Det hender at enkelte har behov for å snakke litt med den de reiser sammen med når de er ute på busstur.
Og det er bare kjempekoselig synes jeg.
Noen snakker vel høyt, og til tider såpass høyt at ingen skal være i tvil om hva samtalens innhold er.
Ei heller hvor den andre står henne i forhold til sin make.
En dag hadde jeg med meg et par som fant ut av det på bussen.
Bussen skulle visst være det riktige stedet for litt krangling, og denne kranglingen forgikk ikke på det laveste nivå kan du si.
Med høy røst kunne hele bussen få høre at den ene var verre enn den andre, og den andre hadde verre familie enn den første.
Slik holdt de på en stund, ja man skulle tro at de satt i sandkassa som to gode fire-åringer.
Forskjellen var at de også hadde et ordbruk som fikk meg til å stoppe opp.
Det føltes som om de selv trodde at de satt hjemme alene ved kjøkkenbordet.
Jeg var ikke sen med å gå bak når jeg fikk se at flaska også gikk i været.
– Nå må dere roe dere, resten av diskusjonen får dere ta når dere kommer hjem! – sa jeg til dem da jeg gikk bak.
Men da fikk jeg beskjed om at de ville gjerne komme fort frem, for de skulle rekke en butikk før den stengte.
Jeg visste nøyaktig hvor lang tid jeg hadde igjen til butikken fra der vi stod, og brukte det for alt det var verdt for å få ro mellom dem.
Vi inngikk en avtale om at de heretter skulle tie still – så skulle jeg rekke butikken.
– Et ord til så senker jeg farten såpass at dere ikke vil rekke butikken i åpningstiden! – sa jeg med en bestemt stemme.
Nå var valget på de sine skuldre, og det valget tok de heldigvis fort.
De satt som lys, og etter hvert sovnet de begge to.
Illustrasjonsbilde
Ikke et ord med ondsinnet sladder ble utvekslet etter det stoppet.
Og slik som bilde her viser slik kunne de ha levd.
I fred og fordragelighet.
Korken på flaska ble så godt skrudd på at jeg vet ikke om de fikk den opp igjen etter at de våkna, og det var sikkert like greit.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
