Utdrikningslag, flyet fikk problemer

Jeg fikk spørmål om jeg kunne kjøre noen gutter en hel lørdag.

De skulle gjøre litt stas på en i gjengen, til en som skulle gifte seg helgen etter.

Måtte skaffe pris på buss, selv om jeg ikke fikk rede på hvor turen skulle gå.

Da jeg hentet guttene – bar det først til en veikro.

Der skulle de ha en god frokost, men kommende brudgom fikk ikke ta del i den.

Fordi han skulle ha en overraskelse noe senere på dagen, og da ville det være usikkert om maten ble værende i magen.

Han fikk på seg en hane-drakt, og mange snudde seg, glodde og flirte.

Bare den kosta mye å leie.

Videre bar det oppover mot en flyplass, og først da skjønte jeg hvor deler av ferden skulle gå.

Der hadde guttene leid inn et fly og en pilot – en som var godt kjent innen akrobatikk i fly-miljøet.

Først da på turen opp dit fikk kommende brudgom beskjed om hvorfor han ikke fikk frokost sammen med de andre.

Den frokosten kunne fort ha kommet opp igjen.

Men etter hvert mistet lederen i gruppa kontakten med flyet, og vi ble noe betenkt.

Oppe på flyplassen var der ikke noen akrobat-fly å se.

Alle så opp i lufta, vi lytta for å høre om vi kunne høre det.

Lederen i gjengen ringte igjen og igjen, men til liten nytte.

Piloten svarte ikke slik han tidligere hadde gjort.

Jeg tenkte jo mitt.

Men kort tid etter kom lyden av propellflyet, og flyet tok en runde over banen for deretter gå inn for landing.

Det ble et lettelsenes sukk for oss alle.

Da det ikke kom tilbake etter landing, flyduren ble borte – løp vi ut på banen for å se etter flyet.

Illustrasjonsbilde

 

Men flyet forsvant litt utenfor stripa i enden av rullebanen og kantret.

Jeg og flere av de andre sprang bort mot flyet, og spurte piloten om hva vi kunne gjøre, eventuelt hjelpe han med.

Men piloten hadde sine prosedyrer ved slike uhell.

– Dere kan lite gjøre! – sa han.

Piloten blødde litt i fra armen, men også det ville han ordne opp i selv.

Han kunne fortelle at han hadde mista noe av bremseeffekten og måtte bare ta en skarp sving for å få farten ned.

Men det ble gjort med en for høy fart, og ulykken var et faktum.

Den planlagte akrobat-flyvningen ble det ikke noe av.

Vi var alle glade for at dette gikk bra med piloten.

Kun litt skader på flyet.

Hva gjør vel det, bare det gikk bra med piloten.

Jeg tror nok at brudgommen var nok glad for at de planlagte akrobatikkene i det flyet som hadde sviktende bremser ikke ble noe av.

Bare så dumt at han ikke fikk med seg frokosten – slik som alle de andre hadde fått ta del i tidligere på dagen.

For nå kunne han jo beholdt maten liksom, ingen fare for at den skulle komme opp igjen.

Turen gikk videre til ei av byens store bruer for rappellering.

Vil tro at det også hadde sin pris – med tanke på leie av utstyr og sikkerhet.

Pluss noen kroner gikk vel også til båter og mannskap som lå under for å ta i mot.

Når også dette var over – gikk turen til slutt inn for en god middag i en av byens gode restauranter.

Da smakte nok maten godt, spesielt for den kommende brudgommen vil jeg tro.

Der var mitt oppdrag som bussjåfør over.

Jeg returnerte til parkering og rydda og vasket bussen.

Denne karen fikk en utrolig spenstig, dyr og innholdsrik gave fra sine venner.

Ekstra koselig var det for meg når jeg selv kjente flere av deltagerne og den kommende brudgommen.

Mye latter, glede og god stemning hele tiden.

Jeg kjører gjerne slike turer igjen.

Gode minner.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg