Det er litt stas synes jeg når jeg har mange passasjerer ombord og bussen blir fullastet før avreise.
Men jeg liker ikke å kjøre i fra noen, for alle vil frem og det i tide.
En av dem som stod der en dag hadde kronene lagt ned i en brødpose, og bad meg som sjåfør om å telle opp nok penger til dagens billett.
Illustrasjonsbilde
Det er jo tillit.
Jeg gjorde jo det, men det tok jo sin tid kan du si.
Men når vi da var klare til å reise, alle var vel ombord – til og med bare et par minutter over tiden – da spurte han med pengene i brødposen: – Kan du være grei å gi meg pengene tilbake, jeg skal ikke være med allikevel!
Det var forfriskende og flott, det var nesten så en måtte smile.
Kunne hatt lyst til å ha sagt noe der og da, men vet at man tjener mest på å tie still.
Bruke såpass lang tid på å telle kronestykker og så skulle ikke personen være med allikevel.
Da skjønner man at det kan være en grunn til at vi er forsinket i blant.
Jeg fikk makulert billetten – og det i tide.
Har passasjerene kort eller pengene klare ved ombordstigning – er mye gjort.
I denne saken her så var det ikke så galt at det ikke var godt for noe.
Jeg gav han sedler tilbake, og ble glad for all veksel jeg fikk beholde.
Kronestykkene kommer alltid godt med.
Gjerne ha de få kronestykkene også klar når du skal betale for din billett.
Da hjelper vi hverandre med å komme frem i tide.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto