countryekspressen gode selvopplevde busshistorier

Vil fortelle om en hendelse til – fra en av turene til Gøteborg.

Jeg har jo tidligere kunne parkere under broa i byen, men fikk se at denne plassen var denne gangen sperret av pga parkeringsområde skulle omgjøres.

Men litt frimodighet må man jo ha når man er på tur.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så jeg satte på nød-blinken og sprang bort å spurte en av de som jobbet der om jeg kunne få stå der den helgen.

Tro det eller ei, det fikk jeg.

Måtte bare ikke stå i veien for maskinene.

De løftet bort sperringene sine og fikk vinka meg inn på det sperra område, og lederen der gav meg tommel-opp da jeg kunne stoppe.

Illustrasjonsbilde

Jeg hengte opp en lapp i frontruta på bussen om at jeg hadde fått lov til å stå der, og med navnet på personen som gav meg lov.

Da hadde jeg igjen en god følelse om at bussen var på et trygt sted.

Ja den ble faktisk innegjerdet bak sperringene til de som jobbet der også.

Jeg liker det når en får parkert bussen greit for natten, og helst så nær til hotellet der man bor på.

Gratis ble det, for det var jo ikke da en parkeringsplass lengre.

Jeg går ofte turer når jeg besøker andre steder – godt å få lufta seg litt, kunne gjøre seg litt kjent.

En svingom bort for å se til bussen ja det gjør jeg mer enn gjerne om det passer seg slik.

Da er det greit å ha bussen nærme for å se at alt er greit – sett utenfra liksom.

Veldig fint å møte velvilje når man er ute på tur.

Hadde jeg bare tatt med til rette hadde nok bussen vært tauet vekk.

Derfor er det lurt å spør først.

Det tipset gjelder nok i de fleste tilfeller.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

På en av turene til Sverige var jeg så heldig å treffe en norsk god kollega.

Jeg kjente han fra tidligere.

Vi begge bodde i samme område den gangen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Han kjørte da for et annet selskap enn meg, og hadde en annen gruppe med seg på tur.

Begge hadde parkert på samme plass for natten.

Om morgenen etter kom vi begge til bussen samtidig.

Vi fikk en god prat sammen med litt kaffe – før arbeidsdagen skulle begynne.

Slik er bare så koselig.

Han ville etter hvert opp for å gjøre seg klar ved hotellet og kjørte føre meg opp dit.

Det gjorde han for å rigge seg til, og for å gå inn på hotellet for å gi beskjed til sin gruppe om at han venta med bussen på utsiden.

Noen minutter senere gjorde jeg det samme.

Da kom min kollega bort til meg og vifter med noe i sin hånd.

Illustrasjonsbilde

Han kunne fortelle at han var inne for å hente gruppa si.

I de få minuttene mens han var inne for å gi beskjed hadde en parkeringsvakt klart å være der og gitt han gebyr for ulovlig parkering.

Noe så ergerlig.

Fordelen for meg var at jeg kom etter at parkeringsvakta var gått videre, men klok av hans skade var jeg rimelig raskt inne til min gruppe som var på samme hotell.

Kunne jo ikke vite om parkeringsvakta stod rett bak et hjørne.

Mine måtte jo få beskjed om at også min buss stod klar til dagens utflukt, og var klar for ombordstigning.

Noen er iherdige i sin tjeneste du.

Til og med når en turbuss besøker en by.

Min kollega stod der bare i noen få minutter, og ikke i veien for noen.

Tenk bare på alle de pengene slike gjester legger i fra seg bare ved en overnatting.

Og så blir vi ønsket velkommen på en slik måte.

Skammelig.

Hadde han enda stått i veien for noen.

Jeg er glad jeg ikke fikk en slik økonomisk reaksjon.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg kjørte jo forbi slike skilt noen ganger på mine turer til og fra Arendal.

Og jeg hørte jo at passasjerene også var opptatt av dette.

De fleste vil jeg tro så frem til å få en ny vei på strekningen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Noen lurte jo også på om bussene bare skal på den nye veien.

– Hva med oss som bor på den gamleveien? – hørte jeg ofte.

Uansett, dette skiltet sa iallefall litt om at tiden nærmet seg.

Illustrasjonsbilde tatt den 06.04.19 – og jeg stod stille når det ble tatt. Er tatt på Bergsmyr i Tvedestrand.

Det ble god stemning i bussen da en av passasjerene sa: – Denne veien åpner den toende juli!

Han var nok ikke så opptatt av hvilken trase vi skulle kjøre på.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg får faktisk litt tilbakemeldinger fra dere lesere.

Det er jo kjempehyggelig.

En lurte på om jeg bare hadde solskinnshistorier.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Denne jeg deler i dag er vel kanskje ikke det.

Den går vel under det vi kaller en tabbe.

Men, man må ikke ta seg selv så høytidelig – at man ikke kan dele sine tabber også.

Jeg kom inn på ankomst i Arendal.

I spor D i Peder Thommessens Gate, og hadde veldig dårlig tid til sjåførbytte.

Den gangen kjørte vi tom buss opp til Moland Park for å bytte sjåfør med en påtroppende kollega.

Da alle mine passasjerer var vel ute av bussen, alle hadde fått sin bagasje – ja, da var det bare å komme seg opp til Moland Park.

Men hele Peder Thommessens Gate stod der kø.

Så jeg brukte de tomme bussfeltene foran, og dro forbi hele køen.

Litt frekt, ja, men de i køen skulle bare visst hvilken tid jeg hadde til rådighet.

Da jeg kom til Syrdalens hjørne – blinka jeg fint til venstre og gav det tegnet som køen trengte for å vite mitt ønske om å bli fletta inn.

I det jeg får ledig lomme, svingte jeg til høyre igjen og ut i veien mot rundkjøringen, og la ikke merke til noen problemer.

Fikk kjørt bussen opp til Moland Park, og overleverte bussen til påtroppende kollega.

Jeg kjørte hjemover og tenkte: – Endelig helg!

Selv om man trives i jobben, så er det godt med fri-helger også.

Godt inn i Vegårshei kommune ringte telefonen.

Da var jeg kommet til toppen av Hauglansdammen i Vegårshei – da ringte min teamleder.

Han kunne fortelle at der hos han stod en fortvila mann som hadde fått sin lakkerte speile på sin privatbil ødelagt av bussen.

Illustrasjonsbilde, tatt i forbindelse med en tur til Stavanger 07.07.07

Tid og sted stemte, så jeg måtte ned igjen til Moland Park for forklare han som stod der hva som hadde skjedd.

Det var lange tre mil tilbake, og jeg som var nesten hjemme .

Vel nede igjen fikk jeg forklart til denne fortvila mannen hva som hadde skjedd, og fikk tatt han i hånden og bedt han om unnskyldning.

Fikk også sagt at det var ikke meningen å stikke av.

Men jeg så ikke, jeg merket ikke noe, og hørte ikke noe av at jeg var så vidt borti i – idet jeg svingte til høyre igjen.

Var nemlig så vidt borti med overhenget bak.

Fort gjort var det.

Han tinte fort opp når han evna å se hendelsen også fra min side, og han kunne etter hvert dra på hytta med kona si som først avtalt.

Den uheldige ble heldigvis på godt lag igjen.

Men det var en lærerik opplevelse for meg.

Man kommer lengst med å legge seg flat har jeg funnet ut, be om unnskyldning om feilen er hos en selv.

Det blir det greiest i lengden for begge parter.

Så det var verdt det å dra ned igjen å få ordna opp.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Forbi Timeneskrysset i retning Kristiansand var jeg nære på.

Nære på med å få en bil inn i fronten på bussen.

Jeg lå i venstre fil slik at de som var i akselerasjons-feltet ut fra Kjevik kunne fra Timeneskrysset kjøre inn på E-18 uten at vi hindret hverandre.

Men plutselig så dro bilen som lå rett foran i høyre fil en brå sving over i min kjørebane.

Han skifta felt plutselig, så jeg måtte bremse.

Jeg skjønte fort hva som skjedde.

Bilen foran han igjen hadde en tilhenger med en sofa på.

Illustrasjonsbilde

Denne sofaen lå plutselig i hans veibane, og så vidt at det ikke smalt mellom sofaen og bilen.

Skjønte hvorfor han skifta fil, men jeg tror ikke han tenkte på hvor nært han kom meg i sin iver for å unna-manøvrere.

Derfor er det en fordel med å holde avstand.

Det rare er at i samme område, på broa øst for Varoddbroa opplevde jeg nesten det samme.

Da var jeg på vei til Arendal.

Bilen foran meg hadde også en tilhenger.

Hengeren var lastet med vinduer kan jeg huske.

Også han hadde sikra lasten sin for dårlig, og mista et vindu med karm midt på broa.

Jeg fikk sett dette tidsnok og slapp å bråbremse, slapp å hive bussen tilside.

Denne sjåføren så at deler av lasten plutselig ble borte.

Begge disse sjåførene burde ha sikra lasten sin bedre.

Det kan også være lurt, veldig lurt å holde god avstand til kjøretøyet foran.

Spesielt om forankjørende frakter en tilhenger med løse deler på.

Vil oppfordre alle til å holde god avstand til forankjørende.

Som en politimann sa til meg: – Stol ikke på andre i trafikken enn deg selv!

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En enslig skolegutt kom inn i bussen med en is-pinne i hånden.

Illustrasjonsbilde.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

– Åh, er det lunsjen din? – spurte jeg, og smilte lurt.

Jeg liker å ha god kontakt med ungdommene og elsker når man kan få noen ord med dem.

Visste jo det at det kunne ikke være lunsj, for nå var skolen slutt og skolegutten skulle hjem etter endt skoledag.

– Vil du ha en is, Alf Otto? – spurte han.

– Nei takk! – svarte jeg, og lurte litt på om han hadde flere i det hele tatt.

Jeg så jo kun den ene isen han holdt i hånden, og et slikk av hans sin var ikke så fristende akkurat.

Da en annen gutt gikk av bussen fikk jeg se at han hadde fått seg en is og som han tok med seg ut.

Og da is-gutten selv skulle av bussen kom han igjen å lurte: – Er du sikker på at ikke du også vil ha en is, Alf Otto?

Han hadde visst en hel pakke i ryggsekken, og nå var pakka halvfull.

Et bevis på at han var omtenksom og veldig spandabel.

Da tok han opp en is og gav meg også en.

Isen var i ferd med å smelte, men du så god den var.

Jeg takket for isen.

– Du er snill og gavmild, du er en gutt med et stort hjerte! – sa jeg i det han gikk ut.

Han hadde spandert på flere der bak, og jeg tenkte jo mitt med hensyn til griseri.

Ved endestasjonen – der jeg snur med bussen fikk jeg se at alle sammen hadde lagt sine pinner og papir i søppeldunken.

Ikke noe var tilgriset med, hverken på gulv eller i setene.

Denne opplevelsen gjorde min dag så fin, det ble liksom prikken over i-en.

Og det å se de flotte ungdommene kose seg, og at de ryddet opp etter seg – rett og slett fantastisk.

Jeg er privilegert som får være en bussjåfør for slike flotte ungdommer.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Dette er jo en god stund siden.

Men jeg fikk i oppdrag i å hente ei skoleklasse som studerte for i bli ingeniører ved UIA, Grimstad.

De skulle av sted for å se på de nye tunnelene, broene og det nye veianlegget ellers.

Bilde er fra 22.04.08 – og er tatt vest for Grimstad.

Veldig artig å få være så tidlig ute på de veiene, fikk litt innsikt i hvordan de tenkte seg veien.

Representant fra Statens Vegvesen var også med, ellers hadde jeg nok ikke fått kjøre inne på de områdene.

Hadde også med en eldre lærer, og som tydeligvis hadde god kunnskap innenfor diverse konstruksjoner.

Han kunne vært pensjonist for lengst i forhold til alder.

Tror han var rundt 80 år om jeg husker rett, men veldig oppegående og hyggelig.

Hans kunnskap, arbeidsglede og pågangsmot var gull verdt.

Dette kom elevene og samfunnet vårt tilgode.

Han hadde visst en finger med i spillet på flere broer rundt om i vårt vidstrakte land.

Alltid gøy med slike oppdrag.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

I oktober 2009 hadde jeg gleden av å kjøre ei gruppe til konsert i Spektrum.

En fantastisk opplevelse på alle vis.

Det er noe med det å få høre så fin musikk live – musikk som er midt i mi gate.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Og den gruppa jeg hadde med meg var også en gruppe jeg kjører mer enn gjerne om igjen.

Bilde er tatt den 17.10.09 Her står jeg på utsiden av Frikirken på Songe.

Husker at lederen i gruppa hadde sett føre seg en parkeringsavgift som var mye høyere enn det det ble.

Jeg hadde fra tiden på Sørlandsekspressen telefonnummeret til vaktlederen i Oslo, og via han fikk jeg tildelt en trygg og god parkering til en mye lavere pris.

Bilde er tatt den 17.10.09 Konsert med Bill Gaither i Oslo Spektrum.

Tror ikke jeg betalte mer enn 100,- for tiden vi var der med bussen vår.

Det er gøy når man får til noe andre drar glede og nytte av.

Og supert var det når jeg kunne slippe dem av i kort gangavstand fra Spektrum.

Slike konsert-turer er til oppmuntringer for meg i lang tid etterpå.

Gode minner å ta vare på.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Denne postingen er vel ikke direkte en busshistorie.

Men jeg hadde med meg en ung gutt på bussen som het Kjetil.

Dette er mange år siden.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Han hadde i sin unge alder en stor interesse for buss og han var av og til med meg som guttunge.

Det viste seg at han med tiden skulle bli min kollega, min avløser på TBR da jeg kjørte der.

I året 2009 dro jeg og min familie over til USA sammen med en annen familie som står oss nær.

Vi skulle feire Nytt År der borte året 2009/2010.

Jeg visste at Kjetil hadde flytta dit, og bodde en plass i Florida, men ikke hvor.

Her kjører Kjetil sightseeing-buss i San Fransisco. Han kjører på en 17 mai, og flagger med det norske flagget.

Jeg kontakta han på messenger, men det tok lang tid før jeg fikk svar.

Regnet med at han ikke leste slike meldinger – siden det tok så lang tid før han responderte.

Men kort tid før avreise fra Kjevik svarte han.

Det skulle vise seg at han bodde bare noen få kilometer fra der vi skulle bo i Orlando.

Ved siden av å jobbe i Disney World spilte han trommer i en lokal menighet der borte som het Discovery church.

Jeg fikk oppgitt gps-kordinatene, og alle i reisefølge ville treffe Kjetil igjen.

Vi ble møtt av en blinkende politibil som hadde politi som dirigerte trafikken i kirketiden.

Og da de hørte min engelsk skjønte de fort at vi ikke tilhørte den nasjonen over there.

Da var vi plutselig VIP gjester – og vi fikk parkering sammen med dem som var handikappede – altså nærme hovedinngangen.

Utrolig fin følelse og opplevelse å få treffe en man kjenner såpass langt vekk, og bli møtt med en slik mottagelse.

En av de som hilste oss velkommen på kirketrappa og som fant Kjetil for oss – sa da han hørte Kjetil snakke norsk med oss:

– I love your language, Kjetil!

Og det var veldig stas å se Kjetil beherske trommestikkene igjen, og vite at han var i sitt rette element.

Her spiller Kjetil sammen med andre gode musikere.

I selve gudstjenesten så skulle de ha en stund hvor de kunne be og takke for sine behov.

Da fant mange frem sine mobiltelefoner og begynte å tekste.

Til å begynne med følte jeg det var litt ufint – inntil jeg så på veggen bak på scenen hvorfor de gjorde det.

Alt det de skrev kom opp på veggen der – på en vegg pyntet med en bakgrunn av et flott naturbilde.

Der kom opp blant annet: Thank you Lord, I am saved by your name! – Thank you, Jesus for my new job! – Lord, I want to praise you!

Det var en ny og moderne måte å ordlegge seg på, og som berørte meg.

Bare det bilde alene var nok til å bli begeistret.

Da møte var over fikk jeg igjen treffe Kjetil, fikk takket for det å kunne treffes.

Vi bad han bort til vår leilighet på julaften.

Det ville han, men han hadde flere steder han skulle spille først den dagen.

Discovery church hadde flere steder i byen som de betjente.

Men på julekvelden kom han, og vi fikk en veldig koselig stund sammen med Kjetil og sammen med den familien som fulgte oss til USA.

Igjen utrolig godt å treffe en man kjenner såpass langt borte.

Og vite at han var med meg på bussen som guttunge, ble min avløser i en periode.

Ja, jeg kunne skrevet mye om den turen over there.

Bilder og innlegg er lagt ut med tillatelse.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Ei jente jeg har hatt gleden av å ha på bussen mange ganger satte seg igjen foran slik at vi kunne få en god prat.

Om det var sommer og sol som gjorde det – det vet jeg ikke, men hun var i veldig godt humør.

Fortalte litt om sin sommerjobb, ja vi snakket litt om alt mulig – slik vi ofte har gjort når hun har vært med på bussen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men da hun fortalte om sin pappa og at det begynte å brenne om hans jobb – da måtte jeg smile.

Ikke fordi at det brant, men at pappaen måtte ta del i selve slokkingen.

Illustrasjonsbilde

Da uttrykte hun seg slik: – Da fikk Pappa testa skillsa sine!

Ikke fint å le av folk, men det er ikke godt å la være når de ler selv.

Men det var faktisk en alvorlig brann.

Husker den fra media da hun snakket om det, og branner er ikke til å spøke med.

Men jeg synes hun fikk sagt det så godt.

– Da fikk Pappa testa skillsa sine!

Men det er slik ungdommene snakker.

Et uttrykk ikke jeg har vokst opp med.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto