Jeg kom til Tvedestrand og to jenter satt ved benken der å snakket sammen.
Illustrasjonsbilde
Den ene, ei ung jente kom bort til meg.
– Kan jeg sitte på opp til Bergsmyr! – spurte hun fint.
– Ja, det kan du – det koster 26 kroner for deg! – svarte jeg.
– Men jeg lurte på om jeg kunne sitte på gratis?
Jeg kunne jo ikke gjøre det.
Hadde nettopp tatt ombord to gutter i samme alder og som hadde betalt for sine billetter.
– Ville du like at de guttene gikk gratis, og du var den eneste som måtte betale?
Jeg tror hun skjønte mitt poeng, og satte seg på benken igjen sammen med sin venninne.
Da kom hennes venninne for å stille det samme spørmålet, bare med litt andre ord:
– Kan ikke hun bare få sitte på opp bakken, hun haster hjem!
Da kunne jeg ikke annet enn å svare: – Om hun haster og jeg var henne, da ville jeg lagt på sprang den korte veien opp!
– Jeg hadde iallefall ikke sittet her og lurt! – la jeg til.
De skjønte at det nyttet ikke å skru på sjarmen.
Dessuten er det bare en fin trim for slike unge folk.
Jeg lukket døra og kjørte.
Har tross alt betalt for å gjøre en jobb, og jobben min er å ta betalt av de som vil være med i min buss.
Jeg har ikke lyst til å ha noen anmerkninger i min personalmappe som kan brukes imot meg noen gang.
Nei, der går grensa.
Og blir noen tatt i en kontroll uten billett, så får de også kanskje en “diplom” som koster mye penger.
Nei, jeg får gjøre det på rett måte, og det må alle forholde seg til.
Jeg kan iallefall ikke betale for alle de som ikke har penger – jeg driver ikke banktjenester.
Tror ikke de gjør dette på butikken heller.
Det skulle tatt seg ut å finne frem varene og spørre betjeningen:
– Jeg har visakortet hjemme og har glemt penger, kan jeg betale når jeg får lønn?
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
