Det er ikke hverdagskost det jeg skal fortelle deg om i dag.
Ei jente skulle til utlandet i anledning et viktig ærend.
Hun fortalte meg at hun skulle hjem til hjemlandet bare en kort tur før hun skulle tilbake til Norge igjen og til byen der hun hadde sommerjobb.
Trodde et øyeblikk at der hadde skjedd noe alvorlig galt.
Buss 78 fra tiden jeg hadde i Vest Telemark Bilruter LL.
Vi kom i prat og på engelsk forklarte hun meg at hun skulle på en konsert i hjemlandet sammen med gode venner.
– Det blir en dyr konsert! – tenkte jeg.
Bussbilletten med meg, ekspressbuss til Torp og fly til sitt hjemland tur/ retur.
Så må vi ikke glemme selve konsertbilletten, mat og overnatting, samt tapt arbeidsfortjeneste fra der hun hadde sommerjobb.
Jeg sa bare at: – Det blir ikke en billig konsert!
Hun hadde et godt svar på min konklusjon: – Vennene mine er verdt det!
Jeg fikk videre høre at hun på den korte tiden også skulle få litt tid sammen med mor og far, samt en bror.
Det sa mye om den jenta som var her i Norge for første gang og som hadde fått seg sommerjobb i den vakre sørlandsbyen vår.
Hun steg av på et knutepunkt som korresponderer med ekspressbusser østover.
Da jeg var tilbake på dette knutepunktet hadde jeg med meg en kjekk gutt som var fra samme land som henne.
Han ble nysgjerrig på denne jenta jeg fortalte så godt om og dermed håpet han på at hun fremdeles stod å ventet på ekspressbussen østover.
Da jeg stoppet for å ta på folk – sprang han ut for å se om hun stod i skuret bak en annen lokalbuss.
Jeg kunne se at han hadde lyst å treffe ei fra sitt eget land.
Han hadde nok lyst på mer enn det om hun var singel og var så kjekk som jeg hadde gitt uttrykk for.
Hun hadde dessverre reist videre.
På endestasjonen måtte vi begge smile av hans frimodighet og pågangsmot for å treffe henne – ei som han ikke kjente.
– Skriver du om dette, Alf Otto i bloggen kan du kalle meg for Casanova! – sa den glade, blide og forventningsfulle gutten.
Det hadde jo vært litt stas om de hadde funnet hverandre her i vår sørlandsby og at jeg kunne vært den som gjorde at de fant hverandre.
Det fine er at de jobber i samme by når hun er her i distriktet.
Han må bare vente til hun er tilbake fra konserten med gode venner i begges hjemland.
I skrivende stund er hun som sagt bortreist.
Kanskje kan det bli en føljetong på dette innlegget – den som leser for se.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto