Den 17.03.20 var min første dag på jobb etter en periode med lang-fri.
Da fikk jeg en buss som var preget av en rar tid.
Fremdøren på bussen min hadde et skilt hengt opp, et skilt jeg aldri noen sinne har brukt før.
Denne døren er stengt!
Det har ikke skjedd meg noen gang i hele mitt liv som bussjåfør at fremdøren har vært stengt for publikum.
Ikke nok med det.
Jeg fikk ikke lov å ha passasjerene mine for nære heller.
Hit, men ikke lenger!
Å kjøre med så få passasjerer, se så folketomme busser, ikke noen skoleelever – det er stusslig og rart.
Til og med i byen er det mindre med folk.
At et enkelt virus kan sette en hel verden på hode – det er nesten utrolig, ja det er skremmende.
Private turer har jeg kansellert, fremtidige turer og konserter står på spill.
Midt oppi alt dette vil jeg for min del prøve å finne mine lyspunkter i hverdagen.
Jeg fikk nyte et fint syn rundt Krana i Risør denne uka.
For her må man være glad for alt som kan glede en i en slik situasjon.
Her ser du litt av min utsikt fra mitt rullende kontor.
Traseen rundt Krana i Risør tidlig en morgen, tatt den 18.03.20.
Jeg måtte stoppe opp litt og nyte dette vakre landskapet.
Gjorde meg noen refleksjoner midt oppi virustidene.
Takknemlig for at jeg har ei kone å komme hjem til.
Takknemlig for snapper fra mine nærmeste, av barn, barnebarn og svigerbarn – ja også fra venner.
Jeg er så takknemlig for jobben min, for muligheten til å få tilgang på alle de fine inntrykkene.
Inntrykk fra både naturen slik som her, og fra folk jeg treffer i min hverdag.
Håper bare at alt snart blir normalisert, og at jeg igjen kan få treffe mine passasjerer.
Savner det å kunne treffe dem, savner de gode samtalene jeg ofte får med enkelte.
Det er viktig å vise hensyn med hensyn til smitte og hygiene i disse tider.
Holde avstand og alt det der – klart jeg er enig i dette.
Men jeg tror vi må finne våre lyspunkter til å glede oss også, slik at vi ikke blir fylt av bekymring og bare fortvilelse.
For en dag så tror jeg på at dette vil gå over.
Vi må dra dette lasset sammen.
Inntil da må hver enkelt av oss finne vi hver våre måte, finne på ting som kan glede en og holde motet oppe.
Bruk telefonen flittig.
Det er iallefall et av mine alternativer til å nå noen av dem jeg er glad i.
– Om det er en trøst: – Du er ikke alene med disse korona-oppslagene rundt deg!
– For all del, ikke mist motet!
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
