countryekspressen gode selvopplevde busshistorier

Jeg gikk gjennom bussen og fant både adgangskort og nøkler tilhørende en av mine faste passasjerer.

Det var lett å se fordi der var bilde av et kjent ansikt på adgangskortet.

Denne personen ville sikkert like å få dette igjen og gjerne før helgen – det hadde jeg satt pris på om det hadde vært meg.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg søkte på de plattformer jeg hadde tilgang på for å finne hennes telefonnummer, men det uten hell.

Da tok jeg å ringte hennes arbeidsplass og fikk de til å viderekoble meg direkte til henne.

Illustrasjonsbilde

Hun ble selvfølgelig overrasket over hvordan jeg hadde fått hennes telefonnummer.

Jeg tror hun hadde hemmelig nummer skjønner du – det hadde jeg også hatt med en slik stilling hun hadde.

Heldigvis ble hun glad for at jeg hadde en god forklaring på hvordan jeg fikk tak i henne.

Hun ble også glad for at jeg hadde tatt vare på disse nøklene og adgangskortet hennes.

Vi avtalte tid og sted for henting, men merkelig nok – hun stod der ikke.

Jeg ble stående der på endestasjonen i noen minutter i håp om at hun snart dukket opp, men det gjorde hun ikke.

Da tok jeg vare på dette i min pilotkoffert, så fikk jeg se om hun dukket opp i løpet av den kvelden.

– Om ikke fikk jeg levere det inn via internposten vår! – tenkte jeg.

Man skulle tro man stilte opp i god tid når man har en avtale og spesielt når en annen person prøver å hjelpe.

Ikke mange som vil ha slike ting på vidvanke skulle jeg tro.

I skrivende stund har hun fått sine nøkler og adgangskort tilbake.

Det ble levert personlig tilbake dagen etter da hun igjen tok bussen med meg.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Denne mannen har betydd og betyr mye for meg personlig og for vår bransje.

Jeg har selv mye å takke “Bottolf” for – for all den hjelp jeg har fått og får.

Han er en jeg har kjent siden 1989.
Egentlig heter han Torolf Magne Nerdalen og han har vært aktiv i bransjen siden 1. August 1966.

I skrivende stund er han 72 år, men det skulle man ikke tro.

Han er sprek, humørfylt og er en person som stiller opp for den av oss som trenger en hjelpende hånd.

Han har en erfaring innenfor de fleste områder i vår bransje.

“Bottolf” snart klar for midtskyss til Songe og Stea, 12. Desember 2023.

Han startet opp som billettør fra 1966 til 1971, deretter ble han bussjåfør fra 1972 til 1976.

“Bottolf” kjørte lastebil fra 1976 til 1985, deretter ble han mekaniker på verkstedet fra 1986 til 2012.

I 2012 ble han igjen bussjåfør og kjører fremdeles der det skulle være behov.

Kontor har han også vært innom ved behov der han da hadde ansvar for sjåføroppgjørene.

Jeg har selv fått masse god hjelp av “Bottolf”.

Han heiv seg rundt når jeg for eksempel hadde punktert – det har jeg gjort flere ganger.

“Bottolf” skaffet meg lånebuss når bakliften på kombiruta hadde en hydraulikkslange som var sprukket.

– Skriv opp kilometer ved start og det samme gjør du når du kommer tilbake! – sa han.

Det er tillit.

I dag ble jeg med han på en tur til Stea som ligger øst for Songe.

Legger ved et par bilder fra turen med “Bottolf”

“Bottolf” gjør seg klar til midtskyss.

Her har “Bottolf” vært inne med siste skoleelev inne på Stea.

Jeg håper inderlig at “Bottolf” blir med oss over i det nye anbudet som går til Boreal fra 1. Juli 2024.

For han kan så mye om alt og kjenner de fleste traseer – i tillegg er han godt likt av både kollegaer og passasjerer.

Sist, men ikke minst – han har en myk og fin kjørestil.

Han er et forbilde for meg, han er en god kollega.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Før i tiden sendte folk all verdens med bussen.

En gang tok jeg med drikkevarer ifra polet som jeg hentet på rutebilstasjonen i Arendal.

Dråpene skulle til en tørst kar som skulle stå langs veien, problemet var at de dråpene ble ikke hentet som avtalt.

Illustrasjonsbilde

Jeg tok flaskene med nedover igjen i påvente av ny beskjed.

På ny dag og med nye lovnader skulle flaskene opp igjen, men dessverre med samme resultat.

Man skulle tro at mottageren trodde at jeg kjørte ut av traseen for å levere dem på døra, men det gjorde jeg ikke.

Flaskene måtte opp for tredje gang, men da ble flaskene endelig hentet.

Han hadde kanskje gått tom for de edle dråper?

Kan være at festen gikk i vasken på grunn av mangel på varer – svaret vites ikke.

Uansett, så er det fint når ting går som planlagt.

For min del er det nå slutt på varer sendt med fraktbrev eller fraktmerker.

I dag i skrivende stund kjører jeg kun passasjerer og eventuelt den bagasjen de måtte ha med seg.

Ferdes du langs veien, selv om du ikke venter på en buss – være grei å ha på deg refleks, vær synlig.

Venter du på en buss og skal være med – tenn gjerne lyset på mobilen og vift med lyset slik at vi i god tid ser dere og kan få bremset behagelig opp i tide.

Det vi sjåfører ikke ser langs veien får vi heller ikke bremset opp for.

Litt å tenke på!

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg fikk på noen barn fra en barnehage i distriktet.

De var ledet av to fantastiske tanter som skulle passe på dem.

Barna og tantene skulle inn til et besøk på den nye videregående skolen i Tvedestrand.

Her står jeg å beskuer soloppgangen, Gjeving 18. Desember 2023.

Jeg spurte: – Skal de inn for å se hvilke linje der er å velge for neste skoleår?

De var nok for små til den type hensikt – det skjønte jeg også, men det ble en god stemning der foran.

På turen innover mot byen ropte de ofte på sine tanter.

Navnene på tantene ble ropt i det ungene ropte: – Se på det, se på det! – og pekte rundt på det de så i den store verden.

Det var ekstra stas å høre samtalene barna seg i mellom.

Noen av dem hadde faktisk tatt buss før – ja, helt til Arendal.

Det er jo som musikk i mine ører.

Da den ene gutten på ankomst gikk ut sa han til meg: – God jul og kos deg med pizzaen!

I det den siste tanten gikk ut sa jeg: – God jul, Ingunn!

Hun snudde seg og lurte: – Visste du mitt navn, sjåfør?

Jeg måtte jo gi et høvelig svar som det heter, for jeg kjente henne jo ikke.

– Du kan si det slik at jeg fikk med meg navnet ditt på turen innover!

Var det rart, barna hadde jo så mye å fortelle og spesielt til Ingunn.

Ingunn satt nærmest meg, så det var vel derfor jeg hørte hennes navn og hennes svar mest.

Tantene var gode til å se barna, det skal de ha.

Svarte dem så godt de kunne og tantene gav dem en god turfølelse for de små.

Ingunn smilte til meg der hun stod, takket for turen og ønsket meg også en god jul.

Jeg synes det er veldig koselig med slike passasjerer.

Ekstra stas om jeg av og til på turen kan fange opp navnet slik som dette.

Da om de har godt humør og har sans for litt humor – ja, da kan dette skje om de sitter på med meg.

– Til slutt vil jeg få ønske dere som leser, til dere som er faste følgere av bloggen min en riktig god julehøgtid!

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Vesle Jon hadde just kommet inn i bussen.

Han hadde betalt og gått litt videre innover – da spurte jeg:

– Har du fått satt deg, Jon?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

– Ja, ja, det har jeg! – kom det fra Jon – idet jeg så at han fikk satt seg i sitt valgte sete.

