Av og til så gjør man noen funn.
Kan man kalle det: – Våre veier krysser hverandre?
For en stund siden hadde med meg en person som tydeligvis kjente til meg og til min familie.
Hun hadde til og med besøkt barndomshjemmet til kona mi flere ganger – da som lita.
Illustrasjonsbilde
Foreldrene hennes var gode venner med mine svigerforeldre da de levde.
Så dumt at jeg ikke kjente henne igjen ved ombordstigning.
Jeg ble veldig nysgjerrig på hvem jeg egentlig hadde med på bussen.
Følte ikke for å snu meg og studere henne heller, for det virket jo litt flaut siden hun hadde satt seg.
Det er jo måte på hva jeg kan gjøre som bussjåfør når folk setter seg rett bak en.
Men jeg må innrømme at jeg ble veldig nysgjerrig på hvem hun var – siden hun visste så mye om meg.
Da vi etter hvert fikk en god samtale fikk jeg også høre navnet hennes – da kjente jeg henne igjen.
Jeg tror det måtte være rundt 36 år siden sist jeg så henne.
Så koselig å få høre litt om hennes historikk gjennom livet – fikk dele litt levd liv.
Veldig gøy for meg å ha henne med på bussen etter så mange år, bare så synd at turen gikk så alt for fort.
Rart det med den tiden.
Har du som leser tenkt på det?
Av og til så går den så alt for fort.
Hvor blir tiden av liksom?
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
