Kaninen vår er kastrert

En av mine unge passasjerer kunne her om dagen fortelle at nå var kaninen til dem kastrert.

Halen var fjerna, rumpeballene likeså, og hele hullet var sydd igjen!

Dette ble visst gjort så ikke nervecellene skulle komme inn.

Så da skulle en tro at de var på den sikre siden, tror ikke du?

Tviler på at den kaninen får til så mye mer.

Godt jobba.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Alle fugler

For kort tid siden hadde jeg med noen flotte barn.

De skulle hjem fra skolen.

Og vel plassert i sitt sete – stilte jeg dem et spørsmål – nærmere en påstand.

– Jeg hører at dere er så gode til å synge, kan dere ta en sang for meg?

– Ja, vi går i kor, så hvilken sang vil du høre? – sa den som satt nærmest meg.

Jeg foreslo “Alle fugler små de er”.

Da stappet de fingrene i ørene sine – som om dette var avtalt og godt planlagt, og sang sangen kanon.

Dvs noen begynte å synge – mens de andre venta.

De dro til med å synge når de første var kommet litt uti sangen.

Kjempeflinke var dem til å synge, og de lyste opp med sin tilstedeværelse.

Sangen ble av en eller annen grunn noe lav etterhvert.

Og da de fleste av dem hadde stoppet å synge, lyden var så godt som borte – tok den siste fingrene vekk fra ørene og spurte undrende de andre: – Hvor langt uti sangen er dere kommet?

Koselig med barn som har sangglede, og som ikke er redd for å synge “litt” alene.

Å by litt på seg selv kan man vel kalle det?

Ikke godt å høre om andre synger, når en selv synger av full hals, og på toppen synger med fingrene i ørene kan du skjønne!

Krydder i hverdagen!

Hverdags-gleder på bussen er det uansett.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Er min mor ombord i bussen?

Har selv vokst opp i en god og trygg familie.

Og nettopp derfor ble dette jeg nå skal fortelle veldig spesielt for meg.

Jeg kjørte nedover fra de indre bygder, solen skinte og det var en god stemning i bussen.

Telefonen ringte, og en herrestemme spør om Tomine er ombord.

Et øyeblikk, svarte jeg.

Jeg tok mikrofonen får å sjekke, og en dame bak i bussen svarte med rusten røst:- Det er meg, – jeg er her!.

Dette var på den tiden der mobiltelefonene stod fastmontert, ingen påbud om handsfree, og den som fikk telefon måtte frem for å svare.

Tomine tok røret – hun fikk tydeligvis høre en kjent stemme – for ble hun stille, overrasket og glad, ja tårene rant nedover hennes kinn.

Det var hennes sønn som ringte kunne hun fortelle, og han hadde funnet rett buss og rett telefon for å kunne nå sin mor.

Da samtalen var over, tårene var tørket – fikk jeg høre etterpå at han ringte for å si at han var glad i henne!

Og han ville også ønske henne god tur til Israel.

Det å se hvordan denne samtalen gledet henne, at sønnen ringte fra nordsjøen, – det gjorde sterkt inntrykk på meg og på flere i bussen.

Tenk, han der ute husket på at nettopp denne dagen så skulle hans mor på tur og trengte mest sannsynlig en liten oppmuntring på reisen.

Det kaller jeg omtenksomhet og kjærlighet i praksis.

I dag er Tomine gått bort har jeg fått vite, men minnene etter henne og denne turen lever fortsatt hos meg.

Det er viktig å bruke litt tid til å verdsette de små og store øyeblikk i ens hverdag.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Gruer meg

I bussen så frakter jeg passasjerer i alle aldre.

Og her om dagen hadde jeg med ei jente på, og som gikk i andre klasse.

Etter at hun hadde fundert litt – og det uten sammenheng i praten ellers, sier hun: – Jeg gruer meg til jeg skal føde!

Jeg måtte smile litt der jeg satt i min førerstol og berolige henne med å si: – Det er nå heldigvis en stund til!

Underlig hva de barna kan gruble på og bekymre seg for.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Det er Forferdelig

Jeg spurte ungene i bussen om de visste hvor vi var henne!

– Å ja! – kom det fra en rask og snartenkt guttunge.

– Vi kommer til Forferdelig!

Og det stemte jo.

Vi kjørte jo ned bakken mot Søndeled, så slik sett hadde han jo rett.

Ordene betyr vel det samme.

At det går an å komme på det.

Fantastisk.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Dele med andre

Ei lita jente kom stolt og opplagt inn på bussen en tidlig morgen.

Den dagen skulle klassen ha tur, og nista var bytta ut med pølser og brød.

– Oij, det blir koselig! – svarte jeg, i det jenta satte seg og tok på seg sitt setebelte.

– Jeg har med fire pølser!

– Klarer du så mange?

– Nei, men jeg må alltid ha med slik at jeg kan spandere om noen ikke har!

I ettertid fikk jeg sagt dette til moren.

For dette gjorde så inntrykk på meg.

Og til svar fikk jeg: – Hun er bare slik, det er slik hun vil ha det!

Litt å tenke på i ens hverdag.

De skal ikke gamle være…!!


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Forskjellig farge på håret

Hadde med en ung gutt som satt i sitt bussete og grubla veldig.

Han hadde en del ting han lurte på, og et av mange spørmål stilte han til meg.

– Alf Otto, hvorfor har du forskjellige farger på håret ditt?

– Ja si det du!

Måtte tenke litt der jeg satt i førerstolen.

Jeg hadde ikke malt noen rom i det siste, så han tenkte nok på de stripene jeg er blitt begavet med fra naturens side – pga alder vil jeg tro.

– Det tror jeg du får ringe til Gud om, det er Han som har skapt meg! – svarte jeg.

Hadde ikke noen bedre svar på stående fot.

– Nei, det kan jeg ikke!

– Jeg har ikke nummeret til Han! – svarte han like kontant.

Det ble en god latter – både for meg og han selv.

Krydder i hverdagen.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Kan du gnu på litt

En av de yngste skolebarna lurte på om jeg kunne være så snill å gnu på litt.

– Jeg må på do! – svarte guttungen.

– Vil du jeg skal stoppe her langs veien – slik at du får tissa litt?

– Nei, du må gnu på! – gjentok han.

– Jeg skal hjem å bæsse!

Du kan si – vi stod ikke lenge still da.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg savner pappa veldig

Jeg har en opplevelse som liksom ikke slipper taket på meg.

I mitt yrke som bussjåfør – så treffer jeg veldig mange koselige passasjerer.

Og en av dem som beriket mitt liv var en gutt i 10 klasse.

Han satt foran hos meg og fortalte om sin oppvekst.

Han sa at han mista sin pappa som 11 åring.

Allikevel så kunne jeg se at han hadde blitt en flott og selvstendig gutt.

Han var så høflig, og jeg merket han hadde en god oppdragelse.

Jeg spurte om han savnet sin pappa – for jeg skjønte at de to stod hverandre nær.

Da ble det litt stille, og han ser på meg og sier: – Jeg savner pappa – veldig!

Det er ikke hverdagskost at en gutt i den alderen kommer inn i slike personlige og dype samtaler.

Og det ble litt å tenke på for meg også, for ingen lever evig.

Lite vet vi om morgendagen.

Jeg kunne merke lengsel på hans vegne, selv uten å kjenne dem.

Og sikkert mange ubesvarte spørmål som dukker opp når noe slikt skjer, og i så ung alder!

Jeg blir tankefull og reflektert i møte med slike mennesker.

Det er vel lov?


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En blind passasjer

I blant så hender det at vi har med oss enkelte passasjerer med diverse handikap.

En dag så hadde jeg med meg en som kom med hvit stokk.

Han var først ombord og jeg sa at alle setene var ledige – her kunne han velge hvilket sete han ville.

Denne karen har en stor porsjon humor og svarte slagferdig: – Men dersom om alle setene er ledige, og jeg velger sjåførstolen, hvor vil du sitte henne da, sjåfør?

Gullkorn i hverdagen.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto