Denne historien jeg vil dele i dag har en ordentlig fint utfall, men veien dit har vært lang og kronglete for den det gjelder.
Hadde med meg en kar som jeg ofte har hatt gleden av å være bussjåfør for, men har liksom aldri fått anledningen til en slik dyp samtale før slik som i dag.
Han hadde en livserfaring som kanskje ikke alle har fått vite.
Bilde er tatt ved Tollboden i Risør, og er lagt ut med tillatelse av Kjell Oddmund Rydningen.
Kjell Oddmund er født i Troms, men han har bodd det meste av sitt liv i sørlandsbyen, Risør.
Man skulle ikke tro at han har levd i 30 år med rusproblemer, hvorav 5 av de årene som uteligger i Oslo.
Han kunne fortelle om steder hvor han lå ute, der litt varme steg opp fra rist i bakken og fra ventilasjonsanlegg.
Heroin var en del av Kjell Oddmund’s liv.
Politi og fengsel var til tider en del av hans hverdag, men denne karen kunne bruke sin vilje til noe positivt også.
Han hørte på en venn, en venn som hadde klart å snu i tide, og tipset var å få seg nye og gode venner.
Skaffe seg et bedre miljø kort og godt.
Det er ikke alle som blir gamle i et slikt miljø.
Dette satte tankene i gang for Kjell Oddmund, for han hadde jo selv mistet flere av sine kameratrer i det gamle miljøet.
Det er ikke en hemmelighet at rus tærer godt på kroppen, vitale organer under langtids rusing sier en dag takk for seg.
Kjell Oddmund hadde et stort ønske om å få lov å komme tilbake til sin hjemby, Risør.
For han ville vise dem som hadde sett han rusa at nå hadde han tatt grep om livet sitt.
Det fikk han lov til, og der grep han mulighetene til å få orden på livet sitt.
Han har nå fått seg jobb, han er forlovet med sin samboer og nå får han lov til å gå fritt sammen med henne og med hunden.
Nå nyter han fine spaserturer sammen med dem, og som han sa:- Jeg stortrives hjemme med henne!
Kjell Oddmund er til stor oppmuntring for de han har rundt seg.
Selv ønsker han å kunne være til hjelp for dem som fremdeles sliter med rus.
Jeg blir fylt av beundring for at der finnes slike som Kjell Oddmund – som vil og som får det til.
Nå lever han rusfri, han er glad og takknemlig for livet.
Kjell Oddmund er en stor resurs for samfunnet.
Så håper jeg at dere som kjenner han, dere som kjenner en som sliter med rus – er gode til å oppmuntre dem.
For de er nok enda mer takknemlige av få litt ros og veiledning på vegen videre.
Alle trenger å bli sett, samme hvilken bakgrunn og ballast man har i livet.
Jeg er takknemlig for at han delte dette med meg, og at jeg fikk lov å dele dette med dere som leser.