Jon er en av mine faste passasjerer og han har jeg hatt med meg mange ganger.

Vi har gjennom tiden fått mange gode samtaler, dermed så kjenner vi hverandre godt – jeg vet at han tåler en spøk.

Han er lettvin og han har ingen problemer med å vise verden rundt seg at han har et godt humør og det med et stort smil.

Her står klar for å snu ved Langang 12. Desember 2023.

Bilde har ingenting med historien å gjøre.

Denne dagen ville jeg holde litt pek med Jon og bad han hode seg godt fast.

– Hold deg godt fast, Jon, vi skal opp i 300 i dag, dette kommer til å gå unna!

– Oij! – hørte jeg ifra Jon.

Lurer på om han trodde vi skulle se distriktet fra oven.

Jon klamret seg til setet foran og sa: – Åh guri! – samtidig som han lo av hjertens lyst.

– Gi på , gi på! – sa han.

Det kontante svaret ble den utløsende faktor for en god latter for oss begge.

Jeg tror han så føre seg at vi skulle lette.

Kan opplyse at vi var alene i bussen da vi forlot Tvedestrand.

Jeg liker litt tull og tøys – bare ingen blir mobbet eller plaget av det.

Som bussjåfør kan jeg for ordens skyld meddele at turen gikk rolig.

Ja, det gikk fint ut av byen og hele veien videre.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Det er ikke til å legge skjul på at jeg tøyser litt av og til med mine passasjerer.

Kjenner jeg dem og jeg er i det rette humøret så kan dette skje.

Skulle kanskje ikke fortalt deg denne, men jeg velger å fortelle deg dette også.

Bilde er tatt 6. Desember 2023

Vi nærmet oss Risør og en av passasjerene skulle reise videre til Oslo etter jobb.

Da jeg kom til byen ville jeg jo hjelpe henne med å ta ut kofferten hennes – skulle bare mangle.

– Vil du at jeg skal ta ut kofferten din?

Hun takket ja for det, men jeg foreslo noe mer – ment som en spøk:

– Du vil ikke bare la kofferten stå her på Tollboden da – så slipper du å drasse den bort på jobben!

Sånn sett så hadde jo det vært greit om alle var ærlige og lot andres ting være i fred.

Det ble et ubetalelig øyeblikk og svaret hennes lot ikke vente på seg i det hun svarte:

– Nei, vet du hva – da står nok ikke kofferten her når jeg skal ha den! – sa hun med et smil om munnen.

Hun skjønte heldigvis at det hele var en spøk.

Kofferten fikk hun og jeg fikk ønsket henne en god tur inn til Oslo.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Der er noe som gleder meg stort – det er når jeg får ha med meg slagferdige og humørfylte passasjerer.

Som har et svar eller en replikk som bare kommer så naturlig.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Her står jeg klar til avgang i Risør 24. September 2019.

En passasjer var med meg på turen inn til byen.

Han lurte på om det var meg som skulle kjøre neste tur ut igjen.

– Ja, det er meg! – svarte jeg.

– Da ser du meg igjen! – sa passasjeren i det han nærmet seg fremdøra.

– Fint, da har jeg noe å glede meg til! – sa jeg tilbake.

Da snudde han seg og sa: – Det skjønner jeg – for mitt nærvær er en gave!

Det ble smil og latter for oss begge, ja for alle de som fikk dette med seg i bussen.

Bare det å komme på det liksom – helt fantastisk.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En av de faste passasjerene hadde vært under kniven og fjernet grå stær.

Det heftige var at han hadde tatt begge øyene siden sist jeg hadde han med på bussen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Bilde er tatt ute ved Risøy den 8. November 2023.

– Vil det si at nå har du ikke lengre stær i øyene? – spurte jeg litt nysgjerrig.

Denne passasjeren har ikke problemer med å svare for seg – ei heller denne gangen i det han svarte:

– Nei, nå er alle fuglene borte!

Det ble en god latter for oss begge, for maken til treffsikker replikk – skulle tro det var innøvd manus.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

De fleste passasjerer har ingen problemer med å si hvor de skal, de fleste har evne til å betale for sin billett.

Passasjerene har som oftest ikke noen problemer med å svare på mine spørsmål – denne karen hadde problemer med det meste.

I første omgang kunne man tro at han ikke var helt på nett, men jeg hadde heldigvis litt kunnskap om afasi.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg hadde nemlig min verneplikt på Furukollen i Arendal.

På den tiden var Furukollen et etterbehandlingshjem for sykehuset, og afasi-pasienter var der flere av og som var der til opptrening.

Afasi er en betegnelse på slag i hode og språkvansker.

Illustrasjonsbilde

De forstår alt, men enkelte har problemer med å svare riktig og uttrykke seg slik de ønsker.

Jeg spurte mannen om han hadde kort til å betale med, og det på det spørsmålet svarte han: – Nei!

– Du kan bare gå å sette deg! – sa jeg, og mannen satte seg på plass.

Tenkte at jeg får se om vi kan finne en god løsning når vi kommer til byen.

Han gikk av på Torvet i Risør og det uten å betale.

Jaja, tenkte jeg, da fikk han lurt seg med på en gratistur.

På endestasjonen i Risør, på Tollboden hadde jeg litt tid før neste tur rundt Krana.

Tror du ikke da kom mannen gående etter meg bort med sitt VISA kort.

Han hadde absolutt ikke til hensikt til å snike på bussen.

Jeg fikk faktisk en god dialog med mannen selv hans språkvansker.

Da han skjønte at jeg forstod hans problem kunne jeg se at han slappet mere av – det var som han lyste opp.

Han fant frem sitt VISA kort og betalte som alle andre.

Slike mennesker med slag kan fort svare nei når de mener ja, og de har ufullstendige setninger.

Det man skal vite er at de får med seg alt – alt vi sier og gjør.

Kan tro det måtte føles ondt å bli mistenkt for å snike på bussen.

Mannen var tydeligvis en nøye og pliktoppfyllende person som ville gjøre opp for seg i livet.

En slik person setter livet mitt i perspektiv.

Det var godt å se at han hadde beholdt gleden i livet og humoren i hverdagen tross sitt handikapp.

Han var for meg et forbilde slik sett.

Som bussjåfør er det viktig å sette seg litt inn i slike personers handikap – de kan liksom ikke noe for det.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg har ofte på litt fin musikk i bakgrunnen når jeg kjører buss, er jeg alene blir den ofte skrudd opp litt – det må jeg innrømme.

Mange har behov for litt fin musikk når de er på jobb, jeg er en av dem.

Sjåførstolen og rattet er mitt kontor og behovet er like stort der for fin musikk som på andre arbeidsplasser.

Her står jeg klar til å kjøre fotballspillere til kamp i Stavanger 7. Juli 2007.

En dag kom en eldre dame på bussen.

Da var musikken svakt på, men ikke svakere enn at hun la merke til den.

– Du spiller så mye fin musikk, Alf Otto! – sa damen i det hun satte seg foran.

– Så koselig at du liker den! – svarte jeg tilbake.

– Du får meg til å mimre tilbake i tid – til den tiden jeg var ung! – sa hun og smilte.

Hun fortsatte med å si: – Jeg har lagt merke til det før også på turer med deg – den fine musikken når du kjører!

Deler en av melodiene med deg som leser her.

Trykk på linken som tar deg til YouTube inn under om du vil høre den selv:

Jeg må si at da blir jeg takknemlig og oppriktig glad – slike tilbakemeldinger gjør så godt.

Ikke noe er bedre enn om man kan få være til en liten oppmuntring for noen i ens hverdag.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto