Skal vi sitte sammen

Det er ofte slik at når skoleelevene stiger på bussen min så har de fokus på hvor de skal sitte.

Har kameraten eller venninnen allerede kommet ombord går praten ofte slik: – Skal vi sitte sammen?

Illustrasjonsbilde tatt 17. Oktober 2024.

 

– Skal vi sitte sammen? – spør kanskje gutten eller jenta bak den igjen – alle vil ha den eller den ved siden av seg på turen hjem.

Dette skjedde også her om dagen og når tilbud nummer tre var avslått for han som viste sitt busskort spurte jeg:

– Skal vi to sitte i sammen da?

Da så gutten lurt bort på meg med følgende svar: – Jeg tror ikke der er plass hos deg!

Jeg lurer på om han trodde jeg mente det?

Han hadde uansett rett i det med hensyn til dårlig plass og det var godt svart av gutten, men det var jo fint at han vurderte det da.

Vi har det veldig fint ombord når jeg har med meg disse små skoleelevene, de er så reflekterte.

De tar på seg sikkerhetsbelte og sitter stort sett rolig til vi er helt framme.

Så kan vi alle bli flinkere til å bruke refleks på denne årstid.

Veive med lyset på mobilen din om du skal inn på bussen som kommer.

Det vi sjåfører ikke ser får vi heller ikke stoppet for.

Tenk litt på det du!


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg bestemmer selv hvor jeg skal bo

Å kjøre skolebarn og ungdommer er for meg veldig givende.

Jeg har sagt det før også, men de er så reflekterte mange av dem.

På vei hjem fra skolen en dag så satt vi foran å skrolla.

Det er kanskje ikke alle som vet hva “skrolle” betyr, men det betyr å prate sammen på godt norsk.

Illustrasjonsbilde tatt 11. April 2024 på bora ved Risøya. Jeg har fin utsikt fra mitt rullende kontor.

 

Vi kjørte etter hvert langs vannet i et grisgrendt strøk og solen skinte, jeg spurte: – Er det greit å bo der du bor i di grend?

En av de siste skolebarna svarte kontant: – Ja der skal jeg bo til evig tid!

Jeg må innrømme at det var en rask beslutning.

Allikevel sikkert svar for henne og sikkert godt gjennomtenkt vil jeg tro – noe hennes neste svar bekreftet på et vis.

Jeg spurte videre: – Hva om du finner deg en gutt som du vil gifte deg med og han kommer fra for eksempel fra Kristiansand?

Hun svarte kontant: – Jeg bestemmer selv hvor jeg skal bo!

Der var det liten tvil kan du si om fremtiden – det var en bestemt frøken.

Er der rart at jeg trives som bussjåfør?

For meg er det gullkorn i hverdagen.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

 

Fruen bestemmer

Har du det slik at fruen bestemmer?

Nede i Risør kom der på ei dame som skulle til Arendal.

Illustrasjonsbilde

 

Lengre borte i gata kom hennes kjæreste på og han sa ved ombordstigning: – Jeg skal ha en billett til Sørlandsparken!

Jeg måtte jo for skam skyld spørre om han virkelig mente det, for jeg sa: – Hun du er sammen med skal bare til Arendal!

Da svarte han: – Fruen bestemmer, da blir det en billett til Arendal!

Jeg skulle gjerne ha solgt han billett til Sørlandsparken, men jeg regnet jo med at han ville tilbringe dagen sammen med henne.

Da er det en fordel med en fast bussjåfør på ruta som kjenner litt til de som man har med seg ombord.

Man må jo passe på dem litt – det var uansett gullkorn i hverdagen for meg.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Av og til kommer en setning feil ut

Har du opplevd å si feil ord eller setning? – det har jeg.

Illustrasjonsbilde

 

En kveld hadde jeg med meg en kollega og hans kone ombord i bussen.

De hadde vært ute å kost seg på en tilstelningen som var i byen og skulle ta bussen hjem.

På sin ankomst stod min kollega fremst til å gå ut foran da han sa: – Du må hilse hjem, Alf Otto!

Klart jeg ville det – vi kjenner jo hverandre, men som vi ofte sier så sa jeg tilbake: – Takk, i like måte!

Da sa hans kone som stod bak han: – Jo, takk for hilsen, Alf Otto! – og alle lo godt.

Det ble en god latter der i døra – hilsningen kom i allefall fort frem og det til rett mottager – det skal være sikkert.

Litt flaut, men godt det var kjensfolk.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En gutt kom bort til bussen min for å prate

En gutt kom bort til bussen min for å prate.

Det har han gjort flere ganger – noe jeg synes er veldig fint når han gjør det.

30. Juni 2024 henta jeg denne bussen i Moland Park, Arendal og parkerte den i Tvedestrand – nytt anbud dagen etter.

 

Jeg liker å ha god kontakt med ungdommene, han her inkludert.

Har jo tidligere hatt han med på min buss da jeg kjørte til og fra skole og fra der han bor.

En dag da jeg stod ved Lyngmyrhallen kom han bort til min buss for å slå av en prat.

Han stod der på utsiden en stund å pratet, takket etter hvert pent for praten og gikk i mot sin egen buss.

Etter kort tid kom han tilbake igjen og jeg lurte på: – Glemte du noe?

– Det var ikke noe mer fornuftig å gjøre enn å komme hit igjen for å prate! – svarte han.

Det var nok heller det at bussene var ikke klare for avgang.

Vi bussjåfører må jo vente til rett avgangstid før vi kan kjøre.

Uansett, utrolig fint sagt og gjort av en så ung gutt.

Han kunne jo gått inn i sin egen buss og slått av en prat med de andre skoleelevene han skulle reise sammen med.

Det valgte han ikke – koselig for meg.

Jeg pleier å si: – Det er krydder i hverdagen!


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Ungene er rett fra levra

Det sies at det er fra barn og fulle folk man skal få høre sannheten – de er liksom rett fra levra.

Egentlig et godt ordtak og som i denne bloggen kan passe ganske godt.

I begynnelsen av uka var jeg litt småsnufsete og hadde gått hele helgen uten ordentlig stemme.

Bilde er fra Langøya 19. August 2024.

 

Da var der ei jente som som går i småskolen – hun hadde et godt tips til meg: – Er man forkjølet og tett i nesa skal man snyte seg to ganger!

Det hadde hun lært, det var liksom ikke nok med bare en gang i følge henne.

Da jeg etter en stund skulle svinge av for å hente noen andre skolebarn opp i mot en annen grend sa jeg:

– Vi får opp å se om der er liv i bygda!

Svar kom det: – Ja da, der er liv inntil man dør! – kom det fra den samme unge frøkna.

Utrolig godt svart og flere skolebarn fikk jeg på også der.

Senere på dagen skulle skoleelevene hjem igjen og en av de faste hadde hatt gym i siste time – noe hun bar preg av.

– Har du sprunget så inderlig? – spurte jeg.

– Nå har jeg trimma herfra til månen! – svarte skolejenta, higa etter pusten og satte seg foran.

Jeg tror ikke det ble flere treningsøkter på ho den dagen.

Heldigvis fikk ho sin naturlige ansiktsfarge etter hvert som vi kjørte videre.

Det er fornøyelig å få kjøre med slike reflekterte, utadvendte og slagferdige skolebarn ombord hver dag.

De beriker meg med gode opplevelser i min hverdag som bussjåfør.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Passasjeren som ville haike

I Risør fikk jeg med meg en kjekk mann som ville til Kristiansand.

Han skulle ned for å hente en bil på grunn av at han hadde seilt opp langs kysten sammen med familien.

Det var god tid til avgang, så jeg lot han laste ned appen for å få en så billig billett som mulig.

I mellomtiden sjekket jeg opp når han skulle være fremme i Kristiansand, et tidspunkt han synes var for lenge til.

– Er der en fin plass jeg kan stå å haike? – spurte han.

Illustrasjonsbilde

 

Hva skal man svare til slikt?

Jeg hadde jo mest lyst til å ha mannen med hele veien og samtidig sørge for en trygg reise helt frem til ønsket destinasjon.

Han insisterte på å haike og dermed ble det en billett bare til Grenstøl.

På turen bort fikk vi en god prat.

Selv litt aldersforskjell hadde vi mange felles interesser – turen var liksom over på et øyeblikk.

Om han fikk haik videre vites ikke – han stod der i allefall ikke når jeg kom opp igjen fra Tvedestrand by.

Det kan jo være at han ble med en ekspressbuss videre til Kristiansand – da til en høyere pris enn våre billettpriser vil jeg tro.

Han hadde flere muligheter derfra om han ikke benyttet seg av min egen korrespondanse sørover.

Skulle gjerne ha kjørt han helt frem til Kristiansand, for jeg følte vi kunne pratet i flere timer til.

Rart hvordan det er når man treffer folk med felles interesse.

Noen skulle man tro at man hadde kjent bestandig.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Brevet som jeg fant i bussen

Av og til skulle man kanskje sendt inn en lottokupong, for her om dagen hadde jeg utrolig flaks.

Jeg gikk bakover i bussen på endestasjonen for å se om alt sto greit til.

Tok opp seteryggene, tok opp litt søppel og til min store forundring lå der et frankert brev i et av setene.

Der stod navn og adresse på konvolutten.

Illustrasjonsbilde

 

Jeg fant telefonnummer til vedkommende, men ingen svarte på mitt anrop – jeg fikk bare en telefonsvarer.

Da tok jeg frem kartet på min mobil og fikk se av vedkommende bodde i følge kartet bare noen få meter fra der jeg stod parkert med bussen.

Helt utrolig!

Jeg tok turen opp til huset og la brevet i postkassen, det gjorde jeg siden ingen svarte på dørklokka.

Navn og adresse stemte med det som stod på konvolutten.

Tenker den personen lurte veldig på hvor det brevet hadde vært.

Jeg vet ikke om brevet hadde vært hos mottager først eller om det var avsender som hadde glemt brevet i bussen min.

Dette får jeg nok aldri vite, men du så rart at jeg fant brevet rett ved der vedkommende bodde.

Dette har aldri skjedd for meg før.

Så får vi håpe at brevet var av en hyggelig karakter og ikke med en opprivende eller trist beskjed.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Tok feil av en person

Noen innlegg burde jeg nok ikke skrevet – langt mindre postet.

Dette er nok et av de innleggene som burde vært slettet, men skal du få et riktig bilde av meg må jo også flausene frem i lyset.

Jeg kom opp fra byen og fikk på et par med barnevogn.

Illustrasjonsbilde

 

De gikk inn bakdøra og dama kom frem for å betale.

– Jeg skal ha en honnør billett til Risør og en billett for en student!

Studentrabatt har vi ikke, så jeg spurte henne et spørsmål jeg ikke skulle ha gjort: – Er dere gift eller samboere?

For om de hadde vært det – ja da hadde begge gått som honnør med hensyn til rabattert billett.

Da svarte hun: – Det er sønnen min!

Til mitt forsvar så hadde jeg ikke studert dem, men så jo det ved nærmere øyesyn at der var en viss forskjell på alder.

Hun må ha vært tidlig ute – for hun så ikke så gammel ut og han var en forholdsvis stor gutt for alderen å bedømme.

Jeg kan opplyse deg om at det var flaut.

Hun fikk en honnør billett og en barnebillett siden han var under 18 år.

Neste gang spør jeg om: – Er dere i familie?

Tror jeg ta den neste gang jeg eventuelt får en lik hendelse.

Det er da man kan si: – Man lærer så lenge man lever!


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Stas med nye busser

Det er stas med nye busser.

Alt er nytt og ekstra gledelig er det når vi på Vegårshei har fått ens egen mulighet til å lade bussene her vi er stasjonert.

På torsdag var det skolestart denne uka og jeg ble spurt om å jeg kunne kjøre litt overtid for å hjelpe til.

Klart jeg ville, klart jeg var spent på nytt utstyr og jeg gledet meg til å få prøve de nye bussene denne dagen.

Jeg hadde jo aldri kjørt en elektrisk buss før, men de var gode å kjøre og jeg synes de var og er bedre enn forventa.

Fantastisk stas var det også når jeg fikk se en av mine sjefer hadde tatt turen til Vegårshei for å se at vi kom greit i gang.

Det står det stor respekt av.

Her står bussene lina opp fredag kveld.

Her står Yutong i kronologisk rekkefølge.

 

Må si at jeg blir stolt over å ha et så fint et yrke og få mulighet til å få kjøre så fine busser.

Torsdag 15. August 2024 var jeg klar til avgang fra parkeringsplassen på Vegårshei.

 

Da gikk de første elektriske bussene ut fra Vegårshei i ordinær rute – egentlig en historisk dag.

Turen for meg gikk til Solheim der jeg selv som skolegutt ble med bussen opp i tomkjøring bare for gøy.

Husker godt at jeg fulgte godt med på mine forbilder av bussjåfører.

Jeg måtte jo selvfølgelig ta et bilde herfra.

Her står jeg parkert på Solheim og her har jeg gjort meg klar til avgang med buss N3708.

 

På Solheim har jeg mange gode minner.

At jeg skulle få denne turen som min aller første tur var spesielt for meg.

Fikk ta på både gamle og nye skoleelever, sambygdinger sådan og kunne tilby de nytt materiell føltes så godt.

Kunne skrevet mye om denne dagen, men det for bli med dette denne gang.

Kan nevne mer senere, kanskje ser jeg deg på bussen?

 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto