Av og til kan minuttene bety mye, ja det kan stå mellom liv og død!
I mitt yrke så er det heldigvis svært sjelden at en buss brenner.
Men jeg har opplevd det.
Dette bilde er tatt i forbindelse med en øvelse på YSK-kurset jeg var på – den 05.06.19 (uke 23)
Dette bilde er tatt i forbindelse med en øvelse på YSK-kurset jeg var på – den 05.06.19 (uke 23)
Et slikt kurs går over 35 timer, og alle som skal kjøre i et betalt sjåføryrke må ha et slikt kurs hvert femte år.
Nå var det igjen på tide for min del til å ha et slikt kurs.
Veldig koselig og lærerikt i å få litt repetisjon på det vi kan komme ut for som yrkessjåfør.
Lærerikt å utveksle erfaringer med andre i samme bransje.
Her er instruktør, Øyvind Hansen i ferd med å dele av faglig innhold.
Øyvind er en av flere instruktører på YSK-kurset her i mitt distrikt, Arendal.
Han har jeg kjent i mange år.
Øyvind sitter inne med lang erfaring i bransjen, ja helt siden mai 1978, og har mye god kunnskap å dele videre.
Jeg tok flere bilder fra ute-øvelsen.
Her er Tore Halvorsen i ferd med å slukke brann – i påsyn av instruktør, Hanne Solveig Hoff.
Tore har jeg også kjent lenge.
Vi kjørte sammen på TIMEkspressen mellom Arendal og Kristiansand i mange år.
En tid jeg ser tilbake på med mange gode minner.
Kan nevne det at når en buss eventuelt brenner, da teller minuttene fort.
Da kan man fort bli satt ut av spill, bare røken kan være nok.
Hanne Solveig har jeg av og til på telefon siden hun også er på trafikk – ved siden av det å være bussjåfør.
Hun har i skrivende stund også 20 års erfaring innen Røde Kors.
Også hun er en god kollega for meg, ei jeg har kjent i mange år.
Ellers hadde vi ei uke sammen der Hanne Solveig fikk lære oss litt om førstehjelp.
Kundebehandling og kjørestil var også en del av kurset.
For det er jo personer vi frakter, og de skal frem på en trygg og sikker måte.
Repetisjon av bruken av stolheisen, både på strøm og manuell bruk.
Pluss vi hadde en fysioterapeut der en av dagene, og hun delte med seg av sine gode kunnskaper til oss som er i et stillesittende yrke.
Alt det her er jo veldig viktig.
Kost og usunn mat er jo også noe vi yrkessjåfører har godt av å tenke på – ja iallefall tenke litt over hva vi fører i oss.
Trening og enkle måter til å tøye ut på var hun også innom.
Ikke alltid det skal så mye til for å ha en god helse.
Det ble en del regler og paragrafer, tall og diagrammer, og det var vel det som var minst interessant for min del.
Litt tungt stoff for å være helt ærlig.
Men vi må jo vite hva som er innenfor og hva som ikke er lov i vårt yrke.
Hva har kundene våre krav på er også en del av innholdet i kurset.
For meg var det veldig interessant å ha en person fra Scania Norge der.
Han hadde god kunnskap på de bussene vi til daglig kjører.
Dialogen mellom gruppa og han var bare helt topp.
Han tok også med seg gode innspill fra kurs-deltagerne med seg videre opp i systemet sitt.
De tilbakemeldingene noterte han til og med ned.
For det er jo slik at det er jo vi sjåfører som er brukere av kjøretøyet, og vi vet vel litt om hva som kanskje kan gjøres bedre til neste gang en buss skal bestilles.
Tenker da på plassering av knapper, lys og diverse utstyr – hva som virker godt og hva som virker heller litt dårlig.
Så denne uka 23 ble et fint avbrekk fra de daglige gjøremåla.
Koselig å få treffe likesinnede fra flere selskaper, og kunne utveksle erfaringer.
Det var en god stemning hver eneste dag.
Så nå gjenstår det bare å få koden inn i sertifikatet, og praktisere alt det vi har gått gjennom.
En stor takk til alle instruktørene, og til de som fulgte oss på selve kjøringen.
Kjenner jeg er stolt over mitt valg av yrke.
Tenk på alle de koselige menneskene jeg treffer hver eneste dag.
Bildene er lagt ut med tillatelse.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
