I Risør fikk jeg med meg en kjekk mann som ville til Kristiansand.
Han skulle ned for å hente en bil på grunn av at han hadde seilt opp langs kysten sammen med familien.
Det var god tid til avgang, så jeg lot han laste ned appen for å få en så billig billett som mulig.
I mellomtiden sjekket jeg opp når han skulle være fremme i Kristiansand, et tidspunkt han synes var for lenge til.
– Er der en fin plass jeg kan stå å haike? – spurte han.
Illustrasjonsbilde
Hva skal man svare til slikt?
Jeg hadde jo mest lyst til å ha mannen med hele veien og samtidig sørge for en trygg reise helt frem til ønsket destinasjon.
Han insisterte på å haike og dermed ble det en billett bare til Grenstøl.
På turen bort fikk vi en god prat.
Selv litt aldersforskjell hadde vi mange felles interesser – turen var liksom over på et øyeblikk.
Om han fikk haik videre vites ikke – han stod der i allefall ikke når jeg kom opp igjen fra Tvedestrand by.
Det kan jo være at han ble med en ekspressbuss videre til Kristiansand – da til en høyere pris enn våre billettpriser vil jeg tro.
Han hadde flere muligheter derfra om han ikke benyttet seg av min egen korrespondanse sørover.
Skulle gjerne ha kjørt han helt frem til Kristiansand, for jeg følte vi kunne pratet i flere timer til.
Rart hvordan det er når man treffer folk med felles interesse.
Noen skulle man tro at man hadde kjent bestandig.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto