Trodde et øyeblikk at jeg var med på skjult kamera

Noen dager er bare helt utrolige – av og til så skjer alt på en gang.

Jeg kom til Grimstad der en dame tilsynelatende ikke hadde nok penger til billetten sin til Kjevik.

Lot denne problemstilling gå tilbake til henne for å se hvilke løsninger hun selv ville foreslå.

I mens hadde jeg gjort om maskina slik at jeg kunne få henne med – og med det hun hadde av kontanter.

Etter å ha leita litt hadde hun plutselig nok penger og fikk betalt riktig sum.

Da jeg kom til Lillesand kom en ny kar som ville være med.

Han hadde ikke nok penger til sin billett, men han fikk låne penger og jeg kunne da utstede riktig billett også til han.

På Dyreparken kommer den tredje person.

Tro meg, også han hadde ikke nok penger til sin billett, men han fikk også lånt fra en som kom han til unnsetning.

Da vi kom til Timeneskrysset skulle den første dama som tilsynelatende ikke hadde nok penger til å gå av.

Hun kom bort til meg og var meget irritert.

– Dette var en direkte ubehagelig tur! – sa hun og gav uttrykk for at alt var min feil.

Kroppsspråket hennes viste tydelig at hun mente alvor.

Hun prøvde ikke å skjule sitt sinne, enda jeg ville hjulpet henne videre om hun manglet noen cent.

Jeg fikk bare beklage for at hun hadde opplevd turen slik.

Rakk heldigvis å ønske henne god tur videre i det hun skulle videre med min kollega – som da skulle kjøre henne videre inn mot Kjevik.

Av og til lurer jeg på om noen tror at de kan handle sine varer på Rema eller Kiwi og si at jeg har ikke nok penger til varene.

– Kort og pengene mine hjemme! – liksom.

Lurer på hvor mange brød og melk butikkene hadde sluppet igjennom på en slik ordning!

Eller si at jeg betaler til fredag når jeg får lønn, da kan jeg betale for varene jeg tar med nå.

At jeg skulle få tre slike på rappen var jo helt utrolig.

Måtte kikke for å se om dette var et skjult kamera jeg var med på.

Jeg føler at jeg som bussjåfør bør behandle alle likt.

Prisene er satt der for en grunn, slik som i butikkene.

Jeg som bussjåfør har heller ikke lyst på å få en anmerkning i en eventuell kontroll.

Ikke har jeg lyst å utsette mine passasjerer for tilleggsavgifter heller – bare på grunn av manglende betaling.

Illustrasjonsbilde

 

Hadde med ei dame som fikk honnør-rabatt av meg på en tur fra Kristiansand til Lillesand.

Der burde jeg nok vært nøyere med å sjekke honnørbevis – det hadde spart henne for mye styr.

En kontrollør kom ombord og hun fikk ikke turen til den prisen jeg hadde gitt henne da kontrolløren var ferdig.

For hun manglet nemlig sitt honnørbevis.

Hun måtte til og med bli med til Grimstad for at kontrolløren skulle få de opplysningene han trengte.

Slik sett fikk hun mye tur for pengene.

Jeg måtte be min kollega vente i Øygårdsdalen i Grimstad for å få henne med tilbake til ønsket destinasjon i Lillesand igjen.

Tror nok at hun fikk en tilleggsavgift, slik at turen ble mye dyrere enn hva hun hadde sett føre seg fra start.

Slike ting setter sine spor – det er flaut, fryktelig flaut.

Flaut for den det gjelder, flaut for meg som bussjåfør – og ikke noe gøy vil jeg tro for den kontrolløren som får slike oppdrag.

Ingen liker å konfrontere eller ta tak i slike ting mot voksne oppegående mennesker.

Sørg for å ha nok penger eller fungerende kort når man skal ut å reise eller ut for å handle er mitt tips.

Gjerne ha dine penger eller betalingskort lett tilgjengelig når du skal gå i kassa eller få billett av oss bussjåfører – da kan vi lettere være i rute på ankomst.

Sist men ikke minst, det er den billigste måten å ta seg frem på.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Feil på midlertidig reisebevis

Denne historien her er fra noen år tilbake i tid.

Når skoleelvene startet et nytt skoleår hadde de med seg et midlertidig reisebevis utstedt i papir.

Der stod det fra hjem til skole, og med det beviset kunne studenten den gangen kun bruke det på reiser på den aktuelle strekningen.

En av elvene hadde klart å få notert på sitt midlertidige reisebevis så mange stedsnavn at jeg skjønte at her var noe merkelig og mistenkelig.

Det kunne se ut som om hun kunne reise i hele distriktet.

Illustrasjonsbilde

 

Hele lappen hun viste frem var full av gode stedsnavn og lange strekninger og listen på stedsnavn vokste fra dag til dag så det ut som.

Stedsnavn var påført med kulepenn, og hun kunne visst reise “fritt” i alle retninger.

Vi bussjåfører snakker jo litt sammen – så jeg var ikke alene som hadde sett dette.

Jeg tror hun skjønte at jeg og flere sjåfører med meg snart ville sjekke dette grundigere.

Flere av oss hadde tenkt å ta en nøyere sjekk neste gang hun kom.

Dagen vi hadde tenkt å inndra “reisebeviset” – så vi ikke mer til jenta.

Kanskje hun ikke var student i det hele tatt, og kanskje hun skjønte at nå var spillet snart over – det kunne iallefall virke slik.

Som sagt, jeg så ikke mere til henne.

Jeg vil jo at alle skal ha sitt i orden og at selskapet vi jobber for får sitt.

Da er det ikke riktig at noen skal snike seg på bussen mens andre betaler fulle priser.

Derfor synes jeg at alle skal få betale likt i den kategorien de har krav på.

Reise fritt skal de få lov til om de har krav på det, men da må de ha en fribillett å vise frem – en gyldig sådan.

De fribillettene kan man ikke skrive ut selv slik hun her prøvde seg på.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Inn til grillfest med hele bussen

Jeg liker godt å ha en god dialog med alle, det gjelder også med de som jobber blant annet på verna bedrifter.

Slike har jeg hatt med meg i flere av de selskapene jeg har kjørt for og til flere slike bedrifter rundt om i distriktet.

De gir meg så mye positivitet i hverdagen, de har en egen evne til å glede seg over så lite – for meg så har jeg mye å lære av dem.

For noen år siden så hadde jeg jo hørt at de skulle ha en grillfest i område – det var liksom et samtaleemne de seg i mellom.

Jeg kunne ikke la være, så jeg sa den gangen: – Det kunne passe fint med litt grillmat nå!

Illustrasjonsbilde

 

La meg på som om jeg var en del av gjengen.

For jeg var og er ofte en del av samtalene med de, så det å bare koble seg på i samtalen gjorde liksom ingenting.

Kjente de godt og de kjente meg godt – så de var vant med at jeg kommentere fra tid til annen.

Som bussjåfør så vil jeg ikke gjøre forskjell, men være på nett med alle – samme hvor de jobber.

Jeg sa til han ene som satt fremst den dagen, husker det godt selv om dette er lenge siden:

– Si at vi kommer med hele bussen rett inn i byggefeltet, og at de må ha rundt 40 koteletter klare til vi kommer!

Jeg hadde jo en del passasjerer da dette tema kom opp – så skulle det bli litt på oss måtte de snart ringe grillmesteren.

Som sagt så hadde jeg aldri gjort dette med noen jeg ikke var trygg på eller de på meg.

Du for en reaksjon.

–  Du kan ikke kjøre inn hele denne tunge bussen på 750 tonn! – svarte han ene, og denne karen så heller ikke føre seg en slik stor grillfest i byggefeltet.

Kan informere deg om at den vekta som ble foreslått tilsvarer to fullasta fly av typen Boeing 747 – så tunge er vi ikke.

Da de skjønte at det bare var for tull lo de godt.

Om det var en lettelsens sukk eller om det var på grunn av mitt tøys – vites ikke.

Vet bare at de oppmuntret meg i hverdagen, de var og slike er på lik linje med alle oss andre.

Vi trenger hverandre.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Ville spandere cola

Det er en fornøyelse å ha med slike som trenger litt ekstra omsorg – noe vi alle gjør slik sett fra tid til annen.

En av dem hadde fått spandert en cola av sin kamerat på samme rad i bussen.

Han viste stolt frem skvetten som var igjen.

– Du skal vel la oss andre også få smake? – spurte jeg, og blunka til han.

Tror du ikke – han snudde seg mot en ukjent jente og spurt henne: – Vil du ha en sup?

Illustrasjonsbilde

 

– Nei takk! – svarte hun høflig tilbake og smilte.

Tror han var glad for at hun takket nei, men det ble iallefall en god stemning i bussen – iallefall for de som fikk dette med seg.

Han tok selv en god sup etterpå, og smilte fra øre til øre, men jeg ble litt satt ut – det må jeg innrømme.

For han tok min utfordring på strak arm, og samtidig gav det meg litt å tenke på.

Han ville gi av det lille han hadde.

Det er litt å tenke på – er det ikke?


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Litt trøtt på morgenkvisten

Alle har vel opplevd å være litt trøtt på morgenkvisten.

Det hadde tydeligvis en av mine passasjerer vært.

For da hun kom inn i bussen min på ettermiddagen takket hun meg for at jeg hadde venta på henne tidligere samme dag.

Illustrasjonsbilde. Bilde er tatt i Risør, by-bussen rundt Krana. Tatt 31.07.20.

 

– Takk for at du venta på meg i dag tidlig! – sa hun til meg ved ombordstigning – altså på kvelden da hun skulle hjem fra skolen.

Hun fortsatte med å si at hun rakk ikke første buss og var veldig glad for at jeg venta.

Problemet var at jeg hadde ikke hatt henne med denne dagen, så hvorfor hun takket meg – vet jeg ikke!

– Du satt ikke på med meg! – svarte jeg henne.

Det synet og reaksjonen jeg fikk da var ubetalelig, det virket nesten som om hun ikke trodde meg et øyeblikk.

Jeg ble jo også veldig overrasket, for hvem kunne ligne på meg av de som kjørte henne liksom.

Vi bussjåfører er jo ikke så like.

At hun ikke satt på med meg er jeg helt sikker på, for jeg kjørte ikke hennes rute den dagen så tidlig.

Jeg kjørte nemlig by-busser og hun pleier å ta en av langrutene til skolen.

For meg sier det litt om at enkelte er litt små-trøtte på morgenkvisten.

Litt spesielt når de ikke rekker den vanlige bussen og på toppen tror de satt på med en annen bussjåfør enn det det var.

Det synet og reaksjonen – da hun fikk vite at det ikke var meg kan jeg leve på en stund.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Pappa betaler regningene

En av de gode guttene jeg har med sparer på ting vi andre kanskje ville kastet.

Jeg hadde to hus-telefoner som han hadde lyst på, og som jeg lovte å ta med meg på bussen neste dag.

Illustrasjonsbilde

 

– Vil du ha gamle og nye telefonregninger også? – spurte jeg på fleip.

– Jaja, bare ta de også med, Pappa betaler!

Men etter å ha tenkt seg litt om kom han med et enda bedre tilbud:

– Bare ta regningene med så hiver jeg bare regningene rett i makuleringen!

Han fremholdt altså sitt gode tilbud til meg – jeg skulle til og med få slippe å ta vare på lappene.

Lettvint og greit – tenk om vi bare kunne blitt ferdig med regningene på den måten..

Dagen etter fikk han posen med telefonene som avtalt.

Telefoner, kabler og kontakter, men ingen regning selvfølgelig.

Det gjorde visst ingenting om regningene mine ble “glemt” hjemme.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

De samme politifolka som tok meg

Jeg hadde med meg en litt fortvila passasjer, han var nemlig blitt fotgjenger.

Mens vi prata og skrolla som vi sier på Vegårshei – fikk vi se at på motsatt side stod der to biler i veikanten.

Den ene av bilene hadde blinkende blått lys på – blinklys man ser på lang avstand.

– Oij! – sa plutselig passasjeren, tok hånden foran munnen og dro inn pusten – det ble et øyeblikk litt stille fra denne karen.

Illustrasjonsbilde

 

Jeg kunne se i speilen at han så veldig ut av vinduet og over på de to bilene i det vi passerte dem.

– Det var den sorte bilen og de samme politifolka som tok meg! – sa han og pusta tungt ut.

Smilte litt som om at de nå skulle de ikke få tak i han mer – iallefall ikke nå som han var min passasjer.

Jeg fikk inntrykk av dette var nå et tilbakelagt kapittel.

Kunne nesten merke at han var litt glad for at han ikke var alene som ble stoppet av denne sorte audien til politiet.

Felles skjebne er felles trøst sies det.

Og jeg kan jo si for egen regningen at det billigste er å kjøre lovlig og etter forholdene.

Jeg har selv sponset staten mer enn nok, men jeg har heldigvis ikke måte sone innendørs for mine feiltrinn i trafikken.

Nå som denne prikkbelastningen er kommet, sikkert for å bli – så kan man egentlig miste lappen for en filleting.

Tenk litt på det om ditt magasin er fullt av prikker i førerkortet fra før.

Da kan en håndholdt mobil være nok til å bli kvalifisert som en god fotgjenger.

Husk i det minste refleks om du er ute å går langs veien – uavhengig av om du har sertifikat eller ikke.

Bruk lyset på mobilen og vift med den om du vil være med bussen.

Det er tross alt høst, fort mørkt og til tider dårligere sikt med hensyn til regn og tåke.

Du som står langs veien ser oss som kommer kjørende tydelig, det vet jeg, men det gjør ikke vi med deg som står der ute uten lys eller refleks.

Vi sjåfører får kanskje ikke stoppet om du ikke er synlig tidlig nok, litt å tenke på om bussen bare kjører forbi.

Sjekk om du var synlig nok om det skjer, sjekk om du gav tydelig tegn til bussjåføren.

Du vil vel gjerne oppleve neste høytid sammen med dine du også.

– Vi har ingen å miste!


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Politiet var ute i sivil

Av og til så går det litt fort føre seg.

På vei til Oslo med Sørlandsekspressen så fikk jeg se tre bilister suse forbi meg i høy hastighet.

De hadde hastverk, det så faktisk ut som om de kappkjørte.

Med en slik fart så tror jeg iallefall ikke de hadde sluppet unna en verdig oppmerksomhet om bare politiet hadde vært ute.

De hadde virkelig fortjent i å få utdelt sine diplomer, såpass kunne jeg også se uten å ha fått målt dem helt nøyaktig.

Dette var nær Kopstad at tre biler kjørte forbi meg i en fart som var langt over grensen.

Først en BMW, deretter en Audi – og rett etter kom også en Mercedes i en fart som ikke skulle være noe dårligere enn de to foran.

Et øyeblikk så det ut som om jeg var med i et løp – ingen av dem ville iallefall ha bussen foran seg kan du si – det var lett å se.

Da jeg kom bort til bomstasjonen stod der en sort Audi og med bredsiden til.

Den har mange fine lys, og som blinket blått der ute i høstmørket.

Illustrasjonsbilde

 

Du for en velkomst.

En hyggelig politimann stod med hånden i været, ikledd sin fine stats-bunad og med selvlysende refleksvest – vinket dem inn, og det i rett kronologisk rekkefølge.

De la seg alle fint i høyre felt på rekke og rad – klare for å få sin sekundering.

Mange fine bremselys som lyste lenge og vel – fikk nesten en følelse av å være nær en trafikkert flyplass.

Da det var min tur var heldigvis alle diplomer og trofeer holdt av til de tre som han allerede hadde vinket inn.

For da senka politimannen sin dirigentstav og vinket meg fint forbi.

Jeg kjørte ikke for fort i forhold til selve fartsgrensen på stedet, men litt over kanskje siden jeg kjørte buss.

Den gangen var øvre grense på den bussen jeg kjørte på 80 km/t.

Dette var uansett om det var 110 km/t på stedet – slik som det var der de ble målt.

Så jeg ble jo litt glad for at jeg slapp å stå på pallplass sammen med de tre andre for å få “premien” min.

Å stå på en slik plass uten hornmusikk er ikke noe stas.

Jeg vil tro de måtte ringe etter hjelp for å komme seg videre – kanskje de måtte ta bussen hjem?

Godt at man kan lære av andres feil.

Ikke stresse i trafikken, hva hjelper det egentlig?

Men kjør lovlig og etter forholdene – det er tryggest, enklest og billigst.

Og førerkortet forblir på sin plass – nær ditt hjerte.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Ikke alle ord er like lette å bokstavere

En av guttene jeg hadde ombord rakk ikke å lese det som stod på skjermen oppe i taket – og det enda det rullet samme beskjed om og om igjen.

Der stod blant annet at “AKT kan følges på Facebook”, og mye av den infoen som dukket opp der leste han høyt for oss andre.

Ordet “Facebook” – det ordet fikk han aldri stavet helt riktig.

Illustrasjonsbilde

 

Så da ble det til “Fabokk” hver gang når den setningen dukka opp.

Tror nok ikke han var så bevandret med slike sosiale medier.

En annen ting jeg husker godt var at han var også veldig ivrig til å ønske alle de som gikk ut i fremdøra “God jul”.

Ei av damene som skulle gå av snudde seg og sa tilbake: – God jul til deg også!

Normalt ville vel de fleste da ha svart: – Takk for det! – men han sa: – Ja, det er fint!

Det er da man må ha lov å dra litt på smilebåndet – det skapte iallefall en god stemning i bussen for oss som fikk dette med oss.

Han selv var i perlehumør.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

På den nye E18 før den ble åpna

Det var et ærefullt oppdrag å få kjøre en gruppe med studenter som studerte for å bli ingeniører.

De ble henta på Dahlske skole i Grimstad, og turen gikk derfra og sørover mot Lillesand.

Oppgaven for dem var å se på de nye broene og tunnelene som var under oppføring.

En utrolig fin gjeng å ha med på tur.

Bilde er tatt den 22.04.08. Her er vi på den nye E18 i Lillesands-område.

 

På grunn av mangel på busser på den tiden ble en buss fra Frolandsruta leid inn for anledningen.

Godt med godt samarbeid når man selv har for få busser tilgjengelig – forøvrig var det en god buss å kjøre.

Bilde er tatt den 22.04.08. Her er vi på den nye E18 litt øst for Dyreparken i Kristiansand.

 

Det var jo litt stas for meg å få kjøre med buss der kun anleggstrafikk på det tidspunktet fikk gå.

Jeg hadde med meg en representant fra Statens Vegvesen som gav meg lov til å kjøre innenfor de sperra områdene.

En lærer fra skolen var også med, en med utrolig mye kunnskap med tanke på bygg og konstruksjoner på slike anlegg.

Veldig interessant å få høre litt om prosjektet som på det tidspunktet var i gang.

Læreren var jo en person som hadde flere konstruksjoner på sin CV – broer som har blitt bygget etter hans arkitektur.

I skrivende stund har mange biler, busser og vogntog fått kjøre på denne strekningen.

Forøvrig ble den strekningen ferdig på rekordtid når de bare kom igang.

Vegen ble åpnet med selveste Kongen vår tilstede i år 2009.

Kilde i fra Statens Vegvesen nettside: Det ble både høytid og sommerfest da Hans Majestet Kong Harald åpnet E18 Grimstad-Kristiansand 26. august. Snora ble knivkuttet kl. 15.30. Samferdselsminister Liv Signe Navarsete og vegdirektør Terje Moe Gustavsen assisterte.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto