countryekspressen gode selvopplevde busshistorier

En kollega av meg hadde fått ødelagt sin telefon og var litt overgitt over det.

Han ville gjerne fortelle sin kone om dette tilfelle hun ønsket å ringe han.

Min kollega måtte finne hennes telefonnummer på internett før han dro, for i jobbtelefonene våre så er ikke slike private telefonnummer lagt inn.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Han rigget seg til ved datamaskina i pauserommet for å finne hennes telefonnummer.

Bilde er fra en Ullared-tur, 21.Oktober 1994 i en buss fra Birkeland Busser.

Da kunne ikke jeg dy meg – så jeg sa: – Hun har telefonnummer 975! – og ville lagt til noen tall til på fri fantasi.

Før jeg rakk å si noe mer snudde han seg som om en panikk gikk gjennom uniformsjakka hans.

Han snudde seg og sa : – Hæ, har du telefonnummeret hennes? – som om jeg visste det og ikke han!

Det var tydelig at han normalt bare brukte navnelista og ikke kunne hennes nummer fra før – for ellers hadde han avslørt meg.

Jeg måtte innrømme at telefonnummeret til kona hans hadde jeg jo ikke og ikke visste jeg å hvem hun var.

Da det hele ble snudd til latter fikk jeg høre: – Ja du må gjerne ringe henne!

Alle som var der i pauserommet fikk oss en god latter.

De som kjenner meg vet at jeg liker å trekke litt – jeg kan liksom ikke la være om muligheten byr seg.

Jeg skulle vært litt raskere med å finne nummeret til henne – helst før han, men jeg visste jo ikke navnet hennes den gangen.

Skal være raskere på labben neste gang.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Det er ikke hverdagskost å få et slikt fint besøk på døra.

Julius Rolf Hanssen har jeg kjent i mange år.

Han var oppe til Vegårshei med ei gruppe til slalåmbakken og etter endt levering hadde han tid til besøk.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Julius Rolf ringte for å høre om jeg var hjemme og det var jeg.

Dermed ble det et besøk jeg satte stor pris på.

Jeg tror også at det var første gang at en buss kjørte inn i vårt nye byggefelt.

Søndag 3. Mars 2024 besøkte Julius Rolf Hansen meg.

Julius Rolf begynte på ATS (Aust Agder Trafikkselskap) i 1988 og har vært innom mange poster i bransjen.

Han har også lang erfaring på lastebil, men kom heldigvis tilbake til “rett” kjøretøy etter hvert.

Julius Rolf fikk i en periode kjøring på Helsekspressen mellom Kristiansand, Arendal og til og fra sykehusene i Oslo.

I dag kjører han fast for Sykehusbussen mellom Arendal og Kristiansand.

Julius Rolf er også tilkallingsvakt for Arendal Turbiler og det var derfor han fikk tur til Vegårshei.

Han er en veldig koselig og grei kar, i tillegg er han hjelpsom og han har alltid et smil på lur.

Det er ofte slik at ja-mennesker og blide folk som blir spurt til oppgaver – ja de får seg oppgaver på flere poster i produksjonen.

Julius Rolf har med andre ord også jobbet i vaskehallen i Moland Park, Arendal.

Han var også innom ekspedisjonen på den game rutebilstasjonen i Arendal når de hadde behov der.

Der svarte han på rutetider og ekspederte gods og fraktbrev.

Når Julius Rolf er tilstede er det alltid en glede og god stemning.

Jeg er takknemlig for at der finnes slike bussjåfører.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg går ofte gjennom bussen for å sjekke om noen har glemt noe – det er liksom fast rutine.

Ingen liker i miste noe, og er det av verdi liker jeg at rett eier får sitt igjen – det hadde iallfall jeg likt om jeg mistet noe som betydde mye for meg.

Alle har et godt forhold til lommebok, mobiltelefon og sine nøkler – det er liksom de tre tingene vi ikke liker er på avveie.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

En dag gikk jeg i gjennom bussen på Tollboden i Risør, og der i et av setene lå der ei lommebok.

Illustrasjonsbilde

Den var full av diverse ting.

Blant annet VISA kort, penger og andre lapper, men jeg fant ingen telefonnummer til eieren.

Navnet hans var ikke søkbar på 180.no eller 1881, men jeg fant han på Facebook, men heller ikke der hadde han lagt inn noen telefonnummer.

Så da ble det til å skrive en kort men personlig melding på Messenger: – Savner du noe?

Skulle det være feil person ville jeg jo ikke skrive hva det gjaldt.

Man kunne fort få en til å svare: – Den er min! – selv om personen aldri i livet har eid en lommebok før.

Jeg regnet jo ikke med å få noen respons – fordi vi var ikke venner der, men da hadde jeg iallfall prøvd.

Kort tid etter ringte han meg når jeg hadde pause i Risør.

Da hadde han funnet meg på Internett og ble utrolig glad for at jeg hadde tatt vare på hans lommebok.

Vi avtalte tid og sted og et slikt blidt ansikt tror jeg knapt jeg har sett.

Det var tydelig at han var glad for å få sin lommebok med sine eiendeler tilbake.

Han fikk jo en ekstra lang tur på mopeden, men det var det tydeligvis verdt.

Jeg sa at han måtte sjekke om alt var der, men da svarte han: – Jeg stoler på deg!

Vet ikke hvor mange ganger han takket meg, men det var ikke få.

Håper bare at ingen andre hadde tatt av lommeboka hans.

Det hadde vært trasig, men da hadde de vel tatt alle pengene vil jeg tro.

Jeg liker det når jeg kan gi tilbake ting som er mistet.

Det er en bonus for meg som bussjåfør.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Det er vinterferie og jeg sitter å tenker på om jeg har skrevet denne historien jeg nå skal fortelle deg.

Jeg har søkt igjennom mitt register og fant den ikke – utrolig at den ikke er postet.

Som tidligere nevnt så kjørte jeg på TBR og jeg fikk på en godt bekjent av meg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I det fremdøra gikk opp og passasjeren fikk se meg ble han rett og slett litt flau.

– Du trenger ikke å si at du har sett meg på bussen, Alf Otto!

Dette var en person som plutselig stod uten sertifikat og for meg veldig uventa å få nettopp han ombord.

Som mange vet så fraktet jeg jo en del fartssyndere og andre lett småkriminelle opp til fangeleiren i Fyresdal – det var liksom ikke noe spesielt ved det.

Han satte seg foran og jeg kunne se at han var noe utilpass.

Det var tydelig at han gjerne ville snakke om hvorfor han måtte ta denne bussturen.

Jeg tror nok han skulle ønske at det var en annen bussjåfør denne dagen, for da hadde han nok bare satt seg langt bak.

Han gjorde det klart at det var ikke noe stort eller alvorlig han hadde gjort, men alle vet jo at noe måtte det jo være siden destinasjon var fangeleiren i Fyresdal.

Den uheldige bilføreren hadde bare kjørt sin BMW i passelig fart østover mot Telemark.

Da la han merke til at en svart Audi la seg bak og ble liggende der.

Illustrasjonsbilde

Den unge bilføreren kunne selvfølgelig ikke la den bli liggende så tett.

Han girte ned og dro til – og vips så var blålys-showet i gang.

Det var visst ingen tvil om å hvem som han hadde hatt bak seg, det var nemlig politiet i sivil.

En koselig prat med statens mann gjorde til at han fikk litt pleie og omsorg på statens regning, samt ei stor og god bot som seg hør og bør.

Om ikke det var nok – der stod han uten førerkort.

I denne anledningen fikk han seg også en koselig busstur med meg innover i de dype skoger.

Derfor var han litt flau i det han steg ombord.

I fangeleiren ventet der nok en del snekring av paller som et bidrag til å yte litt tilbake for sin dåd.

Fordelen ble nok at han trengte nok ikke å bruke så mye tid på treningsstudio etter endt arbeidsdag der oppe.

Jeg skjønner at det måtte være surt å få en slik straff.

Det er en del fordeler med å holde seg til fartsgrensa – det er også billigst.

Trafikkreglene de er satt der for en grunn.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Det hender at jeg misforstår med vilje og det fikk en av mine faste passasjerer tydeligvis merke i det hun skulle gå av borte ved butikken.

Lenge før sitt stopp sa hun: – Jeg vil av her!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Illustrasjonsbilde fra stoppet ved Strand hotell, Fevik. Tatt den 24. Februar 2007.

Jeg vet jo at hun mente borte ved butikken – for det er jo der hun bor, men vi hadde jo et godt stykke igjen dertil.

Tenker det var nok et par hundre menter igjen til vi var på plass, men jeg bare måtte:

– Vil du ikke bli med bort til stoppet ditt da?

– Jo, selvfølgelig vil jeg det! – svarte hun og lo.

Jeg liker å trekke litt om jeg vet at de tåler en støyt.

Når det er sagt så er der de som trykker alt for tidlig på stoppknappen – til og med på for stoppet føre der de egentlig vil av.

Da er det fort å bli forsinket om man får flere av de som trykker feil.

Det er ikke alle plasser vi har det like enkelt for å komme oss ut igjen i trafikken om der er kø bak oss.

Litt enklere er det om hastigheten er seksti eller lavere, da har kjøretøyer bak vikeplikt for oss og skal slippe bussene ut.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg har av og til laget fuglelyder når jeg kjørte skolebarn på vei til eller ifra skolen – for å si det slik så har jeg hatt det mye moro med det.

Ekstra stas var det når jeg hørte skolebarn si seg i mellom: – Hørte du den fuglen?

Som regel spurte jeg: – Har dere fugl med dere – har dere fugl i skolesekken?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Illustrasjonsbilde

– Jeg hørte den også! – kunne jeg si og så spørrende bort på en av dem.

Tror nok der var flere som gikk på den, det har jeg fått bekreftet i senere tid.

Traff en skoleelev som nå var blitt mange år eldre, tror han gikk på videregående – han kunne huske meg ifra den tiden jeg hadde han med meg på skolebussen til barneskolen.

Den gangen var jeg stasjonert på en annen plass og kjørte en helt annen rute enn den jeg kjører i dag.

Noe av det første han nevnte var at han husket meg igjen: –  For det var du som lagde de fuglelydene!

Han innrømte at der var flere på den tiden som trodde på at der var fugl i bussen.

Det er jo litt gøy å høre for en bussjåfør som liker at der er litt moro på bussen.

– Man får ikke mer moro enn den man lager selv! – heter det.

Litt rart for alt man kan bli husket for.

Uansett så er det viktig for meg at alle trives når jeg kjører buss.

Derfor har vi nok litt mer show til tider når det er en ren skolebuss jeg kjører.

Så sparer vi litt på kruttet tilfelle om noen voksne skal til eller fra jobb eller skole – for det er viktig å ta hensyn.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Det er litt av en overskrift vil du kanskje mene, men det var litt heftig også det jeg skal fortelle deg i dag.

Her venter jeg på varer ved rutebilstasjonen i Arendal, i buss 55 til TBR.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg stod i Arendal og skulle laste bussen med varer som skulle innover til de indre bygder.

Da kom der ei dame bort til meg og som lurte på om jeg kunne låne henne hundre kroner.

Jeg svarte: – Dessverre, det kan du ikke!

Tror du hun gav seg?

Nei da, for da fikk jeg et nytt tilbud: – Kan jeg få låne femti kroner da, så skal du få se brystene mine!

Før jeg rakk å besvare hennes tilbud og forslag drog hun opp sin skjorte og der kom der frem to store hengende bryst til offentlig beskuelse.

Jeg og han som skulle sende varer med bussen ble stående helt å måpe.

– At det går an! – sier jeg.

Tenk at noen kan finne på noe slikt.

Dette her fortalte han med varene senere for sine kamerater i fotballklubben og de fikk seg en latter som jeg tror de husker enda.
Dagen derpå sa han at de lå under bordet og lo seg nesten skakke.

Du vet – vi trodde nesten ikke våre egne øyne.

Jeg kan love deg at skjorten hennes kom fort på plass og hun dro derfra uten noen gevinst for sin opptreden.

Du kan si at jeg hadde ikke lyst til å gi henne penger til mer å drikke på heller.

Etter oppførselen å bedømme hadde hun allerede mer enn nok drikke på innsiden.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Dette var nok en setning som flere kunne brukt.

To skolegutter satt å pratet seg imellom på vei hjem fra skolen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Der var kommet litt snø på Vegårshei 2. Januar 2024.

Som tidligere nevnt i tidligere blogginnlegg så er det en underholdning i seg selv – det å få høre de små prate.

Jeg kunne ikke unngå å blande meg inn i samtalen da den ene skolegutten sa: – Jeg takler ikke mange beskjeder!

– Liker du ikke å få flere oppdrag på en gang? – spurte jeg.

Han svarte: – Jeg klikker om jeg får mer enn en ting om gangen som jeg må gjøre!

– Hva om en av dine foreldre sier: – I kveld skal vi på kino og etterpå en tur på Mc Donald’s!

– Åhhh jo, slike beskjeder kan gå fint, for da må jeg ikke gjøre noe selv!

En må jo for så vidt det, men kino og Mc Donald’s er kanskje litt mer lystbetont og lettere å takle.

Han kunne tydeligvis takle mer en bare en ting om gangen.

Det virket som om han alt var på vei til sin bestilte Big Mac, Mc Flurry og en iskald milkshake med sjokoladesmak.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Det er veldig gøy å høre på de minste når de prater seg imellom.

De har så mange gode løsninger på alt – spesielt når utfordringer melder seg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Bilde ble tatt ved Tollboden i Risør den 3. Januar 2024. Vi fikk en del snø som du ser.

Noen har svar på hva som hjelper når man har feber, andre for vondt i halsen og når man virkelig føler seg uggen og skral.

Vi gutter har nok kanskje litt fort for å legge på litt også – enkelte gutter gjør seg i allefall ikke seg bedre enn det de er.

Uansett, så er det godt at der finnes hjelp og trøst å få når man ikke er god i kroppen.

Den ene gutten hadde en god resept for å bli fort frisk.

Her snakket han tydeligvis av lang erfaring tross sin korte alder.

Hans iver, engasjement og overbevisning var ikke til å ta feil av.

Gutten på bussen sa: – Det hjelper med brus og potetgull, da blir du fort frisk!

Det rådet vil jeg også teste ut neste gang jeg er litt uggen og skral i kroppen.

I følge han skulle det hjelpe godt og jeg tror han så gjerne.

Vi får se – kanskje hjelper det som forebygging også!

Det kan vel ikke skade å prøve, men da i små mengder.

Godt det er lørdag i skrivende stund, jeg føler meg helt frisk.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg gikk gjennom bussen og fant både adgangskort og nøkler tilhørende en av mine faste passasjerer.

Det var lett å se fordi der var bilde av et kjent ansikt på adgangskortet.

Denne personen ville sikkert like å få dette igjen og gjerne før helgen – det hadde jeg satt pris på om det hadde vært meg.

Jeg søkte på de plattformer jeg hadde tilgang på for å finne hennes telefonnummer, men det uten hell.

Da tok jeg å ringte hennes arbeidsplass og fikk de til å viderekoble meg direkte til henne.

Illustrasjonsbilde

Hun ble selvfølgelig overrasket over hvordan jeg hadde fått hennes telefonnummer.

Jeg tror hun hadde hemmelig nummer skjønner du – det hadde jeg også hatt med en slik stilling hun hadde.

Heldigvis ble hun glad for at jeg hadde en god forklaring på hvordan jeg fikk tak i henne.

Hun ble også glad for at jeg hadde tatt vare på disse nøklene og adgangskortet hennes.

Vi avtalte tid og sted for henting, men merkelig nok – hun stod der ikke.

Jeg ble stående der på endestasjonen i noen minutter i håp om at hun snart dukket opp, men det gjorde hun ikke.

Da tok jeg vare på dette i min pilotkoffert, så fikk jeg se om hun dukket opp i løpet av den kvelden.

– Om ikke fikk jeg levere det inn via internposten vår! – tenkte jeg.

Man skulle tro man stilte opp i god tid når man har en avtale og spesielt når en annen person prøver å hjelpe.

Ikke mange som vil ha slike ting på vidvanke skulle jeg tro.

I skrivende stund har hun fått sine nøkler og adgangskort tilbake.

Det ble levert personlig tilbake dagen etter da hun igjen tok bussen med meg.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto