Dette er nok noe av det verste jeg har gjort.
Jeg kunne tenkt meg å ikke dele det.
Men i min blogg så får du også se sider ved meg, og som jeg skammer meg over.
For det er en del av mitt liv som bussjåfør.
Heldigvis så lærer man så lenge man lever.
Jeg skulle kjøre fra Arendal, og hadde god tid før avgang.
Den gangen hadde vi studentrabatt.
Og den gangen var vi nøye på at alle studenter måtte vise studentbevis for å få rabatten.
Jeg hadde god tid til å billettere, og jeg hadde god tid til å svare dersom noen kom uten sitt studentbevis.
Og en av de første som kom inn hadde jo selvfølgelig glemt sitt bevis hjemme.
Han visste om vårt regelverk, og betalte full pris til sin destinasjon.
Det gjorde han tilsynelatende med glede, og uten å nøle.
For det var alle skoleelvene vant med på den tiden.
Da jeg var kommet lengre frem i trassen – kom der på en ny gutt.
Også han stod der uten sitt studentbevis.
Da var jeg noen få minutter forsinket.
Og tiden til diskusjon med en jeg kjente godt fra før – gjorde til at han fikk studentrabatt.
Da fikk jeg et klapp på skuldra.
Ikke av han som var takknemlig for å få sin rabatt uten studentbevis.
Men jeg snudde meg, og fikk se rett inn i et spørrende ansikt.
Illustrasjonsbilde
Inn i et ansikt med litt annen hudfarge enn hva vi norske normalt har.
La ikke merke til at denne utlendingen satt rett bak meg – og så dette.
Han sa på flytende norsk, og med dialekt fra distriktet her: – Hvorfor gjorde du forskjell på oss to, sjåfør?
Da ble jeg skamfull.
Jeg ble trist og lei meg.
Følte frustrasjon på hans vegne.
For han følte nok at jeg gjorde forskjell pga hudfarge.
Og kanskje han fikk inntrykk av at jeg ikke likte utlendinger – noe som absolutt ikke stemmer.
Men, jeg lærte noe der og som har fulgt meg siden.
Skal man være streng med noen – får man være det for alle.
Og skal man ta lett på ting, så får man ta lett på ting for alle.
Jeg stoppet bussen på neste stopp.
For dette gikk inn på meg.
Tenk om noen gjorde slik for meg i utlandet – bare fordi jeg er norsk.
Og i påhør av full buss – fylt med skoleelever, måtte jeg be om tilgivelse.
Kan love deg at det kosta meg litt.
Men jeg kunne se glimtet i øye til denne passasjeren med utenlandsk opprinnelse, at han tok i mot det.
Han tilgav meg, og det betydde mye for meg.
Begge fikk samme takstgruppe til slutt på den turen.
Og jeg som sjåfør fikk skværa opp med de involverte.
Fikk forklart hvorfor jeg hadde gjort forskjell.
At jeg hadde god tid i Arendal, men ikke nå ute i traseen min.
Og det at jeg kjente den andre igjen betydde også litt, og det var årsaken.
Forskjellen ble ikke gjort pga hverken hudfarge eller eventuelle andre etniske problemstillinger.
Jeg fikk virkelig se betydningen av hvor viktig det er å behandle alle likt.
Med likeverd og stor respekt.
Da får man respekt tilbake, gjerne med et smil på lur.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
