En dag kom der på bussen min en godt voksen mann.
Vi kom i prat og vi hadde begge mye til felles – turer og fin natur var noen av fellesinteressene vi hadde.
Da jeg fortalte om turen min til Brennabu leirskole på Vaset i Valdres ble han veldig med i samtalen.
Brennabu leiskole 07.September 2007.
Der hadde han vært lærer.
Hvor stor er oddsen for å treffe en tidligere lærer her i mitt område i sør? – og som har jobbet på en leirskole såpass langt borte – ca 40 mil en vei bort.
Den er liten, men han kunne navn på personer jeg forklarte og plutselig var vi litt kjente med hverandre.
Har også sett han flere ganger i ettertid i forbifarten, og vi begge hilser som om vi kjenner hverandre godt.
Jeg var der oppe for å hente to skoleklasser som hadde vært der en ukes tid.
Husker at der var utrolig fin natur der oppe og at elevene og lærere som fulgte med meg nedover igjen oppførte seg eksemplarisk.
Lærere forventer jeg det av, men at elvene var så eksemplariske var mer enn forventet.
Elever som skal sitte stille over en så lang strekning så kan man forvente litt forskjellige ønsker fra de.
VI har alle vært barn og i den alderen har ikke alle alltid den samme tålmodigheten.
Slik er det bare, men det gikk veldig fint.
Tar gjerne en slik tur igjen, for slike turer er fine avbrekk i hverdagen.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
