Jeg stod klar til å kjøre en runde på bybuss da en eldre mann kom bort for å snakke.
Det er noe som jeg setter stor pris på når noen gjør det innimellom.
Her er jeg på vei opp Stalheimskleiva, 27. Mai 2007. (Jeg sto stille når bilde ble tatt)
Han kunne stolt og kry fortelle meg at den kvelden skulle han få besøk av kjæresten sin.
Dette var nok ikke hverdagskost slik jeg forstod det, jeg tror faktisk dette var første gang.
Jeg ble noe forundret da han sa: – I kveld skal jeg se fotball på tv!
– Får ikke du besøk av kjæresten da? – spurte jeg og la til: – Liker hun å se på fotball da?
Svaret jeg fikk overrasket meg stort da han svarte: – Det vet jeg ikke!
For meg var det en merkelig prioritering.
Det er da man skjønner at man er forskjellig som menneske og individ.
Om kampen var så viktig kunne den vært sett i etterkant.
Resultatet der blir jo ikke endra – tvilsomt i allefall.
Reprise er jo det samme – kunne da sett det på et senere og bedre tidspunkt.
Kjæresten var der kun den ene kvelden liksom, en mulighetens kveld som ikke gikk i reprise.
Håper bare at de fikk en koselig kveld sammen.
Av og til kan tv, mobil og nettbrett ta utrolig mye kostbar tid, tid der man kunne vært sammen og hatt det hyggelig.
Merker jo selv at mobilen får alt for mye tid – slik sett snakker jeg til meg selv også.
Tid sammen med familie og venner er tid man ikke får igjen.
Den tiden eller stunden kan man ikke få sett i “programarkivet”.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto