Da jeg kjørte på TIMEkspressen var det snakk om å kåre “Årets bussjåfør”.
To nye busser vi hadde. Bilde er tatt den 16.05.12 i Moland Park i Arendal.
Vi på ringene skulle kåre hverandre og finne frem til den som fortjente denne tittelen mest.
Men hvordan kan man vite det? – når vi alle kjører i hver vår buss!
Meningen var vel ikke at vi skulle ta fri fra jobb for å sitte på med hverandre!
Men jeg hadde et forslag i mine tanker om hvem jeg ville stemme på.
Denne kollegaen kjente jeg også privat og vet at han stilte og stiller ofte opp for de som ingenting har.
Han er der ofte for enkelte av de som tidligere var våre passasjerer, men som ikke kan ut å reise lengre.
Kurt Olsen heter han, og han var ofte å se på den institusjonen som min svigermor lå på før hun døde.
Der stelte han til for beboerne med blant annet litt bingo.
Han solgte lodder og pengene som kom inn gikk til innkjøp av premier, reker og ofte til litt grillmat.
Dette delte han gratis ut til de som kunne bli med – ofte for oss pårørende også.
Han samlet også inn gode bakevarer som var til overs fra bakeriet i distriktet og som han delte rundt på avdelingene – bare for å glede dem som bodde der.
En slik kollega burde absolutt nomineres.
Det ble gjort, og jeg tror flere av mine andre kolleger også nominerte han.
Jeg spurte min teamleder kort tid før avreise mot Oslo om Kurt Olsen var den utkåra fra vårt distrikt, og om han skulle bli med oss.
Da svarte min daværende teamleder: – Jeg kan ikke svare nå, men der er en grunn for at Kurt er blitt med!
Bilde er tatt den 18.04.09. Her ser du Kurt Olsen, meg og Tore Halvorsen på utsiden av Operahuset i Oslo.
Jeg følte meg litt stolt av å få være med på denne prosessen.
Vi hadde en koselig tur innover til Oslo.
Og vi var flere enn de du ser på bilde, men vi fire (fotografen også) var ute å tittet litt rundt om i byen.
Det ble en weekend for alle i TIMEkspress-konseptet, og det var snart på tide å avduke “Årets bussjåfør”
Inne i Oslo var vi samlet fra fjern og nær, bussjåfører fra hele landet.
Felles for oss var at alle kjørte for TIMEkspressen.
Det var tid for å presentere “Årets bussjåfør” og et annet navn ble lest opp.
Jeg ble litt skuffa for at ikke Kurt Olsen ble ropt opp, jeg må innrømme det.
Men der var vel en grunn for et en annen fikk et halvt poeng mer enn hva vi i sør mente.
Kanskje de andre var flere som stemte lokalt?
Da vi i sør var samlet for hjemtur tok jeg tak i min temaleder igjen for å høre om hva vi kunne gjøre med dette.
Jeg fikk da en gledelig nyhet.
Vi lokalt i Nettbuss Sør skulle ha en samling for alle i firmaet på det nye kulturhuset i Arendal.
Nå var det ikke bare oss på TIMEkspressen, men alle som kjørte for Nettbuss Sør.
Det ble nesten enda bedre, for der kjente alle hverandre, og det betyr jo litt.
Og da når gode ord skulle sies – ble Kurt Olsen ropt opp, og det som fortjent.
Kunne nesten ikke bli bedre, mye applaus.
Da fikk han blomster og gavekort, og endelig kunne han også få litt tilbake for sin innsats som medmenneske.
For den gleden Kurt viser for sine medmennesker er til etterfølgelse – han er et stort forbilde.
Og gjør han alt dette på fritiden – ja da var nok denne kåringen berettiget som “Årets bussjåfør” også.
Alle skulle hatt et slikt pågangsmot og humør – meg inkludert.
Bilde og innlegg er lagt ut med tillatelse.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto