en utrolig fin utsikt.

Alle, inklusive meg har sikkert litt motgang i blant!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er helt normalt, men da er det ekstra viktig å fokusere på alt som kan gi en selv glede.

Bilde er fra turen rundt Krana i Risør, tatt 02.04.19. Jeg kan opplyse om at jeg stod helt stille da dette bilde ble tatt og jeg var helt alene i bussen om du lurte.

Blir så takknemlig for slike gullkorn som jeg får tilgang på slik som dette.

Det er med på å oppmuntre meg i min hverdag, pluss selvfølgelig de jeg møter på min vei er til stor oppmuntring.

Enten det er kolleger, passasjerer, sist men ikke minst min egen familie – jeg er takknemlig for dere alle.

Alt dette gir meg gode input i min hverdag.

Av og til er det viktig å sette fokus på alt som gleder.

Setter man fokus på det som bare er trist vil det fort kunne ta bort gleden og pågangsmotet i hverdagen.

Først for en selv, men det kan fort smitte over på de rundt en også.

Et tips: –  Det kan også være lurt å velge å ta alt opp i beste mening!

Det vil kunne spare en for mye ergrelser og tankekjør.

Dette er tips og råd som jeg prøver å ta til meg selv også.

For jeg ønsker å ha glede og pågangsmot i min hverdag, og kanskje et smil og et “hei” til de rundt meg.

Det koster så lite, prøv så skal du se.

Du skal ikke se bort ifra at du får et smil tilbake.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Noen ganger har jeg undret på: – Hva er dette godt for?

Har opplevd flere slike merkelige greier og dette er en av dem.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Illustrasjonsbilde. Skal ikke si hvor dette er.

Når jeg kommer med min buss så må jeg kjøre over denne trafikkøya, og på toppen av det hele – trafikkøya ligger plassert kun i det ene kjørefeltet.

Dette må ha “kostet mer enn det smaker” som det heter i ordlyden.

Jeg får bare være glad for at der ikke er høyere kantsten der og med skilt om “Påbudt kjøreretning”.

Vi som kjører store biler hadde måttet siktet godt for å komme forbi om det hadde blitt noe av det.

Kanskje det bare er meg som har lurt på hvorfor der er slike innretninger i trafikkbildet – plassert på en slik måte.

Synkront og midtstilt er det iallefall ikke.

– Hva er dette godt for?

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

I tiden da jeg kjørte på Telemark Bilruter skulle jeg på turen innover i de indre bygder levere ei pakke langs veien.

På ankomst stod der en ung gutt og ventet spent på ei pakke.

Han stod der på vegne av sin far, og jeg spurte pent om han kunne signere et fraktbrev.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

– Klart jeg kan det! – svarte den gutten og tok tak i kulepennen og fraktbrevet jeg gav han.

Jeg så føre meg noen kråketegn til signatur i det jeg gikk bak i godsrommet for å hente pakka.

Men da jeg fikk kulepennen og fraktbrevet signert tilbake fikk jeg nærmest hakeslepp.

Han signerte med noen bokstaver og en skrift som tilsa at han virkelig kunne føre en penn.

Hadde jeg visst at jeg skulle begynne å blogge på sikt skulle jeg tatt et bilde av denne fine underskrifta – for det var et kunstverk.

Illustrasjonsbilde

Jeg spurte gutten om han likte å tegne, og det gjorde han – ja det var lett å se, for maken til skjønnskrift har jeg aldri sett hos en gutt i den alderen.

Tenker han kunne være rundt 15 år den gangen.

Noen ting glemmer man aldri, dette er en av de opplevelsene som sitter enda.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Det var litt lite plass til privatbilene våre på parkeringen i Risør der jeg er stasjonert i skrivende stund.

Parkeringen i Risør 02.04.19

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I en prat med en av naboene der så var vi begge spente på utviklingen.

De skulle jo bygge nytt der, og den opprinnelige parkeringen var meget innskrenket på den tiden.

Der fantes jo en mulighet til å parkere under broa, noe vi begge snakket om.

– Men der kan de av og til stenge – til fordel for eventuell begravelse! – sa jeg.

– Men jeg løfter bort eventuelle sperringer jeg! – sa mannen jeg kom i prat med.

– Jeg er tross alt over 80 år og er fremtidig god kunde der! – og han smilte lurt.

Det virket som om fremtidige “kunder” hadde litt fordeler i en slik sammenheng.

Jeg skjønte iallefall at da har man et avslappet forhold til døden vil jeg si.

Du for et godt humør på en mann – for meg en stor gledespreder i hverdagen.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg skulle kjøre ut av busslomma nede ved Harebakken i Arendal.

På den andre siden fikk jeg se en jeg dro på kjenselen på.

Jeg hilste til han gjennom vinduet mitt og han kvitterte med å vinke tilbake.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Illustrasjonsbilde

Ikke nok med det, men han løfta av seg lua – ei strikkelue.

Hilste slik eldre menn ofte gjorde om de gikk med hatt og skulle gjøre en ordentlig og ærbødig hils.

Jeg lurer på om han var redd jeg ikke kjente han igjen om han beholdt lua på.

Uansett koselig å få en slik dedikert hils og ikke minst et smil tilbake.

Det gjorde iallefall min dag fin.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg skulle overta Sørlandsekspressen på Harebakken.

Min avtroppende kollega sa i fra om at der var litt “småtteri” til bagasje i bakerste luke, men dette skulle ikke ut før vi var vel fremme i Kristiansand.

Så slik sett skulle det bli en rolig og grei tur sørover.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vel fremme i Kristiansand kunne jeg skjønne min kollega sitt lure smil ved sjåførbytte.

For i begge lukene og på begge sider av bussen var smekk fulle av bagasje.

Illustrasjonsbilde

Det var dette min kollega kalte: –  Litt småtteri!

Skulle tro de skulle flytte med alt de eide, ja man skulle tro at de også avviklet et teppefirma – for så fullt var det.

De hadde bestilt en maxi-taxi der borte i Kristiansand til videre transport og som de nærmest fikk fylt opp.

Husker jeg rett måtte de også ha en vanlig taxi til seg selv itillegg, fordi de hadde flere tepperuller og teppene gikk ikke inn i en vanlig taxi.

Jeg kunne ikke annet enn å smile.

Du så komisk, men jeg lot ikke de reisende få se dette kan du skjønne – jaja, hvem vet, de så kanskje mitt smil da jeg åpnet lukene.

Det var litt av et syn kan jeg love deg.

Tilbake på Harebakken sto samme kollega klar til en ny Oslo-tur.

Jeg kunne se hans smil igjen på lang avstand, og hørte hans latter lenge før han rakk bort til meg i fremdøra for nytt sjåførbytte.

Ordet “småtteri” var nok ikke helt rett ord, det var vi begge skjønt enig i – vi begge lo.

Håper de betalte godt for lånet av lukene de hadde fylt opp – noe jeg tviler på, men det gav oss uansett en god latter den dagen.

I skrivende stund kan jeg enda se føre meg det lure smilet, ansiktet og formelig høre latteren til min tidligere kollega som nå er pensjonist.

Jeg tror nok han husker denne turen selv også, for han måtte jo selv laste dette inn i Oslo vil jeg tro.

Utrolig mange ting man får plass til i en buss – de rommer mye når man laster riktig.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg kom til Grønningveien i Risør og der stod en meget glad gutt.

På lang avstand kunne jeg se en liten gutt stå å hoppe når bussen kom, ja det var en glede å spore som ikke er lik for alle.

Da døren på bussen ble åpnet kunne reisefølge fortelle at dette var Fabians første tur med buss – han hadde aldri gjort dette før.

Fabian, snart 3 år – tatt på Tollboden i Risør.

Jeg blir så glad når jeg får være den aller første bussjåføren en person sitter på med.

Lørdag 07. November i 2020 var hans første busstur.

Fabian blir i skrivende stund snart 3 år.

Han satt så fint i sitt sete, holdt bussbilletten for sin mamma med stor glede – tok sitt ansvar med stor bravur.

Jeg er takknemlig for slike passasjerer.

Velkommen igjen, Fabian!

Bilde er lagt ut med tillatelse.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Man skulle ikke tro at man er kommet til 06. November og vi er uten snø og kulde.

Fikk dette bilde tilsendt i dag som et bevis på det.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Bilde er tatt på Torvet i Risør i dag 06.11.20. Bilde ble tilsendt meg av en jeg møtte.

Julelysene i gatene er tent, men snøen mangler, og heldigvis sier jeg.

Jeg har mer enn god nok stemning uten snø og kulde.

Vil ønske dere alle en god helg.

Ta vare på hverandre, men vis hensyn i disse korona-tidene.

En telefon til en venn kan være det som skal til for å gi en oppmuntring til noen.

Telefonsamtale smitter ikke korona videre slik jeg har forstått det.

Dermed gir den en god mulighet til å holde kontakt med de du er glad i.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg overtok Sørlandsekspressen på Harebakken og kjørte den ned til Kristiansand.

På ankomst i Kristiansand var der ei dame som spurte noe forfjamset: – Er vi i Kristiansand nå?

– Ja, nå er vi vel fremme! – svarte jeg på det konkrete spørmålet og hjalp de videre ut med bagasjen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Illustrasjonsbilde, tatt 25.05.07 ved busstoppet på Åmot i Telemark. Jeg kjørte buss med internnummer 21 til Nettbuss Sør der – i forbindelse med en fantastisk fin vestlands-tur.

Kjørte videre til Mjåvann for å gjøre klar bussen for returen.

Som en ekstra opplysning vil jeg nevne at den bussen gikk 215 mil i døgnet. og på Mjåvann var den tiden på døgnet bussen sto lengst i ro.

Der ble den rengjort innvendig, den fikk påfyll av rekvisita, fylt diesel ble også gjort der samtidig ble toalettet tømt.

Den gangen var der et samarbeid med Team Møre, så når bussen kom til Oslo overtok andre kolleger bussen og kjørte den videre på natta mot Kristiansund.

Da jeg var kommet meg ut til Bjørndalssletta i Kristiansand – da i rute mot Oslo – ringte det en telefon.

Fikk beskjed om å vente fordi en drosje lå bak for å ta meg igjen var beskjeden.

Et ektepar skulle være med, et ektepar som hadde kommet seg til feil by.

De skulle vært til Kristiansund kan du skjønne.

Så da viste det seg at det paret som lurte på om vi var vel fremme tidligere på dagen var nok ikke det allikevel.

Tenk for en lang reise de fikk.

Først tidlig ut fra Oslo til Kristiansand på dagen, deretter samme vei tilbake samme ettermiddag.

For så å begynne på turen nordover mot den rette destinasjonen, Kristiansund natt til neste dag.

Kunne få ondt av dem.

Husker jeg rett så betalte de ikke for turen tilbake til Oslo.

Feilen lå jo der inne i Oslo ved første påstigning slik jeg ser det.

Fort å ta feil, si feil eller misforstå på to så like byer, Kristiansand og Kristiansund.

Uansett hvem som misforsto hva – så fikk de mye busstur for pengene.

De glemmer nok aldri denne opplevelsen.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En mann kom inn i bussen og gav tydelig tegn til å ha fryktelig ondt i benet.

Det er så klart ikke noe godt å ha ondt i beinet – det er det ingen som synes.

Men svarene jeg fikk fra han dro mistanken om hvor reelt dette var til side.

Mannen sa først: – Jeg har så ondt i benet!

– Har du det? – spurte jeg – for å vise min medlidenhet.

Illustrasjonsbilde

Man vil jo som bussjåfør gjerne vise litt empati når noen stønner i fremdøra.

Da svarte mannen: – Eh, nei, jeg har ikke det!

– Åh, var det falsk alarm? – spurte jeg litt forundret.

– Nei, jeg har ikke det heller! – svarte han, og vi begge smilte.

Fornøyelig med slike fine svar.

Godt når mine passasjerer ikke har hverken ondt i benet eller har falske alarmer.

Han var tydelig i det hjørne at han ville tøyse litt med de rundt seg – og jeg gikk på den.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto