countryekspressen gode selvopplevde busshistorier

Har en historie som jeg ikke glemmer så lett.

Inne i de indre bygder på grensen til Telemark var jeg så uheldig å kjøre over en fin liten pusekatt.

Den lå i veikanten og jeg håpet på at den ville holde seg i ro der til jeg var vell forbi.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Illustrasjonsbilde av vår katt vi en gang hadde og som også ble borte. Bilde er tatt 19. August 2012.

Foran katten jumpet det over et ekorn som kattepusen ikke kunne la vandre over alene.

Så den la på sprang og fulgte tett etter.

Jeg så at kattepusen angret litt på sitt valg, så foran bussen stoppet kattepusen opp og la seg på “vent” – ekornet fullførte etappen over veien alene.

Framhjulene passerte uten problem og jeg tenkte: – Du for en forstandig liten kattepus!

Men jeg skjønte jo det at den ble skremt og kunne ikke vente på at bakhjulene var forbi.

Nei, da stakk kattepusen over og ble dessverre kjørt over av bussens høyre bakhjul.

I speilen så jeg en vilter kattepus som sprellet og vred seg av smerte.

Jeg hadde ingen våpen eller annet egnet verktøy som kunne gjøre ende på smerten, så mitt valg ble å fullbyrde med selve bussen.

Så det ble å rygge over kattepusen – kan si deg at den ble flat.

Skal ikke fortelle mer om det synet.

Jeg tok på meg hanskene og tok tak i kadaveret og kastet det over i veikanten.

Trist!

Det var tross alt noen som var glad i denne og savnet sikkert sin kattepus.

Noen dager senere fikk jeg en telefon fra en av de som bor i område der dette skjedde.

Det var ikke så uvanlig med en prat med denne karen, for han ringer meg av og til for å slå av en prat.

Da fikk jeg i samtalen høre at han savnet kattepusen sin og at han hadde funnet den i veikanten.

Jeg visste jo ikke på dødsdagen å hvem sin katt det var, men i denne samtalen fikk jeg endelig forklart til matfar hva som hadde skjedd.

Fikk forklart han hvorfor jeg hadde gjort som jeg hadde gjort.

Han ble takknemlig for å få vite hendelsesforløpet og omtanken jeg hadde vist for kattepusen dems.

– Skulle bare mangle! – sier jeg.

Jeg ble selv glad for at matfar fikk en oppklaring på hvorfor kattepusen ikke kom hjem igjen den dagen.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg kjører jo stort sett alle typer mennesker – noe jeg har gjort det i alle år som jeg har vært bussjåfør.

Er det kun barn ombord kan jeg fint bli barnslig og møte barna på de sitt nivå med hensyn til tull og tøys.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Illustrasjonsbilde er tatt oppe på Valle i Setesdal 28. Mai 2007. Her er vi på vei hjem fra Vestlandet.

Jeg ser jo selvfølgelig an hvilke typer mennesker jeg har med meg når jeg av og til er i det “rette” humøret.

Har litt lett for å høre litt “feil” med vilje og gjentar av og til for eksempel feil dag når vi nærmer oss for eksempel helg.

Er det julen som står for døren kan jeg kanskje si: – Det er jo snart påske, det blir koselig!

En dag virket det som om opptrekkingen min tydeligvis nådd sitt høydepunkt.

Da sa den ene gutten: – Alf Otto, jeg tror det har klikket for deg! – det virket som om det ikke var håp for meg, han lo.

Jeg kan avslutningsvis si at barna er reflekterte, via dem får man fort rede på hvordan man ligger an.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

De fleste mannfolk som er litt nøden får som regel gjort dette enklest stående.

En av passasjerene forsvant ned på huk rett bak en sten i det vi hadde noen minutter igjen til avgang.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Illustrasjonsbilde

Da tenkte jeg mitt: – Han måtte nok mer enn å bare tisse!

–  Må man, så må man! – heter det jo, men da han kom opp og frem fra stenen dro han på plass joggebuksa si.

Da måtte jeg smile litt for meg selv.

Sigaretten var på plass i munnen, den ble tydeligvis ikke borte i lorten.

Åssen han fikk tørket seg i baken eller vasket sine hender etter dobesøket i skogen – det vites ikke.

Skjønner bare at vi har nok litt forskjellig syn på det med hygiene.

Vi får tro han satte seg der kun for å rulle seg en røk eller besvare en viktig telefon – slik tanke gjør seg bedre for meg.

Jeg håndhilste ikke på han i det han kom inn igjen i bussen kan du si.

Det var heldigvis ikke så stor begivenhet at jeg burde håndhilst på han på en slik høytidelig måte – takk og pris for det.

Jeg personlig venter med slike ærend til jeg kan få vasket meg.

Hygiene er for meg veldig viktig.

Så kan man spørre seg: – Hva har dette med buss å gjøre?

Jo, hygiene er viktig også når man er på en buss.

Tenk på alle de plassene og flatene man tar på når man reiser kollektivt.

Kan man ha prioritert hygiene så kan man kanskje eliminere smitte og redusere pandemier.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Det er ferietid, men jeg kom på ei historie som er noen år gammel og som jeg gjerne vil dele med deg.

Vi sto klar til avgang nede på Tollboden i Risør og så på de to kioskene som lå på den andre siden av gata.

Jeg trodde de to var så godt som like på tilbud og jeg trodde de fremstod som konkurrenter den gangen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Den ene er nå lagt ned, men jeg spurte en av passasjerene om han hadde handlet der på de to plassene.

– Åh nei, De har vel litt forskjellig utvalg til å fylle munnen med! – var svaret fra passasjeren.

– Greit nok! – tenkte jeg.

Illustrasjonsbilde

– Har du prøvd utvalget i bygget til venstre da? – der fyller de visst munnen med gull! – sa jeg.

Passasjeren svarte: – Du vet at gull lyser opp munnen såpass at man skulle tro at man hadde tent lampetter der inne – dyrt er det også!

På besøk der valgte han tydeligvis den rimeligste utgaven til fylling og gikk altså ikke for gull om behovet skulle melde seg.

Fornøyelig med slike kommentarer.

Fortsatt god sommer.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Det var litt vemodig å parkere bussen og vite at det var siste gang – siste gang der jeg var stasjonert i byen, Risør.

Måtte liksom ta med et bilde der jeg fylte på bussen jeg da kjørte før siste retur fra Tvedestrand.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Her tanker jeg buss 302 i Tvedestrand før returen til Risør, dato 21. Juli 2022. (Fotografen ville være anonym)

Rart å vite at der blir mange som jeg kommer til å se sjeldnere og for de som kjenner meg har jeg lett for å savne.

Jeg må ta med at på turen opp fra Risør hadde jeg med meg en turist med den dyreste sykkelen jeg har sett.

Den kosta nesten dobbelt så mye som min arbeidsbil kosta da jeg kjøpte den.

Han mente at sykkelen lå på rundt 130 tusen!

Jeg sa at den burde nok ha vært bedre pakket og polstret for transport i buss – der han skulle videre med ekspressbuss fra Vinterkjær til Oslo.

Han var enig i det, men på grunn av tiden så rakk han ikke det.

Håper bare det gikk greit.

Han var veldig koselig og Risør viste seg fra sitt beste da vi dro.

Der var opplegg på torvet, sola skinte fra blå himmel og der var mye folk i byen.

Han gav uttrykk for at hit ville han igjen.

Det viste seg at kjæresten hadde syklet føre opp til Vinterkjær og derfra skulle de begge ta bussen videre tilbake til Oslo.

Da jeg stoppet fikk jeg se henne og jeg regnet med at hun var like koselig som han jeg hadde med meg var.

Jeg startet med å si: – Ja nå har han solgt sykkelen sin og mannen din vil flytte til Risør!

Hun snudde seg og svarte like kjapt: – Jeg blir med! – og hun smilte fra øre til øre i det hun fikk se han igjen.

Artig for meg når folk man ikke kjenner er så lett å snakke med – skulle tro man hadde kjent hverandre hele livet.

Han som var min passasjer gav veldig uttrykk for at de ville ta turen tilbake til Risør en annen gang.

Jeg sa jo at det hadde gått an å overnattet og ikke snudd så fort.

Man må jo bare være enig i at vi har det veldig fint her på Sørlandet.

Det blir spennende å se om jeg ser dem igjen.

Ellers hadde jeg flere som gav utrykk for at det var rart og litt trist at jeg skulle slutte i Risør.

Det er jo koselig at noen mener det.

Utrolig mange jeg også kommer til å savne – slik er det bare, men jeg vet at jeg kommer til å trives her på Vegårshei også.

Det er tross alt her jeg bor, og det er ikke noen minus å kjøre ens egne sambygdinger.

Bare det å slippe den arbeidsveien er jo en bonus i seg selv – spesielt nå som drivstoffet har blitt så dyrt.

Så vil jeg til slutt ønske dere alle en god sommer der dere er, enten det er ferietid eller full jobb.

Husk å ta vare på øyeblikket og på de rundt deg.

Selv har jeg nå langfri og deretter fire uker ferie.

Dette skal nytes sammen med familie og venner.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg stod klar til å kjøre en runde på bybuss da en eldre mann kom bort for å snakke.

Det er noe som jeg setter stor pris på når noen gjør det innimellom.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Her er jeg på vei opp Stalheimskleiva, 27. Mai 2007. (Jeg sto stille når bilde ble tatt)

Han kunne stolt og kry fortelle meg at den kvelden skulle han få besøk av kjæresten sin.

Dette var nok ikke hverdagskost slik jeg forstod det, jeg tror faktisk dette var første gang.

Jeg ble noe forundret da han sa: – I kveld skal jeg se fotball på tv!

– Får ikke du besøk av kjæresten da? – spurte jeg og la til: – Liker hun å se på fotball da?

Svaret jeg fikk overrasket meg stort da han svarte: – Det vet jeg ikke!

For meg var det en merkelig prioritering.

Det er da man skjønner at man er forskjellig som menneske og individ.

Om kampen var så viktig kunne den vært sett i etterkant.

Resultatet der blir jo ikke endra – tvilsomt i allefall.

Reprise er jo det samme – kunne da sett det på et senere og bedre tidspunkt.

Kjæresten var der kun den ene kvelden liksom, en mulighetens kveld som ikke gikk i reprise.

Håper bare at de fikk en koselig kveld sammen.

Av og til kan tv, mobil og nettbrett ta utrolig mye kostbar tid, tid der man kunne vært sammen og hatt det hyggelig.

Merker jo selv at mobilen får alt for mye tid – slik sett snakker jeg til meg selv også.

Tid sammen med familie og venner er tid man ikke får igjen.

Den tiden eller stunden kan man ikke få sett i “programarkivet”.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Noen ganger når jeg kommer hjem fra jobb må jeg bare sette meg ned og reflektere litt over dagen.

Den beste måten for meg er å sette ord på de tankene som dukker opp her ved tastaturet.

Noen går turer, andre lager sanger – min måte er her på bloggen min.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Historien i dag er ikke hverdagskost, men du – jeg tar slike samtaler jeg nå skal fortelle deg som en stor tillit og et stort kompliment.

At noen i den alderen er så åpne om sitt liv og vil dele det med meg er helt fantastisk.

Jeg fikk på en ung jente som skulle på jobb i byen.

Illustrasjonsbilde

Hun hadde ikke hastverk når vi kom frem, så vi fikk en god samtale om livet og dens utfordringer.

Jeg fikk høre at hun hadde reist fra sin mamma og pappa i ung alder og hadde lite og ingen kontakt med dem.

Selv som ung jente i tenårene hadde hun selv tatt kontakt med barnevernet og dermed var hun blitt hjulpet via dem.

Hun var en stund i beredskapshjem og deretter i fosterhjem.

I fosterhjemmet trivdes hun godt i, for der var de også snille.

De så henne og behandlet henne med stor respekt og gav henne mye kjærlighet og omtanke over tid.

For meg så ble det mye å ta inn, for selv har jeg hatt en god og trygg oppvekst hos mine foreldre.

Kontrasten ble stor når jeg selv i min oppvekst ofte fikk høre at mamma og pappa var glad i meg.

Jeg fikk ordentlig ondt av henne, fordi dette var ord som hun ikke var vant med.

Heldigvis så hadde hun i dag blitt voksen, hun hadde gått videre – selv de skuffelser hun hadde opplevd.

For i hennes oppvekst var der både vold, psykiske og fysiske plager.

De plagene kunne jeg ikke se på henne, for hun strålte og var så koselig på alle vis.

Hun hadde hatt god hjelp av psykolog og nye gode venner som stod rundt henne nå.

Jeg prøvde å forklare henne at på hennes vegne skulle jeg ønske at hun hadde fått til gode relasjoner til sine foreldre.

Der de kunne satt en stek over fortid, ikke ta lett på det, men fått snakket ut.

Kunne bedt hverandre om tilgivelse og lagt fortiden bak seg og begynt på nytt med rene og blanke ark.

Ikke det at man skal være bestevenner med dem nødvendigvis, men sørge for at der ikke er knuter på tråden den dagen de en gang går bort.

Jeg har hatt passasjerer som har grått sine modige tårer før, der en av dem hadde mistet en av sine.

Det siste de delte sammen før døden inntraff – var en stor krangel!

Den passasjeren der husker jeg treget på sine ord og handlinger overfor til den som gikk bort.

Hun ble tankefull og ville ta dette vi snakket om med seg videre.

Min intensjon var bare at de skulle få rensket opp i ting som har vært og bli ferdig med fortiden.

Det er så lite man kan få gjort med det som ligger bak.

Man kan lære av sine feil – noe jeg tror foreldre også kan og allerede har gjort.

Dermed er der muligheter for å komme tilbake til den tiden der alt var bare godt.

Det er litt godt å vite at man har en pappa eller en mamma som stiller opp når man trenger en håndsrekning.

Man er tross alt laget av samme material og eple faller som regel ikke langt fra stammen.

Kommunikasjon er viktig i alle forhold.

Evnen til å be om tilgivelse og også evnen til å kunne tilgi den som ber om det – det er en så viktig begynnelse når noe er galt mellom mennesker.

Det tror jeg er nøkkelen for de fleste og jeg snakker like mye til meg selv.

Hun takket for samtalen og tørket tårer som hun inderlig prøvde å skjule i det hun gikk ut.

Jeg stod igjen i bussen og så etter henne i det hun gikk videre mot sitt arbeid.

Håper at samtalen bringer noe godt med seg og at jeg en dag kan få høre at de er på talefot og gode venner igjen.

Som pappa selv er jeg sikker på at hennes pappa lengter veldig etter dattera si.

Jeg hadde sett hver dag på min telefonen om det hadde vært meg: – Har hun ringt meg i dag mon tro?

Om det var meg ville jeg stått i vinduet hver dag og sett utover om jeg kunne sett henne og tenkt: – Kommer hun snart hjem?

Jeg tror nok at han lurer på: – Har hun det bra der hun er, hva gjør hun nå?

Der er vel ikke noe som er mer verdifullt enn våre barn.

De går man gjerne noen ekstra mil sammen med om nødvendig.

Man vil jo så gjerne følge dem på sidelinjen og se om at de kommer seg opp mot sine mål i livet.

Jeg skjønner jo det at alle har det dessverre ikke slik, dermed er jeg takknemlig for den oppveksten jeg selv fikk.

Vi hadde ikke alt, men vi manglet aldri noe som vi trengte – det er min målestokk for luksus.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Det er ikke hverdagskost det jeg skal fortelle deg om i dag.

Ei jente skulle til utlandet i anledning et viktig ærend.

Hun fortalte meg at hun skulle hjem til hjemlandet bare en kort tur før hun skulle tilbake til Norge igjen og til byen der hun hadde sommerjobb.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Trodde et øyeblikk at der hadde skjedd noe alvorlig galt.

Buss 78 fra tiden jeg hadde i Vest Telemark Bilruter LL.

Vi kom i prat og på engelsk forklarte hun meg at hun skulle på en konsert i hjemlandet sammen med gode venner.

– Det blir en dyr konsert! – tenkte jeg.

Bussbilletten med meg, ekspressbuss til Torp og fly til sitt hjemland tur/ retur.

Så må vi ikke glemme selve konsertbilletten, mat og overnatting, samt tapt arbeidsfortjeneste fra der hun hadde sommerjobb.

Jeg sa bare at: – Det blir ikke en billig konsert!

Hun hadde et godt svar på min konklusjon: – Vennene mine er verdt det!

Jeg fikk videre høre at hun på den korte tiden også skulle få litt tid sammen med mor og far, samt en bror.

Det sa mye om den jenta som var her i Norge for første gang og som hadde fått seg sommerjobb i den vakre sørlandsbyen vår.

Hun steg av på et knutepunkt som korresponderer med ekspressbusser østover.

Da jeg var tilbake på dette knutepunktet hadde jeg med meg en kjekk gutt som var fra samme land som henne.

Han ble nysgjerrig på denne jenta jeg fortalte så godt om og dermed håpet han på at hun fremdeles stod å ventet på ekspressbussen østover.

Da jeg stoppet for å ta på folk – sprang han ut for å se om hun stod i skuret bak en annen lokalbuss.

Jeg kunne se at han hadde lyst å treffe ei fra sitt eget land.

Han hadde nok lyst på mer enn det om hun var singel og var så kjekk som jeg hadde gitt uttrykk for.

Hun hadde dessverre reist videre.

På endestasjonen måtte vi begge smile av hans frimodighet og pågangsmot for å treffe henne – ei som han ikke kjente.

– Skriver du om dette, Alf Otto i bloggen kan du kalle meg for Casanova! – sa den glade, blide og forventningsfulle gutten.

Det hadde jo vært litt stas om de hadde funnet hverandre her i vår sørlandsby og at jeg kunne vært den som gjorde at de fant hverandre.

Det fine er at de jobber i samme by når hun er her i distriktet.

Han må bare vente til hun er tilbake fra konserten med gode venner i begges hjemland.

I skrivende stund er hun som sagt bortreist.

Kanskje kan det bli en føljetong på dette innlegget – den som leser for se.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg har jo ofte hatt med meg på bussen de man kan kalle drankere – de som er litt for glad i det flytende.

Snakker ikke da om de som koser seg med litt alkohol til middagen, men mer om de som må ha mye av det som inneholder prosenter til det daglige.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Illustrasjonsbilde

Jeg kom i prat med en av de og spurte om han fikk ned rødsprit også.

Han svarte: – Ja, men at det kommer an på hvem jeg er i lag med!

– Men jeg er ikke fanatiker når det gjelder rødsprit! – la han til og med et glimt i øyet.

Det kunne virke som om det var siste utvei – nesten som nødproviant.

Med andre ord så var det ikke rødspriten som var den drikken som var førstevalget – for ellers fikk jeg inntrykk av at det meste gikk ned i nødens stund.

Jeg drikker ikke noe slikt selv, heldigvis, men jeg har vel inntrykk av at rødsprit egner seg heller dårlig til å drikke og leske sin strupe med.

Selv om han ordla seg godt, man kunne smile litt sammen der og da på grunn av hans ordvalg, så kan man få ondt av dem som er avhengig av slike dråper.

Uansett hva man er avhengig av, skader og skavanker – så skal man respektere hverandre for den man er.

Jeg er takknemlig for samtalene jeg fikk med denne karen – samtaler som gav meg så mye.

Husker at det var lite som skulle til for å se et smil hos han.

I likhet til meg så var det også lite som skulle til for å se en tåre i øyekroken.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En av mine faste gutter kom inn på bussen, men på en mye senere avgang enn normalt.

– Forsov du deg i dag? – spurte jeg.

Til svar svarte han: – Jeg trodde jeg hadde ondt i benet!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

– Trodde du? – sa jeg litt overrasket.

– Ja, men så hadde jeg visste ikke ondt allikevel! – var svaret jeg fikk.

Denne bussen fra Birkeland Busser hadde jeg til Ullared i Sverige, oktober 1994.

Skulle like å se om den innstillingen hadde gått i dag i mitt yrke.

Det var i allefall et fornøyelig svar, svar gitt på ramme alvor – godt svart må jeg si.

Han kom seg i allefall seg dit han skulle den dagen – selv noe sent.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto