Jeg hadde med meg en flott gutt som var veldig glad i sang og musikk.
Det hente jo rett som det var at han når han steg ombord i bussen så kalte han meg for “Jahn Teigen”.
– God morgen, Jahn Teigen! – kunne han til tider møte meg med.
Illustrasjonsbilde
Lurer på om det hadde med håret mitt å gjøre – ikke på grunn av lengden nødvendigvis, men fargen kanskje?
Sangstemmen kunne det ikke være på grunn av.
En dag da vi nærmet oss plassen til der han pleide å gå av – bussen var nesten tom, og i speilen kunne jeg se kun en passasjer utenom han som selv likte Jahn Teigen så godt.
Jeg regnet med at de to tålte litt fin musikk.
Da satte jeg på denne sangen som du selv kan høre her.
Trykk på linken som tar deg til YouTube:
Da sangen kom ut over høyttaleren skal jeg si deg at der var en som våknet.
Da snudde han seg brått, nesten som ifra en søvn – ja det så ut som han trodde selv at han drømte.
Bare på introen sa han: – Er Jahn Teigen ombord?
Dette var før Jahn gikk bort, et stort savn for mange.
Passasjeren ble så glad for å høre disse kjente tonene, du skulle sett – han sang av full hals når setningene begynte.
Denne passasjeren her klarte ikke å få med seg alle ordene som Jahn sang – det var tydelig, men ordet “optimist” kom alltid på rett plass og i rett tid i forhold til resten av setningene.
Man må kunne kalle dette hverdagsgleder?
Jeg tror han levde lenge på denne opplevelsen, for han smilte fra øre til øre i det han forlot bussen.
Det var et ansiktsuttrykk og et smil jeg aldri kommer til å glemme.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
