Mange måter å få vært oppe på

Turistene hadde vært i byen og kost seg.

Alle hadde tydeligvis spist seg gode og mette og det var på tide å ta siste buss hjem den kvelden.

Illustrasjonsbilde

 

Da de var vel plassert bak min rygg sa den ene og også den yngste restaurantdeltageren:

– Mamma, når vi kommer hjem til hytta skal vi vel ha kveldsmat?

Magen hans hadde nok ikke plass til mer mat, men det var et godt forsøk på å få utvidet sin tid for å være oppe.

De ungene kan det med å finne løsninger når de vil noe.

Da kan de både spise – samme om de nettopp har spist og maten står fremdeles i halsen på dem.

Noen kan det med å drøye tiden, han her gjorde i allefall et veldig godt forsøk – det skal han ha.

Jeg tror nok han fikk kort vei til senga etter sin ankomst i hytta.

Han la seg i allefall ikke som sulten for å si det slik – etter å ha hørt alt det han hadde fått i seg på restauranten i byen den kvelden.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

At vår tilstedeværelse hadde en slik betydning

Jeg kom i prat med en kollega som dessverre er sykemeldt.

Han kunne informere meg om at han ofte satt ved kjøkkenbordet og så på når bussene for forbi.

Bilde er tatt 24. Februar i 2007. Her er jeg ved Bjørndalssletta i Kristiansand.

 

Der kunne han på et vis drømme seg litt bort slik han forklarte det.

Jeg kunne se han var på gråten, for han kunne så inderlig ønske at han selv var tilbake i full jobb.

Han satt ved kjøkkenbordet sent og tidlig fordi smertene var til tider så sterke at søvn var ikke lett å få til.

Når jeg da visste om hans nye vaner blinket jeg av og til med lysene i det jeg passerte kjøkkenvinduet hans – som et tegn på at jeg tenkte på han.

Fikk høre det senere om at dette satte han pris på, han hadde sett det ved flere anledninger.

Følelsen av å ikke være glemt tror jeg betydde mye.

Rart å tenke på hvor lite som skal til for å vise litt omtanke.

Fint å kunne gi en person en følelse av å bli husket på – en er ikke glemt liksom.

Mange gode minner kommer frem i skrivende stund når jeg nevner dette her.

Hadde så mange gode samtaler med denne kollegaen da jeg kjørte der i Arendal.

Det var lite som skulle til for å glede et medmenneske.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg tror jeg føler

Av og til så blir man møtt av passasjerer som ikke har det så greit.

Noen har sovet dårlig og er kanskje litt trøtt og det er lov.

Bilde er tatt 4. Juni 2011

 

Andre kan ha mye å tenke på for tiden og sliter med å konsentrere seg.

En kom gråtkvalt inn med ondt i benet og det var ikke til å spøke med – ingen liker å ha smerter, de er det i så fall få av.

Han gav uttrykk for at han hadde veldig ondt i benet.

Det virket som om dette var helt uutholdelig, men kort tid etterpå han satte seg sa samme person:

– Jeg tror jeg føler at jeg er bedre i benet!

– Det var da et lettenes sukk! – tenkte jeg, og måtte smile litt der jeg satt i skumringen for meg selv.

– Godt med “smerter” som gir seg så fort! – tenkte jeg.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Litt rar måte å si et klokkeslett på

En kar etterlyste ei lue han hadde glemt på bussen dagen føre.

Her står jeg oppe ved Stalheim hotell. Ligger i ei grend i Voss kommune, i Vestland fylke.

Bilde er tatt 27. Mai 2007 i forbindelse med en vestlandstur for Peer Gynts Tours, Nettbuss Sør AS.

 

– Hvilken avgang tok du da? – spurte jeg.

Han strevde litt med å ordlegge seg, så han svarte: – Jeg tok den som gikk null syv, null tyve!

Det ble et lyspunkt i hverdagen med en slik person ombord.

Jeg fant dessverre ikke noen lue til han, men hvem vet – kanskje den dukker opp en vakker dag.

I skrivende stund har den enda ikke dukka opp, dessverre.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Tatt på fersk gjerning

Jeg fikk ombord flere hyggelige mennesker på samme stopp, alle der hadde månedskort.

Så fort jeg kjørte ut fra busslomma var det en av dem som hadde vanskelig for å få satt seg.

Han skulle liksom snakke med alle de han just hadde stått i busslomma med.

Bilde ble tatt i forbindelse med en samling vi hadde en weekend i Sarpsborg 14. April 2012.

 

To stopp senere skulle plutselig denne midtgang-vandreren av igjen – noe jeg syntes var veldig merkelig.

Så på stoppet etter der han gikk av – stoppet jeg igjen.

Tok meg en tur bakover og spurte de siste som steg ombord: – Kan jeg få se busskortene deres igjen!

Ingen av dem hadde kortene sine, ikke en av dem!

Min mistanke slo til og tydeligvis med god grunn.

Da hadde han som nettopp gikk av samlet inn alle månedskortene.

Enden på visa ble at en av de reisende i denne gruppa måtte opp med sitt VISA kort og betale for alle sammen.

Det ble faktisk noen kroner, for alle skulle til byen.

Alternativet hadde vært å ta gåturen tilbake til start, for slik lureri godtar jeg ikke.

Slike månedskort skal jo følge den reisende på hele turen.

Ønsker at alle skal betale riktig i henhold til den kategorien de tilhører og billetten eller månedskort skal medfølge tilfelle kontroll.

Jeg føler det er mest rettferdig og slik skal det være.

Der er vel ikke så mange som tror at man kan reise flere på samme månedskort?

Jeg har sett det flere ganger at noen prøver på å gi kortet videre til personen bak i håp om at vi bussjåfører ikke ser det.

Vi ser mer enn det folk aner, tro meg!

Da blir det unødvendig show i alles påsyn om jeg kjører, for den type bruk godtar jeg ikke.

Satt på spissen så er det å betrakte som å stjele, ikke spesielt lurt.

Det er enklest og billigst å skaffe seg rett billett og ha den med på hele reisen.

Da har vi begge en god samvittighet i en eventuell kontroll og den reisende slipper eventuelt ei saftig bot.

Husk på at bussjåføren vil heller ikke bli angitt for å ha tatt med personer der han eller hun kan bli mistenkt for å få betalinger under bordet.

Nei, rett skal være rett.

Det har også litt å si for den som allerede har vært ærlig og betalt redelig for sin billett – kanskje en dyr billett også.

– Husk at andre ser hva vi bussjåfører gjør med de som er uærlig ved ombordstigning!

Det vi gjør for den ene passasjeren må vi kunne gjøre for alle.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Satte av en gutt som prøvde å lure meg

En eldre skolegutt kom inn og la et busskort på validatoren og gikk videre innover i bussen.

Etter han kom ei jente som sa: – Jeg har glemt busskortet mitt hjemme i dag, er det greit?

Hun kjente jeg igjen fordi hun var en av de faste på ruta mi.

Jeg hadde jo heller ikke samvittighet til å la henne stå igjen på skolen, og jeg visste jo at hun normalt hadde busskort som hun ellers viste meg til daglig.

Hun fikk bli med selv om jeg ble litt usikker på hennes ord fordi denne skolegutten kjente jeg ikke igjen.

Senere på turen fikk jeg litt dårlig magefølelse på at dette som nettopp hadde skjedd stemte.

Derfor på et senere busstopp tok jeg på en ny skolegutt og som jeg hang meg på – gikk rett bak han bakover i bussen.

Da den nye skolegutten hadde satt seg var jeg rett på der de to jeg mistenkte for å ha lurt meg satt.

Tror de kvakk litt da de plutselig så meg stå rett foran dem i baksete.

Jeg bad skolegutten om å få se busskortet igjen, det som ble brukt ved påstigning.

Illustrasjonsbilde

 

Han så da veldig oppgitt ut for å si det mildt.

Skolegutten hadde ikke noen godt svar og heller ikke noen busskort på seg og som han kunne vise meg.

Da måtte jenta ved siden av han innrømme at busskortet som var brukt var hennes – hun som ved påstigning hadde sagt at busskortet hadde hun glemt hjemme.

Jeg sa: – Jeg trodde jeg kunne stole på dere!

Videre sa jeg: – Jeg ble skuffet over at dere prøvde å lure meg!

–  Vi som kjører ei fast rute vet stort sett å hvem som pleier å være med oss og ikke i våres busser! – la jeg til og så dem inn i øyene.

Følte de begge bare flirte av det hele, som om de ikke forstod alvoret liksom.

Jeg forklarte at jeg kunne også inndra hennes busskort for misbruk om hun ikke forstod alvoret.

Det kunne betydd at hun måtte betalt sine fremtidige turer frem og tilbake til skolen med buss – ja i lang tid fremover.

Da ble det fort slutt på den hånlige fliringen på dem.

Kanskje jeg burde inndratt det, men lot henne få beholde det denne gangen.

Til skolegutten sa jeg: –  Du får bli med foran i bussen og betale for din billett!

Visa-kortet hans ble avvist i min maskin – og på bakgrunn av liten vilje til å beklage sin oppførsel sa jeg:

– Vet du, jeg vil faktisk ikke ha deg med videre!

Gutten bodde i byen og hadde nok bare en kilometer eller to å gå tilbake før han var hjemme, men den turen hadde han bare godt av.

Han forstod i allefall alvoret og fliringen sluttet.

Dermed tok han sin sekk og gikk ut.

Tenker nok at han brukte litt av den tiden til å tenke seg litt over hva som nå hadde skjedd og hva det vil si å være uærlig.

Måtte være litt flaut over for de andre passasjerene også vil jeg tro.

Det var ikke vanskelig å se at de var veldig gode venner og hadde sikkert gode planer for kommende stund.

Tror ikke det ble noen kyss eller klem på dem denne kvelden.

Lett å få ondt av dem, men jeg tror at enkelte har godt av å lære i tidlig alder om hva som er rett og galt.

Der er tre ting jeg ikke godtar i min buss når jeg kjører.

Det er mobbing, hærverk og det å bli lurt.

Oppdager jeg noe av dette har vi straks en situasjon som er unødig.

Kan nevne i en parentes.

Jeg hadde en gang en voksen mann som ble stående i et busstopp i over tre timer for at han prøvde seg på å bli med meg med et sperret busskort.

Jeg ville ikke ha han med, og det ville ikke mine kolleger heller som en etter en fikk rede på hva han hadde prøvd seg på hos meg.

Vi bussjåfører vi snakker sammen, både når vi treffes og på telefon.

Tror han fikk en kald og sur opplevelse når jeg senere møtte han gående nedover mot sentrum.

Han måtte ordne sin transport på egenhånd.

Husk, det vi gjør med den ene passasjeren må vi bussjåfører kunne gjøre for alle.

De på butikken lar nok heller ingen ukjente kunder få med seg varene dersom Visa-kortet eller pengene ligger igjen hjemme.

Det kunne fort blitt ansett som stjeling selv om unnskyldningene er mange og vel-formulerte.

Alle kan ikke gå gratis med buss, hvor lenge tror du jeg har jobb da?

En annen ting som også man bør tenke på om fristelsen blir for stor til å ta seg til rette er: – Det kan være at din fremtidige arbeidsgiver sitter eller står i nærheten av deg og ser på det du holder på med!

Måtte være flaut og trist om man ikke fikk jobben fordi han eller hun så at man var uærlig liksom.

Min oppfordring til alle er å være ærlig i all sin ferd.

Ærlighet varer lengst – da slipper vi mye styr, og vi får en koselig hverdag alle sammen.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Måtte bråstoppe

Jeg kom kjørende nedover fra Oslo, kjørte den gangen på Sørlandsekspressen.

Traseen den gangen gikk via Søndeled og foran et gangfelt måtte jeg stoppe.

Bilde er tatt ved Søndeled kirke og skoleelevene er trygt levert ved skolen like ved. 15. September 2022.

 

En ung kar skulle over veien og han hadde ikke tid til å vente på at bussen hadde passert.

Uten varsel vrengte han ut i veien og jeg hadde bare et valg – det var å bråstoppe!

Vi har jo noen tonn som skal på kort tid stå stille for å unngå en påkjørsel.

For å si det slik – jeg hadde ikke tid til å sjekke om noen stod på toalettet ombord for å gjøre sitt fornødne.

Om noen stod der vil jeg tro den måtte lete litt etter utstyret sitt, for det ble bomstopp for å unngå en påkjørsel.

Både nese og andre edle steder kan fort få en trøkk i en slik situasjon.

Så en liten oppfordring: – Skal dere krysse veien, sjekk om veibanen er klar.

Se deg godt om til begge sider og gi oss førere et godt tegn på om du vil over!

Å frese rett over veien rett foran et stort kjøretøy kan by på problemer.

Først og fremst for den som kan bli påkjørt, så for sjåføren som er den uheldige som kanskje kjørte på.

Sist men ikke minst for passasjerene ombord som fort kan bli omplassert i fra sine seter.

Har du litt tid så la gjerne bilistene få kjøre før du går over veien – det er det tryggeste.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Det er bedre enn sex

Når en bussjåfør kommer til en endestasjon så kan jeg for min egen del si at det er godt å komme seg ut av bussen en tur.

Bare det å få strukket på bena og trekke frisk luft er godt i seg selv – ikke minst det å treffe andre gode kollegaer er viktig.

Bilde ble tatt 22. August 2022 i pauserommet i Arendal. Da hadde jeg god tid mht returen.

 

Vi bussjåfører er vel som alle andre at vi har også våre behov for å gå på do.

Det behovet melder seg også om vi er forsinket og om fremdøra er blokkert med folk som vil være med på returen.

Jeg kom til en slik endestasjon og sa til de som stod der at jeg bare måtte gjøre et kort ærend.

Av og til så bare må man, kaffen må liksom ut igjen.

Da spurte den ene mannen som stod klar – uten å blunke: – Åh, skal du ut for å pisse?

Han la ikke noe imellom, men han sa det som det var høyt og tydelig.

– Jeg kommer snart igjen! – svarte jeg kort.

Da mitt fornødne var unnagjort og jeg gjorde meg klar for å ta ombord de som stod der – sa han rett ut: – Ja, det å få pissa er bedre en sex!

Må forte meg å si at dette var ikke mine ord sagt slik rett ut, men godt var det å få gått på do.

La meg få legge til at selv om vi er forsinket og burde tidsmessig ha returnert omgående – så må ingen bli sure selv om bussjåføren stikker av et kort øyeblikk.

Vi har ikke de samme mulighetene til å få gjort dette over hele vår strekning.

Vil også si deg at det er også med på å gjøre turen sikrere om bussjåføren får gjort sine ærend før turen starter.

Bare det å få i seg litt godt kaldt vann, vasket sine hender, kanskje noen dråper kaldt vann i ansiktet er med på å gjøre at vi kjører mer trafikksikkert.

Jeg fikk returnert på rett tidspunkt den dagen, men det ble litt komisk når denne karen var så rett på med tanke på å ordlegge seg.

Han hadde i allefall gjort seg opp en mening om hva som var best for sin egen del og han var ikke redd for å si det som det var.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg traff to av mine passasjerer på butikken

Jeg traff to av mine passasjerer på butikken og det så ut som om de lurte veldig på å hvem jeg var sånn egentlig.

De så jo at jeg var bussjåføren dems, men de ble veldig overrasket over at jeg også visste å hvem foreldrene dems var.

Bilde er tatt første dag som stasjonert på Vegårshei, 22. August 2022.

 

Jeg fortalte dem at jeg var jo en sambygding og at jeg også hadde gått på samme skole som de her på Vegårshei.

Måtte jo fortelle dem at jeg nå var blitt stasjonert her på Vegårshei, så heretter ville de nok ser mere til meg også.

Det fine var at da jeg skulle videre mellom butikkhyllene for å finne surkål som jeg selv var ute etter sa den ene:

– Surkål ja, det vet jeg hvor er! – og hun viste meg veien til rett reol og riktig hylle.

Det kaller jeg fint gjort.

Å ha med seg slik flott og veloppdratt ungdom er jo bare helt nydelig.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Første dag på nytt stasjoneringssted

Det var en stor glede å få komme tilbake til min egen hjembygd, Vegårshei.

Jeg fikk mange gode minner på min første dag på Vegårshei da jeg fikk kjøre der jeg selv satt på som guttunge til og fra skolen.

Ombord den dagen hadde jeg med flere kjente fjes.

Tidligere naboer, familie og andre kjente som jeg tidligere har hatt med meg da jeg for mange år siden kjørte her oppe.

Her står jeg klar til første tur som da gikk til Solheim, en plass jeg ofte ble med min bussjåfør som guttunge.

 

I Arendal traff jeg også en god kollega og venn, Lasse Gjeruldsen.

Lasse har jeg kjørt sammen med da han tidligere hjalp oss i østregionen.

Han er også en av dem som jeg virkelig har som forbilde.

Alltid blid, har en egen evne til å lytte og god til å gi gode råd.

Lasse ville gjerne ha bilde av oss og en annen kollega stilte velvillig opp som fotograf.

 

Bilde ble tatt på utsiden av pauserommet i Arendal 22. August 2022.

 

Jeg må innrømme at jeg er heldig som har så mange gode kollegaer rundt meg.

Heldig som får ha så mange fine og ekte mennesker ombord.

Godt å treffe skoleelevene igjen etter en så lang ferie både for dem og etter min egen fire ukers ferie.

I skrivende stund var det også min første dag på jobb etter endt ferie.

Nå ble det mye meg i dette innlegget, men de som kjenner meg vet hvor mye jeg har sett frem til denne dagen.

Det ble liksom en merkedag for meg på mandag 22. August 2022.

Jeg ser frem til å få være der jeg føler meg helt hjemme – selv om jeg har hatt det fint der jeg til nå har kjørt.

Det er noe som heter: – Borte bra, men hjemme best!


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto