Dette blogg-innlegget er jeg så absolutt ikke stolt over.
Men kan det være til hjelp, kan vi lære noe av det – så er det verdt å dele dette også.
Jeg for min del lærte mye, og denne hendelsen er jo en del av min historikk som bussjåfør.
Husk, jeg ønsker jo at du som leser skal få et så riktig bilde av meg som sjåfør som mulig, og da må også litt triste fakta frem.
Å møte et vogntog rundt en sving er normalt ikke noen problem, iallefall ikke når der er gul linje i midten av veien.
Men verre er det om vogntoget blir forbikjørt av to biler, og alle de tre kjøretøyene møter meg med buss.
Da er gode råd dyre – dette har jeg opplevd.
Jeg fikk tidlig se problemet med de to bilene som kom kjørende i min kjørebane.
Heldigvis fikk jeg stoppet, det samme gjorde sjåføren av vogntoget.
Bilene kunne fått presset seg frem uten å gå inn i min front om de ville ha gjort det.
Men da føreren av første bil fikk se meg fikk denne føreren panikk og bråbremset da bilene var på siden av vogntoget.
Det var ikke fører i bil nummer to klar over, han fikk ikke stoppet – til det lå han alt for nærme.
Han braste inn i bilen foran, og en kollisjon var et faktum.
Illustrasjonsbilde
Jeg så at føreren av den bakerste bilen gikk fort ut av sin bil, jeg så at han var ikke skadet.
Det samme gjorde sjåføren på vogntoget.
Jeg var ikke direkte involvert, og følte at jeg kunne bare fortsette – for det ble fri passasje på veien.
For jeg så ikke noen skader på fører av den første bilen og regnet jo med at dette kunne de andre oppegående sjåførene ta seg av.
Jeg hadde jo ikke noe stort behov for å stoppe og se, eventuelt slippe nysgjerrige passasjerer ut – det hadde jeg ikke behov for – ei heller tid til.
Så jeg valgte den gangen å prøve å holde rutetiden, og jeg kjørte bare videre.
Noen dager senere overtok jeg bussen fra min kollega, og la merke til at jeg hadde med meg ei ung jente.
Hun lå i baksete på bussen, og gav uttrykk for smerte – kunne høre det da jeg gjorde meg klar bak rattet i den bussen jeg overtok.
Jeg gikk bak i bussen for å sjekke dette ut.
Kan tro jeg er glad jeg gjorde det – fikk truffet henne.
For hun var så lei seg for at ikke føreren av bussen hadde stoppet da den bakerste bilen ikke fikk stoppet i begynnelsen av uken.
– Hva mener du? – spurte jeg.
– Bussjåføren bare kjørte! – sa hun litt oppgitt.
Hun var den som ble påkjørt for noen dager siden.
– De andre var mer opptatt av å se på skadene på bilen bak meg – enn å hjelpe meg! – la hun til.
– For det var meg du møtte, og jeg beklager at du fikk en slik opplevelse den dagen dette skjedde! – sa jeg.
– Jeg var ikke direkte involvert, jeg så de to andre bilførere tok tak i saken – trodde jeg!
– For det så ut som om de var klar til å få oversikt og klar til å hjelpe deg, begge to! – sa jeg videre.
– Dermed ville jeg heller kjøre bort og holde ruta mi!
Hun var takknemlig for denne oppklarende samtale, hun skjønte meg – heldigvis.
Den samtalen var jeg også takknemlig for og som fikk oppklart dette – ja for oss begge.
Fikk ordentlig ondt av henne, jeg følte på skyldfølelse der jeg stod.
For meg ble det en lærerik opplevelse.
Tenk at hun var min passasjer, og var da på tur ned til sykehuset for å bli sjekket igjen.
I sammenstøtet noen dager før fikk hun pådratt seg en nakkesleng, en nakkesleng som ikke så god ut.
En type skade jeg ikke kunne se fra førerstolen på min buss.
Veldig lærerik opplevelse for meg.
Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg fikk forklart min side av saken, og jeg håper at de andre sjåførene også lærte litt.
Ingen av oss kunne hjulpet henne i å forhindre henne selve skaden som var oppstått.
Men vi kunne gitt henne følelsen av at hun var viktigst, rett og slett prioritert henne.
Et par oppfordringer: – Ikke ta forbi et vogntog på en så kort slette rett føre en skarp høyre sving – det er ikke lurt!
Bedre å komme for sent enn å kanskje ikke komme frem i det hele tatt.
De materielle skadene betyr ingenting sammenlignet med når en fører har fått en slik usynlig, men veldig smertefull skade.
Jeg lærte at det er bedre å stoppe en gang for mye, enn en gang for lite.
Selv om dette er mange år siden, så har liksom ikke denne hendelsen sluppet taket på meg.
Oppfordring nummer to: – Kjør forsiktig, stopp om du kommer midt oppi en trafikkulykke!
Din hjelp kan redde liv.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
