Hadde med ei dame som virkelig hadde sine utfordringer.
Det var såpass at jeg ble usikker på om jeg kunne skrive om det.
Hun hadde en datter som hadde hatt kreft, og selv hadde hun også opplevd kreft i sin kropp, men også hun var operert og var nå frisk.
Hun likte ikke å gå ute blant folk på lyse dagen, for da kunne folk se hennes skrukker og eventuelle skavanker.
Jeg fikk rett og slett ond av henne og for hennes dårlige syn på seg selv.
Bilde er fra en av vestlandsturene mine, her i Lærdals-tunnelen 20.September i 2006.
Bilde er et symbol her: – Der er lys i tunnelen i dobbel forstand!
Nå vil jeg ikke at du som leser skal tro at jeg tror at jeg er bedre enn noen andre.
Det er jeg så langt i fra, men jeg har hatt en utrolig god oppvekst, trygt og godt og var aldri i tvil på om jeg var elsket eller god nok i familien min.
Som jeg sa til denne dama på bussen: – Du er en viktig brikke som i et puslespill – der vi alle er avhengig av hverandre.
En knott som mangler gjør et fint bilde uferdig, det mangler noe vesentlig liksom og dette er samme hvor vakkert motivet skulle være.
Det virket som hun satte pris på å få høre de ordene.
Vi er alle gode nok, viktige nok, og det ville være en skam å si noen annet i respekt til vår Skaper.
Jeg tror det er viktig å være stolt av den man er, og jeg tror at ulikhetene våre oss mennesker imellom er det som gjør oss unike.
Tenk om alle skulle se like ut, ha samme jobb og interesse.
Jeg tror det fort kunne by på mye større problem.
Da hun gikk ut sa hun at datteren hadde sagt: – Mamma, du er flink til å gi andre gode råd i livet, du må snart leve etter dem selv!
Slik jeg fikk inntrykk av var det noenlunde samme råd jeg hadde gitt henne.
En fornøyelig samtale når man først får tilgang på en slik innvortes smerte.
Dette er jo kanskje et tips til deg som leser også.
Vær glad for den du er, og vær stolt av deg selv.
Du er også en viktig brikke, og du betyr enormt mye for de du har rundt deg.
Sett fokus på alt som gleder deg når du eventuelt merker at dagene kan være tunge – for det skjer oss alle i blant.
Så vil du fort merke at der finnes ting man kan være takknemlig for – alltid noe å være takknemlig for.
Kanskje du tenker: – Ingen bryr seg om meg, ingen kommer på besøk til meg – ingen ringer!
Da er det kanskje du som skal ta den første kontakten med å si: – Hei, hvordan har du det? – til en venn eller en nabo.
Invitere til en gåtur med en som du ikke har sett på en stund.
Vær kreativ, ta en telefon, inviter på en kopp kaffe.
Ha stor tro på deg selv.
Forskjell på å ha tro på seg selv, og det å være hoven, innbilsk og selvgod.
Husk: – Vi har bruk for hverandre, inklusiv deg og dine!
Som jeg sa til dama som var på bussen min: – Ingen kan gjøre dine oppgaver, være den du er – bedre enn deg selv!
– Der er lys i tunnelen!
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
