Jeg har jo ofte hatt med meg på bussen de man kan kalle drankere – de som er litt for glad i det flytende.
Snakker ikke da om de som koser seg med litt alkohol til middagen, men mer om de som må ha mye av det som inneholder prosenter til det daglige.
Illustrasjonsbilde
Jeg kom i prat med en av de og spurte om han fikk ned rødsprit også.
Han svarte: – Ja, men at det kommer an på hvem jeg er i lag med!
– Men jeg er ikke fanatiker når det gjelder rødsprit! – la han til og med et glimt i øyet.
Det kunne virke som om det var siste utvei – nesten som nødproviant.
Med andre ord så var det ikke rødspriten som var den drikken som var førstevalget – for ellers fikk jeg inntrykk av at det meste gikk ned i nødens stund.
Jeg drikker ikke noe slikt selv, heldigvis, men jeg har vel inntrykk av at rødsprit egner seg heller dårlig til å drikke og leske sin strupe med.
Selv om han ordla seg godt, man kunne smile litt sammen der og da på grunn av hans ordvalg, så kan man få ondt av dem som er avhengig av slike dråper.
Uansett hva man er avhengig av, skader og skavanker – så skal man respektere hverandre for den man er.
Jeg er takknemlig for samtalene jeg fikk med denne karen – samtaler som gav meg så mye.
Husker at det var lite som skulle til for å se et smil hos han.
I likhet til meg så var det også lite som skulle til for å se en tåre i øyekroken.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
