YSK kurs

Som bussjåfør var det igjen på tide å komme seg på kurs.

YSK betyr yrkessjåførkompetanse og det må jeg ha hvert femte år.

Da får jeg oppfrisket det enhver bussjåfør skal vite.

Jeg synes det er både inspirerende, fint og jeg treffer kollegaer i ens eget og i andres selskaper.

Vi får anledning til å dele erfaringer med hverandre og vi får muligheten til å få de siste oppdaterte reglene.

Dette gjøres for at de som sitter på med oss skal føle seg trygge på den som sitter bak rattet.

YSK er for å bli enda bedre sjåfør i trafikken, samt øke statusen som bussjåfør.

Tirsdag den 4. Juli 2024 hadde vi Hanne Solveig Hoff som instruktør.

Her er Hanne Solveig i ferd med å vise oss hjerte lunge redning, pluss bruken av hjertestarter.

 

Hanne Solveig har jeg kjent i mange år.

Ho har lang fartstid innen Røde Kors og derfor var hun en god instruktør i både helse og for brann.

Hanne Solveig er for øvrig også en god kollega som bussjåfør, pluss at ho har jobbet på trafikkontoret.

Her skal vi trene på brannslukking og Hanne Solveig tente opp.

Det å sitte i en røykfull buss er ikke behagelig. Heldigvis var dette bare en øvelse.

 

Der er mange lover og regler vi bussjåfører må forholde seg til.

I tillegg skal vi ha en myk kjørestil, være serviceinnstilt og på toppen helst være i rute.

Da er den en fordel om en slik person som bussjåfør er – er glad i mennesker og har evnen til å ikke la seg stresse i trafikken.

En bussjåfør bør kunne kjøre økonomisk og helst utnytte nedoverbakkene mest mulig for å kunne spare diesel.

Legge på kjettinger skulle vi også innom – og det selv om det var midt på sommeren.

Det er jo greit at alle som ikke har gjort det så ofte får en oppfriskning på det.

En av instruktørene tok seg av kosthold og viktigheten av å holde kroppen i bevegelse.

Hun sa at det er viktig for vår yrkesgruppe at man får nok søvn, at vi løfter rett med hensyn til bagasje og sitter riktig.

Det hjelper mye å gjøre noen enkle øvelser så man ikke pådrar seg unødig skader i rygg, nakke og skuldre som følger av et stillesittende yrke.

Dette er tips flere yrkesgrupper burde tenke på.

På slutten av kurset var vi innom bruk av heis og innfesting av rullestoler.

Det er viktig at alle skal føle seg trygge når de sitter på med oss og selvfølgelig så gjelder det også de som er avhengig av rullestol.

Sist, men ikke minst – vi var også innom kanskje det viktigste temaet på kurset etter min mening.

For meg er det service og kundebehandling – det er i allefall noe de fleste liker å få.

Alle liker å bli sett og bli tatt godt i mot som kunde eller gjester – slik er det når man er passasjer på en buss også.

Denne uka hadde vi en representant fra Scania som informerte oss om bussene våre og litt om fremtiden med tanke på drivstoff og elektriske busser.

Jeg kunne skrevet mye mer, men vil korte innlegget ned litt så det ikke blir for langt.

Skulle du som leser føle at dette yrke er noe for deg – ja da ville jeg søkt på en stilling i det selskapet som er nær deg.

Yrket som bussjåfør er et trivelig yrke.

Jeg kan love deg at du treffer mange flotte mennesker i din hverdag og ikke minst gode kollegaer.

Hele Norge trenger flere bussjåfører.

Det hadde vært gøy om jeg fikk deg som kollega – tenk på det i allefall!

 

Bilder og navn er lagt ut med tillatelse.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Kan ikke du skrive om meg

Det er ikke hver dag man får dette spørsmålet:

– Kan ikke du skrive om meg?

Ei skolejente på vei hjem fra skolen hadde hørt at jeg blogget.

Dette vinterbilde her er ved Søndeled skole. Det er tatt 3. Januar i 2024, men har ikke noe med fortellingen her å gjøre.

 

Hun visste at jeg skrev om ting som skjer i og rundt bussen – det hadde hun fått med seg.

– Jeg kan slå hjul her i bussen, så kan du skrive om det! – la hun til.

Jeg svarte henne: – Jeg kan ikke skrive om personer og navngi dem dersom de er under atten år!

– Du trenger jo ikke skrive hva jeg heter! – hun håpet nok på et bedre svar i fra meg.

Skulle jeg ha skrevet om noen med bilde og navn – måtte jeg også ha innhentet tillatelse fra minst en av foreldrene.

– Uansett, så kan ingen slå hjul i bussen – det går ikke! – sa jeg, og jeg tror hun forstod det.

Koselig når noen vil være med å bidra til innhold i min blogg.

Jeg er takknemlig for at jeg får lov til å kjøre på slike kjekke skolebarn hver dag.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Skolegutten skjønte at noe var galt

Jeg kom opp til Lyngmyr skole og skulle til å ta inn skoleelevene.

En av de første guttene skjønte ingen ting da han fikk se meg.

– Skal du kjøre her i dag, Alf Otto? – spurte gutten.

Han skjønte at noe var galt.

Utsikt fra mitt “kontor” når jeg stod på broa ved Risøya, 23. Mai 2024.

 

Det som hadde skjedd var at jeg og min kollega hadde bytta tur.

Dermed kjørte jeg resten av hans skift imens han kjørte resten av mitt.

Jeg synes bare det var godt gjort at skolegutten hadde oversikt på å hvem som skulle kjøre bussen hans og ikke.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Utrolig hva folk kan glemme

Det er utrolig hva folk kan glemme eller miste.

Denne ble funnet 14. Juli 2021 ved Tvedestrand gamle rutebilstasjon.

 

Det er tvilsomt at trusa ligger der enda, men jeg måtte smile litt da jeg så trusa på bakken.

Man skulle tro at en der ute savnet den når han eller hun kom hjem.

Det er i allefall ikke mi truse – er det di kanskje?


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En veldig spesiell opplevelse på bussen

Det er ikke så uvanlig at jeg i bussen hører enten på radio eller min egen musikk overført fra mobilen.

Alt er avhengig av dagsformen og om der er noen som kan og vil prate.

På vei nedover fra Åmli så hørte jeg på litt musikk og musikken stod såpass lavt at man kunne knapt høre den.

Der foran satt en kjekk kar ved navn Even Øverland som plutselig spurte: – Vet du hvem som synger på den sangen?

Bilde av Even Øverland.

 

Jeg svarte: – Det er Jason Crabb!
Even kunne så fortelle meg at han hadde innhentet lov fra Crabb om å få lov til å oversette en av hans sanger, Please Forgive Me, til norsk og bruke sangen videre i sin menighet.
Det fikk han lov til.

Et opptak av Evens oversettelse ble også sendt tilbake til Crabb i USA.
Jeg legger ved sangen til Jason Crabb.

Trykk på linken som tar deg til YouTube:

 

Det var fint for oss begge at denne artisten skulle dukke opp over høyttaleren akkurat da.

At den artisten skulle åpne opp for den gode samtalen videre på turen ned imot Grenstøl – der våre veier skiltes lag den dagen.

Han sa det selv også: – Tenk at du skulle spille en låt av akkurat den artisten og at det skjedde når jeg var på busstur – enda så sjelden jeg er ute på en slik reise!

Håper at denne sangen også kan bli til glede og oppmuntring for dere som leser.

 

Bilde og innhold er lagt ut med tillatelse av Even Øverland.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

På den tiden hadde de ikke godteri

Jeg sa til en av skoleelevene:

– Gleder du deg til høsten, for da skal dere gå på skolen på lørdagene?

Bilde er fra en tur jeg hadde i går 3. Mai 2024, fra Nes Verk.

 

En våken gutt foran svarte: – Det blir i så fall uten meg!

Jeg sa til gutten: – De gjorde det i gamledager!

– Ja, men da hadde de ikke godteri!

Det var hans overbevisning – dermed måtte de jo bruke tiden til noe annet fornuftig kan du skjønne.

Med andre ord så betyr det at nå til dags brukes lørdagene til å spise godteri.

Fornuftig, sunt og sikkert like lærerikt som i gamledager vil jeg tro.

Uansett, gøy å høre på barns konklusjoner.

Gutten var såpass stor at han skjønte at jeg bare tøyset med han.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Ventet med å betale

Det jeg vil fortelle deg om i dag var noe jeg satte stor pris på.

Jeg hadde med meg en passasjer som ventet med å betale til han fikk se å hvem som kjørte, for var det meg som kjørte ville han bli med meg så langt ruta mi gikk.

Illustrasjonsbilde. Her en demovogn tatt 6. Mai 2010 i Moland Park – en av bussene jeg kjørte den gangen.

 

Han likte å sitte på meg meg også – for da kunne han få prata litt.

Dette ble nesten litt selvskryt, men dette var hans ord.

Vi to har hatt mange gode samtaler gjennom tidene og musikk var ofte vårt tema.

Musikk kan være et fint samtaleemne – det er en fin måte å komme i kontakt med folk på.

Tema musikk har de fleste et forhold til på en eller annen måte.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Costa del Krana

Jeg fikk en av de faste passasjerene på døra før jeg skulle til på byturen rundt Krana i Risør.

Han ville rett og slett bare bort for å slå av en prat med meg.

Illustrasjonsbilde fra en av turene rundt Krana 26. November 2018.

 

Etter hvert kom en til – også han var en av mine faste passasjerer.

Jeg spurte de begge om ikke de ville bli med meg rundt Krana, det ville de begge to.

Om noen lurte så hadde de begge gyldig busskort.

Jeg måtte smile litt da han ene sa: – Vi blir med deg til Costa del Krana, vi vil se på damene!

Som bussjåfør må jeg konsentrere meg om veien, så jeg vet ikke hva de fikk sett på med hensyn til damer, men noe vet jeg:

– Der er mye folk i Risør by om sommeren – det er helt sikkert!

Jeg har mange gode minner fra tiden da jeg var stasjonert i Risør.

At noen stopper opp bare for å slå av en prat er veldig koselig.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Det er jo fredag i dag

Jeg kjørte nedover i mot byen en dag og sa til den siste passasjeren:

– Godt at det fredag og snart helg!

Tilrettelegging av et nytt veistrekk på fylkesvei 414. Nelaugveien 7. Mars 2024.

 

Da jeg snudde ved endestasjonen og vedkommende skulle til å gå av – kom der på en felles bekjent ombord.

Jeg vet at de begge tåler litt tull og tøys – så da endra jeg på den setningen jeg nettopp hadde sagt til den personen som skulle til å gå av:

– Godt er er onsdag og snart er det helg!

Responsen til den som skulle til å gå av var ubetalelig.

– Nei, det er jo fredag i dag!

– Har du glemt det så fort! – tror jeg hun tenkte i det hun våkna ordentlig til.

Uansett, det ble en god latter for oss alle tre.

Han som kom på skjønte jo at det hele var en fleip.

Der er nok ikke mange bussjåfører som ikke holder styr på det når det er helg – i allefall ikke når det er frihelg.

Jeg får si som jeg sa til de to når de på hver sin plass gikk av: – God helg til deg!


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Litt merkelig svar

En av de eldre karene jeg hadde ombord kjører også bil selv privat.

Han er en alle tiders kar og er en humørspreder når han er ombord.

Vi har hatt mange gode samtaler opp igjennom årene.

På en av turene snakket vi om bilhold og rengjøring av biler.

Det var det naturlig for meg å spørre han om hvilket bilmerke han kjørte selv.

Da svarte han: – Peugeot, tenker jeg!

Illustrasjonsbilde

 

Tenker jeg! – sa han, som om han var usikker på hva han hadde av type bil.

Jeg syntes svaret var noe rart, ja litt merkelig for å si det rett ut – så jeg spurte:

– Du er sikker på at det ikke er en Ferrari du har?

– Nei da, det er en Peugeot 208! – svarte mannen stolt og smilte til meg.

Slike koselige passasjerer som tåler en liten spøk liker jeg godt.

De er med på å lage god stemning i bussen for meg.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto