Jeg skal innrømme at jeg var fæl til å legge lommeboka mi i innerlomma på uniformsjakka.
Jakka hang jeg som regel fint bak min sjåførstol, det var liksom en vane.
På den tiden kjørte jeg ei kombirute, og måtte ofte ut for å få inn varer som skulle lastes ombord.
Jakka den hang der selv om jeg var ute for å lesse inn varer eller ordne bagasje og følte ikke det var så farlig.
Bilde her et tatt ved overgangen fra Nettbuss til Agder Buss.
En dag da jeg kom til Rutebilstasjonen spurte Ole meg: – Kjenner du til denne jakka her, Alf Otto?
Han kom med ei jakke jeg kjente godt igjen.
Ja, det gjør jeg, den er jo mi! – svarte jeg veldig overrasket.
Da hadde noen vært i bussen min og tatt med seg jakka mi, og sikkert trodd at jeg hadde noe verdifullt i den.
Det kunne det ha vært – slik som jeg hadde for vane.
Pleier å stole på folk.
Ole på Rutebilen hadde fått inn jakka av en ærlig finner.
– Den ble funnet borte på torvet! – kunne Ole fortelle.
Akkurat den dagen da jakka forsvant hadde jeg lommeboka i bukselomma, så ingenting ble borte slik sett.
Den har jeg hatt der siden da.
Takknemlig for at der finnes ærlige mennesker der ute.
Det ble en lærerik opplevelse.
Så nå er der lite å hente i jakka mi bak stolen min.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
