Denne postingen er vel ikke direkte en busshistorie.

Men jeg hadde med meg en ung gutt på bussen som het Kjetil.

Dette er mange år siden.

Han hadde i sin unge alder en stor interesse for buss og han var av og til med meg som guttunge.

Det viste seg at han med tiden skulle bli min kollega, min avløser på TBR da jeg kjørte der.

I året 2009 dro jeg og min familie over til USA sammen med en annen familie som står oss nær.

Vi skulle feire Nytt År der borte året 2009/2010.

Jeg visste at Kjetil hadde flytta dit, og bodde en plass i Florida, men ikke hvor.

Her kjører Kjetil sightseeing-buss i San Fransisco. Han kjører på en 17 mai, og flagger med det norske flagget.

 

Jeg kontakta han på messenger, men det tok lang tid før jeg fikk svar.

Regnet med at han ikke leste slike meldinger – siden det tok så lang tid før han responderte.

Men kort tid før avreise fra Kjevik svarte han.

Det skulle vise seg at han bodde bare noen få kilometer fra der vi skulle bo i Orlando.

Ved siden av å jobbe i Disney World spilte han trommer i en lokal menighet der borte som het Discovery church.

Jeg fikk oppgitt gps-kordinatene, og alle i reisefølge ville treffe Kjetil igjen.

Vi ble møtt av en blinkende politibil som hadde politi som dirigerte trafikken i kirketiden.

Og da de hørte min engelsk skjønte de fort at vi ikke tilhørte den nasjonen over there.

Da var vi plutselig VIP gjester – og vi fikk parkering sammen med dem som var handikappede – altså nærme hovedinngangen.

Utrolig fin følelse og opplevelse å få treffe en man kjenner såpass langt vekk, og bli møtt med en slik mottagelse.

En av de som hilste oss velkommen på kirketrappa og som fant Kjetil for oss – sa da han hørte Kjetil snakke norsk med oss:

– I love your language, Kjetil!

Og det var veldig stas å se Kjetil beherske trommestikkene igjen, og vite at han var i sitt rette element.

Her spiller Kjetil sammen med andre gode musikere.

 

I selve gudstjenesten så skulle de ha en stund hvor de kunne be og takke for sine behov.

Da fant mange frem sine mobiltelefoner og begynte å tekste.

Til å begynne med følte jeg det var litt ufint – inntil jeg så på veggen bak på scenen hvorfor de gjorde det.

Alt det de skrev kom opp på veggen der – på en vegg pyntet med en bakgrunn av et flott naturbilde.

Der kom opp blant annet: Thank you Lord, I am saved by your name! – Thank you, Jesus for my new job! – Lord, I want to praise you!

Det var en ny og moderne måte å ordlegge seg på, og som berørte meg.

Bare det bilde alene var nok til å bli begeistret.

Da møte var over fikk jeg igjen treffe Kjetil, fikk takket for det å kunne treffes.

Vi bad han bort til vår leilighet på julaften.

Det ville han, men han hadde flere steder han skulle spille først den dagen.

Discovery church hadde flere steder i byen som de betjente.

Men på julekvelden kom han, og vi fikk en veldig koselig stund sammen med Kjetil og sammen med den familien som fulgte oss til USA.

Igjen utrolig godt å treffe en man kjenner såpass langt borte.

Og vite at han var med meg på bussen som guttunge, ble min avløser i en periode.

Ja, jeg kunne skrevet mye om den turen over there.

 

Bilder og innlegg er lagt ut med tillatelse.

---

 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto